Slik får du bedre trådløsnett

At det trådløse nettverket fungerer optimalt blir viktigere og viktigere.

For noen år siden var det for mange kun vanlig nettsurfing og e-post som var hovedbruken av det trådløse nettet. I dag er antallet enheter som skal operere i nettet økt og dekningen blir viktigere ettersom ikke alle telefoner og nettbrett har like gode antenner og sendere som man finner i bærbare pc-er.

I tillegg er bruken endret, blant annet med mer videostreaming, bruk av fildelingsnettverk, nettverkslagring, mer parallell bruk fra flere brukere og et ønske om å nå nettverket uansett hvor man er i kontorlokalet eller hjemme.

LES OGSÅ:

802.11n

I dag er det 802.11n-standarden som de fleste benytter for sitt trådløse nettverk. Rutere som støtter dette har vært på markedet i rundt fem år og standarden er bakoverkompatibel med 802.11b og 802.11g som tidligere var mer aktuelt.

300 og 450 Mbps er de vanligste spesifiserte teoretiske hastighetene for standarden. Man har imidlertid implementasjoner som gir lavere hastigheter enn dette. Mange av de rimeligste produktene støtter kun opp til teoretiske 150 Mbps.

Implementasjonsspesifikasjonene i forhold til hastighet kan i praksis også påvirke hvor god rekkevidde produktene har – samtidig som den praktiske ytelsesforskjellen mellom to produkter med samme oppgitte hastighet kan være stor hvis man ser mer nøye på spesifikasjonene.

For 300 Mbps kan man ha implementasjoner med såkalt 2x2-, 2x3- eller 3x3-antennedesign. Dette henviser til antallet antenner for sending og mottak. Hvor god utnyttelse man får av det vil også være avhengig av wlan-implementasjonen i pc-en, og hvor mange antenner den har. Med 3x3-antenneløsning i både ruter og pc vil man kunne ha flere parallelle datastrømmer, hvilket gir bedre ytelse.

De fleste ruterne i dag har interne antenner. I teorien kan man si at eksterne antenner er bedre – og jo større og kraftigere, jo bedre.

I praksis ser vi imidlertid at en del av de beste ruterne på markedet har interne antenner. En fordel med en ruter med eksterne antenner kan være muligheten for å bytte ut antennene, eller ha en løsning der antennene kan flyttes uavhengig av ruteren.

Med eldre standard som 802.11g kunne man på papiret få 54 Mbps. I praksis skulle man være meget godt fornøyd om man fikk halvparten selv over korte avstander. Slik er det også for 802.11n. I praksis ser vi at man med en god ruter gjerne kan få 70-100 Mbps innenfor et mindre kontorlokale eller bolighus.

Men det er mange faktorer som påvirker og det er stor kvalitetsforskjell mellom produktene. I våre tester har vi sett at vi med to forskjellige wlan-rutere som på papiret har samme spesifikasjoner kan ha for eksempel henholdsvis 40 Mbps og 140 Mbps med samme pc og samme lokasjoner.

Noe som kan ha stor betydning for ytelsen er kanalbredden som benyttes. Standard kanalbredde er 20 MHz, men det kan være mulig å sette dette valget til Auto eller 20/40 MHz for enheter som støtter det skal få brukt et større frekvensområde.

For eksempel vil en ruter med 2x2-antennekonfigurasjon ha maksimal teoretisk hastighet på 144 Mbps ved bruk av 20 MHz, mens det er 300 Mbps for 40 MHz. Innstilling for dette gjøres i ruterens konfigurasjon og normalt sett er ikke dette aktivert. I et område med mange andre nettverk vil imidlertid ikke dette gi spesiell forbedring. I noen tilfeller kan det også gi redusert ytelse.

Les videre på neste side...