Alt om BIM: spørsmål og svar

Her følger en rekke spørsmål og svar knyttet til BIM – avslutningsvis ser vi også nærmere på sammenhengen mellom VDC og BIM. Jeg vil så enkelt som mulig forsøke å forklare verdien og mulighetene i dette innlegget.

Hvorfor skal man ta i bruk BIM?

Alle fagene samles på en felles plattform med full integrering av data i en enkelt modell. I hele livsløpet til bygget er all dokumentasjon tilgjengelig, fra første spadestikk, til bygget rives. I planleggingsfasen betyr det bedre kommunikasjon mellom ingeniører og arkitekter. For entreprenøren betyr det mer informasjon, og for FDVU betyr det effektiv drift med full kontroll på historikken. Alt for å spare tid og penger, samt unngå kostbare feil i alle faser.

Hva og hvem egner BIM seg for?

De største prosjektene, hvor aktørene allerede i anbudsprosessen forplikter seg til krav om åpen BIM, er ikke nødvendigvis de som ligger best an til å ta ut det fulle potensialet. For datakvaliteten vil være den store jokeren som avgjør om prosjektet fortsetter med en snarvei eller strafferunde. Samlokalisering i et kontrollsenter hjelper på mye, men ikke akkurat mobiliteten og fleksibiliteten. Vi ser i dag at mellomstore byggherrer med mindre kompliserte bygg og muligheter for gjenbruk av større eller mindre deler av modellen får gode resultater. Med tiden vil også de store prosjektene komme nærmere å kapitalisere fullt ut på den potensielle gevinsten.

Hvordan får man best effekt av BIM?

Uansett er nytten av BIM prisgitt full tilslutning. Enten motivasjonen er pålagte krav eller utsikten til effektivisering av arbeidskrevende oppgaver. Bransjen må gjennom samhandling over tid finne metodikken for å sikre at informasjonen er riktig. Sidemannskontroll er en metode, og den må gå på tvers av fagdisipliner så vel som virksomheter. For alle må gjennomføre sin del og gjøre den tilgjengelig på en sånn måte at den gir verdi neste ledd eller samarbeidspartner. Verdien av å minimere risikoen for menneskelige feil vil med tiden overskygge nedsiden ved at andre får tilgang til det som tidligere var sensitiv informasjon.

Hvordan går man fram for å ta i bruk BIM internt?

Ved å prioritere og gjennomarbeide en avgrenset problemstilling og få full uttelling på å effektivisere denne, vil man over tid nærme seg perfeksjon i større og større deler av prosjektene. Vi ser allerede flere eksempler på at mellomstore byggherrer får effekt av bruken av BIM.

Hvordan overbeviser jeg organisasjonen om at BIM er veien å gå?

Selv om digitaliseringen av bransjen er en dyd av nødvendighet, holder det ikke at noen ytterst få mestrer noen verktøy i det daglige. Man er avhengig av full tilslutning fra hele organisasjonen, inkludert både ledelsen og styret. Videreutdanning og sertifisering er investering i fremtiden, og de nyansatte må naturligvis kunne huke av boksen for «Digital kompetanse».

Hva er åpenBIM?

åpen BIM er betegnelsen på en bygningsmodell eller en prosess hvor filformatet for modellen er det internasjonale og åpne filformatet IFC. Hovedfordelen med IFC er at modeller fra ulike IFC-kompatible prosjekteringsverktøy (og fra ulike fag) kan utveksles, sammenstilles, kontrolleres og analyseres som en helhet. Alternativet er at alle aktører og fag benyttes programvare fra samme leverandør. I praksis går oftest BIM og åpen BIM hånd i hånd. Det er ikke feil å utveksle native modeller der det ligger til rette for dette. Dette sikrer en god datakvalitet. IFC benyttes gjerne parallelt slik at en helhetlig koordinering og sammenstilling sikres. åpenBIM og modeller som er tverrfaglig merket er viktig for å sikre nedstrøms informasjon til FDV systemer, innkjøpssystem, kalkyleverktøy, og så videre.

Hvordan bidrar BIM til å redusere feil og forbedre lønnsomhet?

Ikke bare er digitaliseringen med på å bedre økonomistyringen, men den er også en forutsetning for sunn vekst gjennom smart gjenbruk av store og små deler av tidligere prosjekter. Ettersom bygningsmodellen alltid er oppdatert, reduserer man faren for feil dramatisk. Det er ikke lenger slik at noen risikerer å sitte med «de gamle tegningene». En digital byggenæring gjør færre feil, og gjør aktørene mindre avhengige av den menneskelige faktor. Tryggheten som ligger i presisjonsnivået aktualiserer prefabrikering av moduler. Bruk av 5D i BIM bidrar til kostnadsstyringen i prosjektene.

Hvordan bidrar BIM til sikkerhet og optimalisering av prosesser?

VDC (Virtual Design and Construction) hjelper til med visualisering og simulering av fremdriften i prosjektet (les mer på eget VDC-punkt). Gjennom bruk av 4D-verktøy som Synchro øker sikkerheten fordi alle operasjoner er planlagt i detalj.Ved hjelp av simulering og detaljert planlegging av alle operasjoner øker sikkerheten under bygging

Hva skjer med BygningsInformasjonsModellen når prosjektet er ferdig?

Erfaring og læring i prosjektene dokumenteres i bygningsmodellen, og gir gjennom gjenbruk forbedringer av det neste. Universelle og kompatible data gir lang levetid og kontinuerlig videreutvikling. For FDVU (Forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling) lever modellen så lenge bygget er i drift.

Hva medfører BIM som skytjeneste for prosessene og datakvaliteten?

Bruken av skytjenester blir mer og mer vanlig i forbindelse med BIM. Skytjenester handler om tilgjengeliggjøring og forbedrer mobiliteten for alle. Ikke bare på byggeplassen, men for alle som deltar i prosjektet. Økt tilgjengelighet øker sjansen for at endringer gjøres direkte. Økt tempo i fremdriften og flere samtidige prosesser stiller stadig høyere krav til aktørene, derfor er konstant tilgang til siste versjon avgjørende for smidig gjennomføring. Tilgjengeligheten av åpen BIM i skytjenester er med på å drive sanntids kommunikasjon og deling av data i et slikt omfang at selv de mest proteksjonistiske må delta. Rent praktisk er bruken av BIM-kiosker og nettbrett mer og mer utbredt.

Hva finnes av utdanning og sertifisering innenfor BIM, og hva stilles det av kompetansekrav?

Gjennom sertifisering av bedriften og enkeltansatte blir kompetansen målbar, og en differensiator i konkurransen om de viktigste prosjektene. Det er innlysende at leverandørene som ikke sov i digitaliseringstimen har konkurransefortrinn i anbudsprosesser. For tiden krever viktige utbyggere som Statsbygg og Forsvarsbygg bruk av BIM, og det sier seg selv at vi i løpet av kort tid får se en ketchupeffekt her. Overraskende mange utdanningsinstitusjoner har en vei å gå for å tilby formell kompetanse, så den vanligste kilden til BIM-kunnskap er etterutdanning.

Hvordan egner BIM seg til integrering av nye prosesser og elementer?

Ettersom alt får plass i modellen med et ønskelig omfang av metainformasjon er både BIM og den enkelte modell skalerbar.

For robotisering og automatisering er presisjonsnivået som BIM tillater avgjørende. I dag kan du bore alle hull for oppheng av ventilasjonsrør, sprinkleranlegg, kabalbroer osv ved hjelp av koordinater fra BIM modellen og en robot. Du sparer tid, kostnader og ikke minst helsen til dine ansatte som slipper krevende arbeidsstillinger.Tingenes internett (IoT) vil stille høye krav til digital infrastruktur og kontroll på enheter når bygget er i drift.VDC, 4D og 5D er i dag naturlige deler av prosessen, selv om ikke alle har kommet dit riktig ennå. 4D er for entreprenørene og de som planlegger som å gi en blind mann synet tilbake. Gunnar Skjeie i Kruse Smith har uttalt at hvis han måtte velge en prosess og et verktøy så var det 4D og Synchro Pro.

Ny bruk av informasjon

Gjennom gode BIM-prosesser vil aktørene bruke og kombinere informasjon på nye måter. Rekkevidden av dette er umulig å forutsi, men toppen av isfjellet begynner å komme til syne med for eksempel ytterpunkter som robotisering og virtuelle visningsleiligheter.

Hva er de største utfordringene for BIM i dag?

Struktur og disiplin i praktisk bruk er viktige suksesskriterier. Det samme gjelder involverte parter som må forstå at deling av informasjon er den eneste veien til maksimalt utbytte av BIM. Skal man dele informasjon MÅ den være korrekt. Snarveier som tidligere ikke ble avslørt på papirtegninger blir raskt til feil i en modell. Som igjen fører til at modellen blir uegnet til formålet eller gir misvisende informasjon.

Hvordan passer BIM inn i VDC?

Virtual design and construction (VDC) er en metode og en arbeidsmåte som er i stor fremvekst, og det finnes spesialiserte fagmiljøer i Norge som kan vise til store gevinster. VDC handler om helhetlig planlegging og gjennomføring av prosjekter på en måte som hever kvaliteten, gir effektiviseringsgevinster og reduserer kostnader. Dette ved at mennesker, fagdisipliner og teknologi forenes på en måte som fjerner feil, fremmer samhandling og gir et mer smidig prosjekt for alle aktører – fra byggeier og arkitekt, til ingeniøren, entreprenøren, prosjektlederen og de utførende.

VDC har fem dimensjoner:

1. Hva ønsker byggeier/kunden å oppnå? Fasen skal svare på hvorfor kunden gjør dette. Hva er den viktigste oppgaven som skal løses? Hvilke funksjoner skal bygget fylle?

2. Prosjektmålene: Hva må prosjektgruppen gjøre for å møte/overgå disse forventningene? Her er HMS, fremdrift og kostnadsbruk viktige elementer.

3. Hvilke metoder/virkemidler skal velges? Her er det viktig med en god metodikk og at prosjektene styres etter Integrated Concurrent Engineering – som egentlig betyr at alle interessenter bør være i samme rom når prosjektet skal planlegges. Det gir raskere beslutninger og en vesentlig raskere fremdrift – man unngår følgefeil og at den ene fagdisiplinen tar valg som ødelegger for den neste.

4. Bruk av digitale bygningsmodeller (BIM) for planlegging/visualisering. Når alle kan «se» samme modell blir alle aspekter i byggeprosessen enklere.

5. Prosess-/prosjektledelse. Handler om hvordan oppgavene utføres på måten som er raskest, tryggest og mest kostnadseffektiv.

Med VDC og BIM som den digitale kjernen i dette, vil det bygges smartere og raskere. Frustrasjoner og feil forsvinner, og fremdriften øker markant.

Halvor Jensen er administrerende direktør i NTI CADcenter.