Fra Ask til ilden

FREDRIKSTAD: Det blåser kaldt langs Vesterelva. Ole Jørgen Fredriksen knyter skjerfet tettere rundt halsen. Vi spør om han har lyst til å gå over broen til Kråkerøy for å se på de gamle lokalene til Ask, hvor det nå arbeider en håndfull mennesker fra Infocus.

Vi trenger noen bilder til saken og tenkte at det kunne blitt bra med ham foran de store lokalene som har huset bedriften som har gjort ham rik, som han grunnla og var administrerende direktør for.

-- Nei, det har jeg egentlig ikke lyst til.

Han trekker litt på det. Vi ser at han føler seg litt ukomfortabel.

-- Jeg har vel egentlig hatt min tid der. Det er et ferdig kapittel for meg, sier han og er fast bestemt på at han ikke vil over broen igjen.

Der Glommas utløp deler seg, renner det vestre løpet gjennom Fredrikstad og skiller byens sentrum fra Kråkerøy. Der ligger de gamle lokalene til Ask Proxima. Det var en gang et norsk industrieventyr. Nå krangler lokalpolitikerne om det skal bygges leiligheter der. Slik var det ikke før.

Men først må de resterende som jobber for Infocus ut.

-- Det er bare et spørsmål om tid, sukker Fredriksen.

I løpet av fire år har 380 personer i det som var en vellykket industribedrift fått sparken.

Rik til slutt

Egentlig begynner historien i 1984. Den starter ikke i en kjeller eller i en garasje. Den starter i Drammen med et møte mellom Per Bugge Asperheim, Hroar Hansen og Ole Jørgen Fredriksen. Der bestemmer de seg for å lage en skjerm som du legger på overheaden for å projektere digitale bilder på en vegg. Først i 1989 så første overheadskjerm dagens lys. Det er dette som senere ble utviklet til det populære fremvisningsverktøyet projektor, fast følgesvenn på mange møterom og hjemme i stuene til de filmelskende.

I siste halvdel av 1980-tallet vokste det opp et nytt teknologimiljø i Norge. Hroar Hansen og Harald Ellefsen brukte Dynos patenterte mikrokuler (Dynaheads) for å skape LCD-skjermer.

På denne tiden var aksjekursene stigende og interessen for høyteknologi stor. Selskapet Norsk LCD skulle være grunnsteinen i det norske LCD-eventyret. Ole Jørgen Fredriksen hadde mye kontakt med selskapet og det var meningen at de skulle forsyne ASK med LCD-skjermer, men samarbeidet strandet. Norsk LCD gikk konkurs i 1989 og på denne tiden snudde den økonomiske oppgangen i Norge til nedgang.

ASK var på jakt etter nye investorer og fikk Tandberg Data inn på eiersiden i 1989. Tandberg overtok to tredeler av selskapet for to millioner kroner. I 1990 gikk Ask med underskudd, men de kunne vise til overskudd fra 1991.

Først i 1992 kom det første gjennomlysbare LCD-panelet fra ASK. De neste årene er preget av tung forskning og nye produkter som ble tatt meget godt imot av markedet.

I 1996 gikk det fusjonerte Ask Proxima på Børs. Det ble starten på en økonomisk gledelig historie for Fredriksen. Og alle andre som kjøpte aksjer. I årene 1996, 1998 og 2000 solgte han seg ned i selskapet han hadde eid alene * og som hadde vært nær å gjøre ham konkurs.

Da selskapet gikk på børs i 1996 ble det verdsatt til 3,5 milliarder kroner. I 2001 satte markedet en verdi på det nye selskapet på nærmere 20 milliarder kroner.

--Jeg vet jo at dere kan sjekke dette opp, men jeg har vel tjent 100 millioner kroner på aksjesalg, sier han og forteller om de store oppslagene som fulgte i lokalpressen. Ordene som gikk igjen var «kjempelønn» og «millioner».

--Gang på gang ringte jeg journalisten og spurte om han visste forskjellen på utbytte og lønn. Men samme historie gjentok seg. Til slutt gadd jeg ikke mer. Som gründer er du i krig med alle * også pressen, sier han uten å være bitter.

The killer

Mens Jørgensen førte sin egen lille krig hjemme, ble han utsatt for en skikkelig amerikansk soldat og tøff militær taktikk på børsen i 2000 Da bestemte nemlig lederen av amerikanske Infocus på at de skulle ta over Ask Proxima. De var arge konkurrenter. Toppsjefen der het John V. Harker og han hadde sin egen måte å gjøre ting på. Han var nemlig jagerflyger og arbeidet under mottoet «take no prisoners».

--Han var jo helt gal. I hans verden handlet det bare om å drepe eller bli drept. Med en handlingsplan som gikk ut på at vi skulle kjøpes opp og legges ned. Men det skjønte vi for sent, sier Fredriksen.

Han forteller om hvordan de to selskapene la felles planer om hvordan de to skulle fusjonere. Begge selskapene skulle fortsette å eksistere og få felles ledelse. Blant annet var det avtalt at en av toppsjefene i Ask Proxima skulle bli den nye toppsjefen. Han flyttet til San Diego og var klar til å tiltre stillingen.

--Men så fikk han masse beskyldninger om inkompetanse og at han ikke var i stand til å lede den nye bedriften. Vi snakker her om en mann som har jobbet som europasjef for Ask Proxima og vært høyt oppe i IBM.

Dette var 1. april 2001. Det var da vi skjønte hva «The Killer» hadde i tankene. Han ville bare kvitte seg med en konkurrent, forteller Fredriksen.

I grunnen ble de litt overrasket ettersom det i amerikansk forretningskultur ligger tung prestisje i nettopp det å holde avtaler. Men dette så ikke ut til å plage jagerflygeren.

Flyttet ut

Dermed nærmer vi oss slutten på dette industrieventyret. Etter Infocus' oppkjøp av Fredrikstad-bedriften har det gått slag i slag. Først ble produksjonen av projektorene flyttet til Malaysia. Nå er siste rest av produksjonen og all utvikling flyttet til Kina. Julehilsenen fra ledelsen var at 50 av de 80 ansatte på Kråkerøy mister jobben.

--Det er bare et spørsmål om tid før også de jobbene forsvinner, gjentar Fredriksen.

Med en jagerflyger som toppsjef og som hadde flertall i styret var det lite Fredriksen følte han kunne gjøre for å forhindre nedleggelsen.

--Jeg valgte å trekke meg ut. Jeg hadde ikke noe valg. Jeg ble sett på som den vanskelige. Når man ikke har flertall i styret er det ikke noe man kan gjøre, sier han.

Han trakk seg ut av bedriften i 2002.

--Jeg begynner nok ikke på noe sånt igjen. Du jobber hele tiden til alle døgnets tider og sliter deg ut, sier han.

Miljøet fortsetter

Det ble for dyrt å satse på volumproduksjon av projektorer i Fredrikstad. Likevel fortsetter teknologimiljøet videre i plankebyen. Der har selskapet Projection Design fortsatt med det som Infocus legger ned. * Vi har en annen strategi. Vi er ikke i markedet med høye volumer og sterkt prispress. Våre produkter har høyere ytelse, forteller Rolf Gjelsvik, ansvarlig for utvikling av elektronikk og programvare i Fredrikstads nye teknologibedrift.

Han og de andre gründerne har selv jobbet i de gamle lokalene til Ask Proxima. Nå har de valgt blant annet å produsere elektronikk selv. De har i dag 50 ansatte.

--Vårt mål er at vi fortsatt skal være en leverandør av høyverdi-produkter og at vi fortsatt skal lage og levere fra Fredrikstad, sier Gjelsvik.

Suksess eller fiasko? I seg selv er det ingen katastrofe eller fiasko om en bedrift blir solgt ut av landet, mener Fredriksen. Men de virkelige suksessene skjer når både de industrielle og de finansielle motivene går i samme retning.

--I vårt tilfelle ble det jo kommunisert fra Infocus at dette var industrielt riktig og at de to bedriftene sammen ville gjøre det bedre. Men slagplanen var jo å legge oss ned. Noe de også gjør. Jeg har ikke noen flere tanker om det, sier han.

Fødselshjelper. Økonom og Fredrikstad-mann Ole Jørgen Fredriksen er i dag investor og styrearbeider på heltid. Han er styreformann i Q-Free og har styreverv i børsnoterte selskaper som EDB Business Partner, Catch Communications og Software Innovation.

Mye av pengene Fredriksen har tjent på sin projektorvirksomhet har han investert i amerikanske tele- og it-selskaper. Årsaken til at pengene forsvant til USA er, ifølge ham selv, at han bygget opp det han kaller et svært spennende nettverk i San Diego-området i den tiden han arbeidet der.

Ole Jørgen Fredriksen tviler på at han igjen vil ta på seg gründerhatten, men håper å få avkastning på sine amerikanske investeringer i løpet av ti til femten år.