Kundejegeren

– Hei, ja. Vi ses etterpå. Hyggelig, ja. Jeg skal signere de diplomene snart. Heisann. Her er en av våre viktigste ansatte. Hun er alltid positiv og spør hvordan det står til. Jaja. Kommer straks. To minutter.

Resepsjonsområdet på SAS-hotellet ved Holbergs plass vrimler av folk. Eller brukere som det heter. Tre hundre er samlet til Software Innovations årlige brukerforum i bankettsalen. Det er kjentfolk i alle retninger, og Torstein Harildstad nikker og smiler om kapp med spørsmålene. Målt etter hvor mange som kommer innom bordet, er både Harildstad og Software Innovation i vinden. Tidligere på dagen holdt han en tale som staket ut kursen for Software Innovation. Den store visjonen.

– Vi har tre hundre kunder og brukere på Doculive og 360, så her er det brukere fra offentlig og privat sektor. Det var viktig å si noe om vår visjon. Hvor vi er på vei.

– Hva snakket du om i talen?

– Jeg fokuserte på hvordan vi skal gå fra å være en vanlig leverandør til å bli en leverandør for fremtiden. Vi skal være et selskap som setter kunden i fokus.

Det er fristende å spørre: Finnes det et eneste salgsselskap som ikke setter kunden i fokus? Finnes det en eneste leder der ute som innrømmer at de gir blanke i brukerne? Kundefokus er noe alle ledere briljer med i festtalene.

– For oss er det mer enn prat. Vi endrer hele prosessen for programutvikling. Vi skal bygge produktene rundt kundene, i tett dialog med brukerne. Jeg synes det er merkelig at ikke flere programvareselskaper i det profesjonelle markedet gjør det samme.

– Er ikke dette noe alle gjør?

– Vi som leverer programvare i det profesjonelle markedet ligger forferdelig langt bak de private. Det tar vi nå konsekvensen av, og vi er avhengige av at brukerne er med oss for å nå målet. Når leste du sist bruksanvisningen til Facebook? Programvare skal virke og det skal være intuitivt. Her har vi en vei å gå.

Hvorfor ble det et slik skille mellom privat og proff? Som forbrukere shopper vi apper som merkeklær. På jobb bøyer vi hodene over grå ERP- og CRM-løsninger, og drar informasjonen gledesløst ut og inn av databaser. Kanskje var det mobilbransjen som staket ut kursen. Først trodde man mobiltelefonene var for alvorlige menn i dress, men bransjen oppdaget at pengene lå i ringetoner og bilder. Kidsa tok over. Etterpå har leverandørene jaktet på 19-åringene, og forbrukerapplikasjoner har ledet an, slik som med sosiale medier og cloud computing. Proffløsningene har diltet litt motvillig etter.

– Det hele koker ned til forretningsmodell. Leverandører av gratis programvare tjener ikke penger uten brukere som eksponeres for annonser. Da må programvaren være enkelt, nyttig og fristende. Skal jeg være dønn ærlig er det svært mange brukere i bedrifter som synes programvare er noe herk. Med en tilsvarende modell som i forbrukermarkedet er det mye software som rett og slett ikke ville blitt brukt. Vi måtte tenke nytt.

Software Innovation har fått hjelp av en visjonær amerikaner. Han har rørt i materien i halvannet år. I dag har Torstein Harildstad tatt visjonene videre til brukerne i bankettsalen på SAS-hotellet, og brukerne ser rimelig fornøyde ut der de strømmer ut med hvite kopper med svart kaffe.

– Vi har et stort mulighetsrom. Nettskyen gjør at brukerne i større grad kan være med på innovasjon. At en tjeneste som Altinn nå åpnes mot leverandører som oss, vil gi en lang rekke avanserte tjenester fremover. Vår ambisjon er å digitalisere Norge og fylle festtalene med innhold. At vi inviterer brukerne inn handler mye om at det vil skape bedre løsninger.

Torstein Harildstad fremstår som dønn ærlig. Han legger ikke skjul på teknologiens utilstrekkelighet. Han innrømmer glatt at kundene vil vinne mer på smartere organisering av innhold internt enn å kjøpe nye løsninger eksternt. Han mener metadata er undervurdert i innholdsadministrasjon, slår gjerne et slag for de gamle papirbaserte arkivhyllene og hevder at offentlig sektor ligger langt foran privat sektor når det gjelder systematisering av informasjon. Kanskje ærlighet varer lengst, også for selgere i it-bransjen.

– Pendelen svinger fort i denne bransjen. Før handlet alt om søk. I dag ser vi at kombinasjonen av søk og metadata gir de beste resultatene. Her har offentlig sektor kommet langt.

– Er det ikke private som leder an?

– Det er en misforståelse at offentlig sektor ligger tilbake. Takket være standarden NOARK har det offentlige skapt en god kultur for arkivering av innhold. Det var noen fordeler med de gamle arkivskapene. De var godt organisert, de kunne låses og var brannsikre.

– Så du vil tilbake til papiret?

– På ingen måte, men papirarkivet bør være en målestokk. For vår del må vi jo tilby alt det som papirsystemet tilbød, i tillegg til svært mye mer. Det er kanskje oppsiktsvekkende, men for mange virksomheter var de papirbaserte arkiveringsrutinene langt bedre og sikrere enn dagens elektroniske arkiv.

At Torstein Harildstad endte opp i it-bransjen er ingen tilfeldighet. Det lå i blodet. Faren jobbet i Norsk Data. Familien Harildstad hadde trolig den første personlige datamaskinen i nabolaget. Mens andre spilte packman rotet unge Harildstad rundt i Turbopascal.

– Jeg var aldri noen god programmerer. At jeg endte opp med informatikk skyldes at kameratene mine skulle studere i Trondheim. Jeg fulgte etter.

Deretter ble det økonomistudier på BI, før han hoppet på en trainee-jobb for Microsoft i Dublin.

– Det viste seg å bli et viktig og riktig valg. Jeg får gåsehud bare av å tenke på Microsoft i 1991. Det var en gjeng entreprenører med voldsom glød. Å skape en sånn dynamikk og energi er noe jeg jobber for hver dag. Det er en målestokk.

Det er mange tilsvarende historier fra it-bransjens eventyrlige ungdom. Det var da alt var mulig, marginene himmelhøye og fritid et fremmedord. I dag er bransjen moden og ansvarlig. Turboene fra 80-tallet har blitt grå over ørene. Det er ikke lengre vanlig å bygge opp en milliardbedrift fra gutterommet eller garasjen. Torstein Harildstad ble av mulighetene som åpnet seg i Microsoft i Norge, og begynte å jobbe for selskapet i 1997, var involvert i MSN, og ble senere en del av teamet Birger Steen bygget opp. Det var på den tiden han ble satt på et fly til Sør-Afrika på ledersamling. Judy Gibbons i MSN innkalte lederne i Europa på en ukes samling. For Torstein Harildstad ble ting ikke riktig det samme etterpå.

– Jeg har hatt mange gode ledere, men i ettertid står hun som en av de aller beste. Vi var i Sør-Afrika for å lære om egne lederegenskaper. Både det jeg lærte og det jeg så i Sør-Afrika traff meg brutalt. Jeg var erfaren nok til å skjønne hva det handlet om og ung nok til at det var tid til å gjøre fundamentale endringer.

Lærdommen var at man kan oppnå mye gjennom power game som leder, men ufattelig mye mer gjennom energy game, som handler om å frigjøre energi hos ansatte, gjennom tillit og ansvar.

– Slipper man løs energien hos de ansatte kan man nå hvor som langt som helst. Det høres kanskje rart ut, men jeg så annerledes på folk og la merke til helt andre ting enn før.

I tillegg til et nytt syn på ledelse fikk han et nytt syn på folk i andre deler av verden. Det siste året har familien støttet en skole i Nepal for barn av sherpaer, etter en tur til Nepal. I høst har de hatt besøk av Pemba, en av guidene som tilhører sherpafolket.

– Jeg har nok lært like mye om ledelse av Pemba som han har lært av meg. Jeg tror helt og holdent på at vi som individer kan gjøre en forskjell, uansett om det er på jobben, i forhold til venner eller på andre siden av kloden.

Snakker man med vennene til Torstein Harildstad får man inntrykk av rocker forkledt i skjorte og dress, som jobber med KPI-er på dagtid og drar på konsert på kveldstid. Det kan være smal samtidsmusikk fra Japan til tung rock. Konserten med Iggy Pop på Sentrum scene var en høydare.

– Hele konserten var som et magisk øyeblikk. Det morsomme er jo at gitaristen er tidligere leder i Sony, men hoppet av og ble rocker. Jeg tror vi i denne bransjen trenger både seriøsitet og planlegging, kombinert med litt kreativ galskap. Vi prøver å få med oss noe av det som skjer på musikkscenen i Oslo, men tilbud er langt større enn det jeg klarer å konsumere.

Det har utvilsomt blitt flere olabukser i it-bransjen de siste ti årene, selv om Iggy Pop neppe havner på lønningslista med det første.

– Jeg har stor tro på å ikke ansette folk som ligner på deg selv. Vi trenger ulike innfallsvinkler for å lykkes. Grunnen til at Microsoft var et fantastisk sted å jobbe var at de virkelig mente det når de snakket om empowerment. Det at de ansatte må få ansvar til å gjøre ting selv. For en leder er det fristende å kontrollere, men hvis vi ikke gir de unge handlingsrom vil et selskap snart henge etter.

Torstein Harildstad tilhører en eksklusiv gruppe som har investert i en røykeovn i støpejern. Han er følgelig blant de som fnyser av folk som snakker om BBQ. Alle vet at det krever en vedfyrt ovn på et par hundre kilo. På en fest for foreldre i klassen til barna disket han opp med langtidsgrillet røkt svinenakke.

– Jeg la den inn om morgenen på 180 grader fahrenheit. Det ble fantastisk bra.

– Altså: Fahrenheit?

– Ovnen viser bare fahrenheit. Jeg vet knapt hva det tilsvarer i Celsius, men jeg er ikke blant de mest ekstreme. Det finnes folk som har tatt dette mye lengre enn meg.

Som alle storrøykere vet han at frukttrær gir den beste røykaromaen. Når naboene beskjærer trærne er Harildstad mistenkelig ofte i nærheten. Noen hevder at han bidrar aktivt til beskjæringen, i hvert fall av trær som er i nærheten av gjerdet.

– Jada. Jeg kommer nå. Diplomene er klare? To minutter.

Brukerne på SAS-hotellet venter. Torstein Harildstad haster tilbake til bankettsalen. I arbeidstiden er grillkongen mest opptatt av å få fyr på kundene på SAS-hotellet. For å røyke ut konkurrenten er det altså brukerne som står i sentrum for sjefen i Software Innovation.