Finalistene til Digitaliseringsprisen 2018 er klare

Direktoratet for forvaltning og ikt, Difi, arrangerer årlig sin Digitaliseringskonferanse som i år går av stabelen for tiende gang den 6. og 7. juni i Oslo. Som en del av programmet der deles Digitaliseringsprisen ut, for å hedre digitaliseringsprosjekter i offentlig sektor som har lykkes med å utnytte mulighetene som digitaliseringen fører med seg.

Nå har årets finalister til Digitaliseringsprisen blitt offentliggjort. Disse er Pasientreiser, Samtykkebasert lånesøknad og Smart Omsorg.

Digital suksesshistorie

Om prisen skriver Difi at «det ligger en klar forventning fra regjeringen om at offentlig forvaltning skal utnytte mulighetene som digitalisering gir for å lage gode tjenester for brukerne og samtidig effektivisere forvaltningen».

Mot dette bakteppet har Difi invitert til nominasjoner i offentlig sektor, som har en digital suksesshistorie å komme med.

Kriteriene for å kunne vinne Digitaliseringsprisen 2018 er: Hvordan tjenesten/løsningen har bidratt til bedre samordning; Hvordan brukerperspektivet er ivaretatt; og Hvilke gevinster tjenesten/løsningen har bidratt til.

På dette grunnlaget har en jury plukket ut tre finalister som skal stemmes fram av deltakerne på Digitaliseringskonferansen, og slik blir de presentert av Difi:

Pasientreiser HF – Mine pasientreiser

Fra oktober 2016 fikk brukerne mulighet til å søke om refusjon av pasientreiser elektronisk på helsenorge.no. I dag mottas 70 prosent av søknadene digitalt og over 50 prosent av sakene behandles automatisk, mot tidligere kun per post og manuelt. Digital løsning på helsenorge.no kan brukes for å søke om dekning hos Pasientreiser som pasient, foresatt og fullmektig.

Mine Pasientreiser har siden prosjektstart i 2013 fokusert på en enklere og tilgjengelig løsning, kvalitet og likhet i saksbehandlingen og standardisert, kostnadseffektiv oppgaveløsning og administrasjon. Prosessen bygger på digital innsending, gjenbruk av informasjon og automatisert behandling med brukeren i sentrum, uten saksbehandler som mellomledd. For brukerne er effekten mindre variasjon og større forutsigbarhet nasjonalt, høy kvalitet på vedtakene, og en saksbehandlingstid som i gjennomsnitt er mer enn halvert.Synergiene av samordningen mellom aktørene i prosessen har ført til en mer effektiv forvalting som bidrar til å frigi midler til andre helsetjenester, samtidig som det settes fokus på gjenbruk og deling av informasjon på tvers av tjenester i helsesektoren. Tjenesten bidrar til målet om helsenorge.no som nasjonal portal for innbyggertjenester.

Området fremstår med en moderne og fremtidsrettet teknologisk plattform med store muligheter for ytterligere automatisering. Løsningen videreutvikles kontinuerlig i samarbeid med Direktoratet for e-helse. Et mål er at løsningen skal bli så enkel og brukervennlig at de aller fleste vil ønske å søke digitalt i stedet for på papir.

Samtykkebasert lånesøknad

Bak denne tjenesten står Skatteetaten, Brønnøysundregistrene og finansnæringen v/Finans Norge og Bits. Samtykkebasert lånesøknad (SBL) gjør lånesøknaden enklere for forbrukerne i et samarbeid mellom offentlige etater og finansnæringen. Lånesøkere trenger ikke lenger levere skattemelding og lønnsslipper til banken, men gir digitalt samtykke via Altinn til at Skatteetaten kan dele informasjon om inntekt, gjeld og formue med banken.

Gevinster for forbrukerne er egen tidsbesparelse, styrket personvern og raskere svar på grunn av maskinell behandling. Det offentlige sparer tid ved at færre tar kontakt for å få kopi av selvangivelser og lønnssedler. Bankene sparer tid ved at de slipper å purre opp dokumentasjon, data registreres direkte, og mulighetene for svindel blir kraftig redusert. Med 750 000 lånesøknader årlig er beregnet gevinst av SBL for finanssektoren 6 milliarder og for alle involverte 9 milliarder over 10 år. Med «kun én gang»-prinsippet unngås overskuddsinformasjon (til dels personsensitiv), og SBL gjør det mulig å oppfylle målsettingen i ny personvernlov (GDPR) om å minimere innhenting av data til bare helt nødvendige opplysninger.

SBL er et unikt offentlig-privat samarbeid igangsatt gjennom DSOP-programmet – Digital samhandling mellom offentlig og privat sektor med Skatteetaten, Brønnøysundregistrene (og senere Politiet og Nav) og finansnæringen (ved Finans Norge og Bits). Løsningen er fundert i brukerstyrt samtykke-funksjonalitet i Altinn, A-ordningens opplysninger om inntekter og arbeidsforhold fra arbeidsgiverne og god informasjonsforvaltning og semantisk interoperabilitet. SBL er et eksempel på at investeringer gjort ett sted kan gi gevinster et helt annet sted - aktørene ser på samarbeidet og samordningen som et svar på utfordringen om å øke farten i digitaliseringen.

Bergen kommune – Smart omsorg

Det er byrådsavdelingen for helse og omsorg som står bak denne løsningen. Helse og omsorg er den sektoren med størst forventet kostnadsvekst i Bergen kommune. Smart omsorg er et program som siden 2015 har hjulpet sektoren til å jobbe digitalt og på nye, smartere måter gjennom ny teknologi, økt kompetanse og innføring av digital arbeidsmetodikk.

En grunnpilar i Smart omsorg er brukermedvirkning i alle ledd ved hjelp av tjenestedesign. Utgangspunktet ligger i innbyggernes ressurser, ikke begrensninger. Flere skal gjøres selvhjulpne gjennom tiltak som gir hjelp til selvhjelp, og tjenester som forebygger og rehabiliterer prioriteres i programmet. I det daglige håndterer et responssenter trygghetsalarmer og support på nye digitale løsninger. Responsteam sørger for kompetent oppfølging av digitalisering og velferdsteknologi. Mobile arbeidsverktøy brukes sammen med Digibarnevern, men også for etatens 9 000 årlige hjemmebesøk sammen med e-nøkler, og digitalt tilsyn moderniserer tjenester til utviklingshemmede.

Programmet har tett forankring i politisk og administrativ ledelse. Smart omsorg drives av et programkontor med om lag 30 prosjekter. Programmet benytter KS sin veiviser for gevinstrealisering, og kan dokumentere en gevinst på 40 millioner i 2017. De kvalitative gevinstene er mange og innen et bredt spekter, men størst innen hjemmebaserte tjenester. Alle prosjektene i Smart omsorg gjennomfører et gevinstanalysearbeid hvor det stilles krav til kvalitative, tidsbesparende og økonomiske gevinster.

20 nominerte

I tillegg til disse finalistprosjektene var det 17 andre nominerte prosjekter fra bredt felt av nasjonale og regionale virksomheter fra hele landet. Juryen som har plukket ut de tre finalistene besto av administrerende direktør Heidi Arnesen Austlid i IKT-Norge, administrerende direktør Håkon Haugli i Abelia, avdelingsdirektør Line Richardsen i KS og fagdirektør Ellen Strålberg fra Difi.

– På digitaliseringskonferansen vil vinnerne få heder og ære for sitt digitaliseringsarbeid. Vi håper også at prisen kan inspirere andre, sier juryleder Ellen Strålberg i Difi i en pressemelding.