TEST: Steelseries 5Hv3 - Grei lyd til grei pris
Steelseries 5H er her i tredje utgave, uten at det har skjedd de store endringene i løpet av årene.
Da danske Steelseries ble startet opp tidlig i 2001, var de en av de tidlige produsentene av mer avanserte musematter enn de blå stoffmattene som var normen den gangen. Vi har fortsatt et par av selskapets tidligere aluminiumsmatter liggende, og de er fortsatt fine som den dagen de ble kjøpt.
Siden den gang har Steelseries, i likhet med flere andre spillutstyrsprodusenter, utvidet produktporteføljen betraktelig. I dag leverer selskapet tastaturer, mus, hodesett, musematter og ymse annet spilltilbehør til både pc og konsoll - og for så vidt også til mobil.
På en måte er det å teste Steelseries 5Hv3, som vi tar en titt på denne gangen, litt som å gå tilbake til starten. Det første Steelseries 5H ble sluppet i 2005, og var selskapets første spillhodesett. Det har egentlig ikke skjedd all verdens siden den gang, men noen små endringer har det for så vidt kommet til.
Designmessig er 5Hv3 nær identisk med den tidligere versjonen, men innsiden av klokkene og sømmen i putene er denne gangen i en stilig oransj - akkurat som da vi testet 9H tidligere i år. Designen er relativt nøytral, men føles kanskje litt preget av alderen til 5H-serien. Vi liker at det fortsatt er relativt enkelt å plukke hodesettet fra hverandre, noe som gjør det litt enklere å frakte det med seg.
God komfort
Steelseries 5Hv3 er utstyrt med relativt behagelige klokker av typen som legger seg rundt ørene dine. Hodesettet er akkurat passe stramt, slik at i alle fall vi ikke hadde problemer med å ha 5Hv3 plassert på skallen i flere timer av gangen. Putene på klokkene er kledd i kunstskinn, og det var ikke fritt for at det tidvis ble en liten anelse klamt rundt ørene. Tidligere versjoner har vært å få med stoffkledde puter, noe som sperrer ute litt mindre støy, men som samtidig er langt mer behagelig.
I likhet med de fleste hodesettene fra Steelseries, har også 5Hv3 en smart løsning for å skjule mikrofonen. Ved behov kan du enkelt og greit trekke mikrofonen ut fra venstre klokke. Denne er plassert på en meget tøyelig og justerbar arm, og kan lett skyves tilbake når den ikke er i bruk. Smart.
Siden sist vi testet Steelseries 5H v2, for over syv år siden, er blant ledningssystem endret. Ledningen sitter fortsatt fast i selve hodesettet, og har en volumkontroller og mikrofondemper, men har også fått et par nye tilkoblinger i motsatt ende.
Mens ledningen tidligere endte i en dobbel minijack, kan du med 5Hv3 velge om du vil ha dobbel minijack eller en enkelt tre-pols minijack, av typen som gir både lyd og mikrofon på nettbrett og mobiltelefoner. Dette er løst ved å bruke samme type microUSB-kobling som på 7H og 9H, en type tilkobling vi fra tidligere har litt blandede erfaringer med når det gjelder hodesett fra Steelseries.
Det er altså ting vi setter pris på at Steelseries ikke har endret. Så er det så klart ting vi gjerne hadde sett at fikk en liten oppgradering. Steelseries 5Hv3 største problem er for så vidt kanskje ikke at det ikke har blitt stort endret på ni år, men heller at resten av spillydverdenen har endret seg en del.
Litt utdatert
Da Steelseries 5H dukket opp i butikkene var konkurransen en helt annen enn den er i dag, med spillhodesett fra både nye og etablerte produsenter, og fra selskapet med alt fra 70 til to års erfaring med lydprodukter. Det merkes litt ved at lyden nok ikke er fullt så avansert som vi etter hver har blitt vant med. Det som for ni år siden fremsto som fin-fin lyd, blir i dag mer gjennomsnittlig.
Det er tydelig at Steelseries 5Hv3 er giret inn mot gamere og spillbruk. Til den slags, litt avhengig av spillsjanger, fungerer 5Hv3 for det meste veldig fint. Med en passe kraftig bass og en relativt sylskarp diskant får du hentet ut mye nyttig lydinformasjon om hva som skjer rundt deg. Samtidig gjør det ikke direkte undere for innlevelsen, som med 5Hv3 ikke er på nivå med virkelig gode spillhodesett.
Om 5Hv3 fungerer fint til spill, fungerer det ikke fullt så overbevisende til musikk. Som med en del andre typiske spillhodesett er lydkvaliteten til musikk litt så som så. Noe av problemet er den relativt skarpe og overdrevne diskanten. Samtidig er bassen litt i daffeste laget, om enn relativt kontant og presis.
Det største problemet er kanskje fraværet av et balansert lydbilde mellom disse to ytterpunktene. Og det er nettopp her, i mellomtonepartiet, at det meste av musikken befinner seg. Det er her detaljene i vokal og instrumenter skal skinne. Med Steelseries 5Hv3 drukner denne lydinformasjonen litt for mye.
For all del, det er ikke like "ille" som det var med Sound Blaster Tactic3D Fury, som vi nettopp testet. Likevel er det ikke til å komme utenom at Steelseries 5Hv3 kunne hatt godt av at selskapet gjorde en jobb med å balansere lyden litt mer. Det er tross alt slik at de fleste gjør mer enn bare å spille på pc-en. Sett opp mot prisen er likevel Steelseries 5Hv3 et av de bedre valgene du kan gjøre.
Konklusjon
Om noe kan sies å være en gammel traver når det gjelder spillutstyr, må vel Steelseries 5H være en selvskreven kandidat. Selv om det nå er snakk om en ny generasjon 5H, er det utviltsomt et 5H-hodesett det her er snakk om.
Designen og de fiffige løsningene er de samme som de har vært i ni år. Vi liker fortsatt at vi enkelt kan plukke hodesettet fra hverandre i deler og frakte det med oss, og vi liker den gode komforten. Kunstskinnputene kan bli noe klamme, men ikke så ille at det blir et problem.
Med komfort i boks, er det lyden som gjenstår. Til spillbruk gjør Steelseries 5Hv3 en jevnt over god jobb, mens det kommer litt til kort når det gjelder musikk. Sett opp mot prisen på rundt 600 kroner, er det imidlertid ikke ille. Samtidig skal det ikke mange kronene til for å få noe enda litt bedre, som for eksempel Qpad QH-85 eller QH-90, som koster rundt 800 kroner.