TEST: Mac Pro – mest for de proffe

Til vanlige pc-oppgaver finnes det mer velegnede maskiner, er konklusjonen i den første testen av nye Mac Pro her i landet.

Innledningen høres kanskje litt negativ ut. Som om vi prøver å innsnevre bruksområdene for Mac Pro.

Det er ikke meningen. Har du råd til en Mac Pro til ordinære pc-oppgaver – tekstbehandling, regneark, presentasjoner, e-post, nettsurfing og hva vi ellers bruker pc-ene våre til i hverdagen – vil du bli godt fornøyd med en Mac Pro. Det er vi etter å ha prøvd den.

Men det blir litt som å kjøre til jobben i en Formel 1-racerbil. Eller kanskje heller en 18-hjuls lastebil som tidvis går i Formel 1-fart, men kanskje ikke akkurat der du forventer det.

Til tunge oppgaver

Mac Pro er eslet til andre oppgaver. Til tunge oppgaver. Og ikke minst til tunge oppgaver som skal gjøres raskt. De to standardkonfigurasjonen har prosessor med fire eller seks kjerner. Hvis du vil – og har råd – kan du bestille prosessoren med åtte kjerner. Eller tolv.

Og hvis du benytter programvare som greier å utnytte datakraften i alle disse kjernene, får du en veldig bra ytelse.

Det er mest synlig i rendring av komplekse videoeffekter, omkoding av HD- og 4K-video, bearbeiding av krevende filtereffekter i video- og bildebehandling og lignende.

Men samtidig viser konfigurasjonsvalgene hos Apple Store at selve prosessorhastigheten synker jo flere kjerner prosessoren er utstyrt med.

Den rimeligste firekjerners-prosessoren har en oppgitt klokkefrekvens på 3,7 gigahertz, mens hastigheten på åttekjerners-prosessoren som vi har testet, er redusert til 3 GHz og tolvkjerners-prosessoren til «bare» 2,7 GHz.

Alle prosessorene støtter riktignok Turbo Boost, som gir høyere klokkefrekvens under visse forutsetninger, og Mac Pro gjør dette bedre enn noen annen Mac. For eksempel hvis man har oppgaver som ikke klarer å utnytte flere kjerner, vil prosessoren kunne deaktivere noen av kjernene og bruke spillerommet man da får i forhold til strømforbruk og varmeutvikling til å øke hastigheten på de aktive kjernene.

Likevel kan den reduserte prosessorhastigheten jo flere kjerner prosessoren har, skape valgets kvaler for en del brukere, særlig dem som teller på knappene om de skal velge rimeligste Mac Pro og en kraftig konfigurert iMac. Det kommer vi tilbake til.

Når vi nevner dette allerede nå, før vi går i gang med å teste Mac Pro-en, er det ikke for å desavuere Mac Pro. Vi vil bare få frem et viktig poeng:

Mac Pro er en spesial-pc for spesielt tung og krevende pc-bruk som det er urettferdig å sammenligne med pc-er myntet på mer generelle oppgaver. Mac Pro er myntet på folk som sitter med tunge video- 3D- og bildebehandlingsoppgaver dagen – og kanskje også natten – lang.

Det nye konseptet

Så er vi gang med å se på hva som er forskjellene mellom gamle og nye Mac Pro, et produktnavn Apple har brukt siden 2006. Gamle «klassiske» Mac Pro hadde åtte vifter, noe Apple markedsførte for alt det var verdt i sin tid. Her skulle det aldri bli overoppheting, samtidig som det høye antallet vifter gjorde at ingen av dem måtte kjøres fort. Resultat: Støysvak maskin.

Nå brukes det samme argumentet om igjen, men denne gang blir det ekstremt lave lydnivået begrunnet med at maskinen bare har én stor vifte. Høres det ut som en selvmotsigelse?

Vel, forgjengeren var utformet som en tradisjonell stasjonær pc eller arbeidsstasjon, med en masse komponenter innvendig som trengte kjøling. Nye Mac Pro har få komponenter og trenger derfor ikke så mye kjøling. I tillegg er designen frigjort fra tradisjonell pc-tenkning — rart at Apple brukte så lang tid på dét, egentlig. Hele maskinen er bygd nærmest som en skorsteinspipe der luften trekkes inn i bunnen, varmes opp og stiger oppover, slik vi lærte i fysikktimen at oppvarmet luft gjør. Til slutt hjelpes luften ut på toppen av én enkelt langsomtgående vifte.

Resultatet er blitt en pc som er så lydsvak at du godt kan sitte med mikrofon og lese inn kommentarene der du sitter og redigerer videoen, uten frykt for at opptaket vil bli forstyrret av viftesus.

Før vi forlater dette med vifter helt, kan vi ta med at Apple faktisk fikk forbud mot å selge den forrige Mac Pro-modellen i Europa på slutten av dens levetid. Et nytt EU-direktiv klassifiserte maskinen som risikabel, blant annet fordi brukerne kunne skade seg på noen av viftene.

Nå er jo denne problemstillingen en saga blott. Navnet er omtrent det eneste som er igjen av den gamle klassikeren. Nye Mac Pro skiller seg fra det meste som har vært på markedet tidligere. Det nærmeste vi kommer er Power Mac G4 Cube fra 2000, som står høyt oppe på listen over Apple-produkter som er blitt en flopp – en liste som ikke er så lang. Vi tror ikke Mac Pro havner på denne listen.

Sentralt: Thundrebolt 2

De fleste har vel fått med seg det det nye Mac Pro-konseptet nå, med den lille runde sylinderen og ingen interne tilbehørskortplasser.

Tilkoblingspanelet på baksiden rommer fire USB 3.0-porter, seks Thunderbolt 2-porter fordelt med to på hver av tre uavhengige kontrollere, to Gigabit Ethernet-porter for kablet nettverk, en HDMI 1.4-port, samt kontakter for mikrofon/høyttaler og hodetelefon.

Til hver av de seks Thunderbolt 2-portene kan man koble opptil seks tilbehørsenheter i kjede, altså hele 36 «dingser», og til den profesjonelle film- og videobransjen er det begynte å løsne i tilgangen på Thunderbolt-tilbehør, etter en litt langsom start.

Maskinen har for øvrig wlan-støtte (802.11ac), Bluetooth 4.0 og innebygd høyttaler (med moderat lydstyrke og -kvalitet).

En ulempe med at alt tilbehør monteres utenpå, er at det kan bli rotete på skrivebordet. Vi merket tilløp til det selv om vi hadde svært lite Thunderbolt-tilbehør tilgjengelig.

På den andre siden gir det også muligheter for ryddig oppsett ved at tilbehør kan gjemmes langt unna. Under presentasjonen av Mac Pro for nordiske journalister i London nylig skildret Apple-folkene et oppsett i store filmproduksjonsmiljøer der man via Thunderbolt 2-fiberkabler har tilgang til store diskbanker inne på «lagringsrom» som kan ligge opptil 30 meter fra Mac Pro-en.

Thunderbolt 2 greier opptil 20 gigabit i sekundet og er ypperlig for tilkobling til delt SAN- og NAS-lagring i en arbeidsgruppe.

Løsningen gjør det også mulig at flere brukere kan dele på bruken av kostbart tilbehør.

Hovedkortet i maskinen er i praksis tre kretskort satt sammen som den indre «pipen» i konstruksjonen og som dermed også utgjør en del av kjølesystemet. Xeon-prosessoren og de to grafikkortene er blant elementene som er festet på disse trekant-veggene, og brukeren har tilgang til minnemoduler, SSD og grafikkprosessorer når det ytre runde dekselet er tatt av.

Og for å gjøre dét er det bare å dra en glidebryter litt til siden og løfte opp hele dekselet. Hver gang jeg satte det på igjen, grep jeg meg selv i være redd for at hele innmaten skulle gli ut. Men låsemekanismen er forhåpentlig mer solid enn den ser ut for.

Maskinen genererer beskjedent med varme sammenlignet med en del andre Mac-er. På min 2009-iMac er det nesten så jeg brenner fingrene når jeg berører toppen av maskinen, men Mac Pro er stort sett bare litt lunken på toppen.

Den beskjedne størrelsen gjør at man lett får plass til maskinen i en liten ryggsekk. Dét gikk i hvert fall ikke an med gamle Mac Pro.

Hva med 4K-skjermer?

Når Apple-folk snakker om nye Mac Pro, snakker de også gjerne om 4K, det vil si skjermvisning med over åtte megapikslers oppløsning, fire ganger så mye som HD. At 4K på sett og vis er like rundt hjørnet, tror jeg de har noenlunde rett i, med noen forbehold.

Teknologien er der på videokamera-siden, er godt på vei inn i kinoene og har så smått begynt å komme på pc-skjermer. Derimot ligger den foreløpig langt unna tv-skjermen. Kringkasting av 4K-materiale stiller for store krav til båndbredden til at tv-kanalene vil satse på 4K-programmer i dag. En av de beste kildene for 4K-materiale i øyeblikket er faktisk YouTube.

I forbindelse med testingen av Mac Pro fikk vi tilsendt en 4K-skjerm fra Dell, en Dell UltraSharp 32 Ultra HD UP3214Q med oppløsning på 3840 x 2160 punkter.

Vi prøvde den med 4K-videomateriale som Apple stilte til rådighet for testen, og vi opplevde en fantastisk flott bildegjengivelse i Apples profesjonelle videoredigeringsprogram Final Cut Pro X. I hvert fall på opptak med lite bevegelse i.

Video med mye bevegelse i, for eksempel panorering, viser imidlertid at Apples grafikkdrivere i skrivende stund ikke synes å være fullt oppdatert til dette formålet, i hvert fall ikke mot Dell-skjermen. Vi fikk en oppfriskningsfrekvens på bare 30 Hz og trengte det dobbelte.

I nettfora ser vi at det er mye frustrasjon ute og går blant dem som prøver seg på 4K-skjermer, ikke bare på Mac. Vi gjorde litt redigering i 4K-materialet for å sjekke rendringstider og slikt, og ble imponert, men 4K-jobbing ut over dette fant vi det best å vente med til systemene snakker litt bedre med hverandre.

Det kan være betegnende for situasjonen at Apple ikke selv har lansert noen 4K-skjerm ennå — i deres nettbutikk kan man i stedet få kjøpt 4K-skjerm fra Sharp.

Vi kommer tilbake med en separat omtale av Dell-skjermen kjørt med grafikkort og driver som gir full 60 Hz-oppfrisking.

Imponerende 4K og HD-redigering

Vi jobbet litt med 4K-materialet med Apples vanlige 27-tommers Thunderbolt-skjerm også, og det opplevde vi omtrent som å jobbe med ordinært HD-materiale på en kraftig iMac. Imponerende. For eksempel la vi på over ti tunge videoeffekter på et klipp med avskrudd bakgrunnsrendring. Ikke en eneste gang hikket maskinen ved avspilling.

En proff redigerer kan glede seg over at maskinen skal klare å kjøre opptil tre 4K-skjermer – med riktig skjerm og driver, naturligvis. Ifølge Apple skal maskinen kunne kjøre åtte bilde-i-bilde-strømmer med 4K-video samtidig.

Vi har ikke prøvd det selv, men under pressedemonstrasjonen i London fikk vi se toppkjøring på ski filmet med 16 samtidige kameravinkler, vist i Final Cut Pro X-rigget på den ene av de to Sharp 4K-skjermene og i full skjermstørrelse på den andre.

Vel hjemme igjen og med testmaskinen installert jobbet vi med vanlig HD-materiale og la på en videoeffekt over 7-8 klipp. Rendringstiden ble cirka 10 sekunder på Mac Pro, mot over 50 sekunder på vår 2009-iMac.

Premiere-erfaringer

Vi har naturligvis også brukt Adobe Premiere Pro CC under testingen — med veldig godt resultat. For noen år siden lanserte Adobe det de kalte «Mercury Playback Engine», som ble kraftig forbedret i CS6-versjonen og enda mer i Creative Cloud-utgaven.

Mercury Playback Engine er en 64-bit programvareløsning som sikrer optimal anvendelse av systemressursene i en pc eller Mac, blant annet med optimal tilgang til minnet i maskinen kombinert med prosessoroptimalisering og utnyttelse av grafikkprosessoren(e). AMD FirePro-grafikkprosessorene i Mac Pro står på Adobes liste over kort som nå støttes av Mercury Engine-løsningen.

Vi sjekket det ut på en liten videosnutt tatt opp med håndholdt videokamera og en kraftig bevegelse midtveis i opptaket. På Mac Pro kunne vi legge på Adobes Warp Stabilizer-effekt og se resultatet i sanntid. Ingen forsinkelse overhodet. På vår 2009-iMac ble det først et halvt minutts venting på at maskinen analyserte opptaket og deretter ti sekunder med utføring av stabiliseringseffekten. Bare ett av utallige eksempler vi fikk på hvor mye mer effektiv Mac Pro-en er på videoredigering.

Slått av iMac i hverdagsfunksjoner

I tradisjonelle ytelsesmålinger oppviser Mac Pro litt varierte resultater. I Speedmark-testen var vår testkonfigurasjon bare åtte prosent raskere enn en 2013-iMac med 3,5 GHz firekjernet Core i7-prosessor, 3 TB Fusion Drive, 8 GB minne og Nvidia GeForce GTX 780M-grafikkprosessor.

iMac-en slo Mac Pro i vanlige filkopieringsoppgaver og lignende i Finder-testen og i testene basert på iMovie, iTunes, Aperture, Parallels og Cinebench OpenGL. Men Mac Pro gjorde det langt bedre enn iMac-en i tester basert på Final Cut Pro X, iPhoto, Handbreak, Photoshop, Mathematica og flere grafikkytelsesmålinger.

Mac Pro er altså særlig sterk på alle operasjoner der den kan utnytte fordelen med mange prosessorkjerner og der en del av prosesseringen dyttes over til grafikkprosessorene.

Dessverre fikk vi ikke anledning til direkte sammenligning mellom rimeligste Mac Pro, med 3,7 GHz Intel Xeon E5-prosessor, og en kraftig konfigurert iMac, med 3,5 GHz Intel Core i7-prossoren. Disse to er nok de tetteste konkurrentene for dem som har valgets kvaler. Maskinen vi fikk tilsendt til test, var en mye kraftigere Mac Pro, med åtte prosessorkjerner og prosessorhastighet på 3 GHz.

Konklusjon

Nye Mac Pro blir neppe noen volumselger. Den er tvers igjennom designet og bygd for en nisje med svært kravstore og profesjonelle brukere først og fremst innen film og animasjon, foto, video, lyd og musikk samt reklame og annen kreativ virksomhet.

Til gjengjeld får de rette brukerne en fremragende pc. Selv om mange tester nå avslører at dette ikke er noen superrask allround-pc, mener jeg at testere som bare sjekker disk- og prosessorytelse med ordinære benchmark-programmer, ikke forteller den hele og fulle sannheten om nye Mac Pro. Å teste maskinen uten å la den få bryne seg på programmer som Apple Final Cut Pro X, Apple Aperture, Adobe Photoshop og Adobe Premiere Pro, er som å teste en Formel 1-bil på E6 uten å ville bryte fartsgrensen.

Synes du maskinen er dyr? Vel, du kan konfigurere deg mye lengre oppover skalaen enn vår testmaskin. Velger du kraftigste og raskeste valg på alle punkter og legger på en Sharp 32-tommers 4K-skjerm (en del brukere i denne klassen kjøper gjerne to) samt mus og tastatur, blir sluttprisen formidable 118.000 kroner. Du må ikke dokumentere at du har en høy stilling i filmbransjen eller nettopp har vunnet i Lotto for å få kjøpt en, men for din egen del er det sikkert en fordel om ett av disse to punktene stemmer.

Personlig ville jeg trolig ha valgt den rimeligste modellen, for jeg driver ikke med video- og bilderedigering hele dagen, bare innimellom, og firekjerners-prosessoren ville mer enn nok ha dekket mine behov på dette feltet, i tillegg til at den modellen har den raskeste prosessoren for resten av dagens oppgaver. Men det kan vel hende at en godt konfigurert iMac eller MacBook Pro kunne ha vært et mer fornuftig valg for en del brukere.

For dem som er tungt plassert i den riktige målgruppen, anbefaler vi derimot gjerne Mac Pro.