Informasjonsteknologi er det studieområdet som øker mest

Tallene fra Samordna opptak er klare: Totalt har 99.319 søkere fått tilbud om en studieplass, det er over 1000 flere enn i fjor. 

Informasjonsteknologi (ikt) er det studieområdet som øker mest, og kvinneandelen fortsetter å stige. Det er en økning i antall tilbud innen ikt-fag på 9,3 prosent sammenlignet med i 2018. Kvinneandelen har økt fra 26,8 prosent til 28,8 prosent.

– Vi står foran store utfordringer i fremtiden, både når det gjelder klima, miljø og helse. På alle disse områdene vil smart bruk av teknologi kunne spille en avgjørende rolle. Det er derfor veldig bra at mange søker seg til IKT-utdanninger. Jeg er også veldig glad for at kvinneandelen fortsetter å øke, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V), i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

Ikke bare fryd

På andre teknologiske utdanninger er det imidlertid samlet sett en nedgang på 4,4 prosent i antall studietilbud. Innen realfaglige studier er det også en nedgang i antall studietilbud på nær 7 prosent.

– Regjeringen har satt i gang en rekke tiltak for å løfte realfagene i barnehage og grunnskole gjennom realfagsstrategien "Tett på realfag". Disse tallene viser at vi fortsatt har en vei å gå når det gjelder satsingen på realfag og teknologi i høyere utdanning. Vi må vise at det ligger mange muligheter her for dem som vil være med på å skape et grønnere og mer bærekraftig samfunn. Skal vi løse klimakrisen må vi utdanne flere realister, teknologer og ingeniører i årene som kommer, sier Nybø.

Ikke bra nok

– En positiv utvikling, men fortsatt er det mye som må gjøres, sier leder for Nito Studentene, Ole Marius Svendsen.

På andre teknologiske utdanninger er det samlet sett en nedgang på 4,4 prosent i antall studietilbud. 

Svendsen mener det er viktig at Norge nå satser på å utdanne flere ikt-ingeniører. Tidligere denne måneden kunne NRK melde om at produsenten bak to insulinpumper fryktet hackerangrep. Svendsen mener at dette er enda et eksempel på at vi er sårbare når det kommer til ikt-sikkerhet.

Svendsen peker også på at framtiden blir mer autonom, og at kunstig intelligens kommer til å bli en “game changer” for arbeidslivet. Derfor er det veldig viktig at Norge satser på å utdannende flere ikt-ingeniører med framtidsrettet kompetanse.

– Det er disse ingeniørene som skal lede oss i framtiden, sier han i en mail til Computerworld. 

Svendsen forteller at statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Rebekka Borsch (V), mener at det er universitetene og høgskolene som har ansvaret for å legge til rette for god kvalitet på ingeniørutdanningene. Det er NITO Studentene uenige i:

– Når utdanningene er underfinansierte går dette på bekostning av handlingsrommet til å satse, mener han.

Nito skal ha gjennomført en studentundersøkelse som viser at kun 1 av 5 har mulighet til å få praksis i løpet av studietiden.

– Det mener vi går ut over kvaliteten på studiene, fordi signalene fra arbeidslivet viser at behovet for gode kommunikasjon- og samarbeidsevner er viktig. Når det gjelder studenter med bachelorgrad, teller relevant praksis mer enn gode karakterer ved nyansettelser. Men praksis koster penger. 

Svendsen mener at dette er vanskelig å få det til når ingeniør- og teknologirelaterte studier er underfinansierte.

– Vi ønsker at kvaliteten på våre utdanninger skal bli bedre, slik at enda flere søker seg til disse studiene. Gjennom bedre finansiering kan studiestedene gjøre seg mer attraktive. Som blant annet gjennom et godt rykte om god oppfølging av studenter, gode fasiliteter og muligheter for praksis under studietiden, mener Svendsen.