Skuffet over kompetansesvikt og digitale mål
STATSBUDSJETTET: Abelia savner studieplasser, forpliktende digitale mål og it-satsing for å øke inntektssiden i forslaget til Statsbudsjett.
- Vi er spesielt skuffet over manglende satsing på studieplasser i statsbudsjettet. I tillegg er de skuffende at kompetanseutfordringen fra manglende digital kompetanse ikke er tatt tak i, sier Håkon Haugli, administrerende direktør i Abelia, bransjeforeningen for digitale og kreative virksomheter i NHO.
- Men det er også noe bra med dette budsjettforslaget. Det er en gjennomgående positiv innstilling til bruk av teknologi som lover godt. Vi er også glad for at medfinansieringsordningen økes noe, men vi vet at gevinstene er så store for det offentlige at den burde økes mer og utvides til å gjelde kommunene også.
Kompetansegapet
Han savner både spesifikk satsing på kompetanse som koding i grunnskolen og mer generell satsing for å heve den digitale kompetansen i samfunnet. Ny kartlegging av kompetansegapet framover inspirert av utredninger i Sverige er ønsket, fulgt av en plan for å bygge denne kompetansen er et forslag han håper Stortinget vil vedta og oversende regjeringen.
Også fraværet av konkrete digitale forpliktelser og mål i offentlig sektor savnes hos Abelia-sjefen.
Haugli er fornøyd med at moderniseringen av it-verktøy i justissektoren fortsetter og utvides, blant annet gjennom et nytt analyseverktøy for PST. Men han er bekymret for at denne satsingen på it-sikkerhet ikke støttes av kompetanseutvikling.
- VI må lede an i it-sikkerhet generelt og ikke bare i en sektor. Da trengs det utdanning i it-sikkerhet og mer it-sikkerhetsforsking. I tillegg må det bli en generell disiplin, for eksempel bør alle ha it-sikkerhet som en del av it-utdanningen. Og i HMS-arbeidet i bedriftene er ikke it-sikkerhet tatt med ennå, selv om svak it-sikkerhet fører til store direkte og indirekte tap i næringslivet, sier Haugli engasjert.
Han understreker at satsingen på bedre it-sikkerhet i justissektoren og i Cyberforsvaret kan stoppe opp om ikke rekrutteringsbasen av kompetent personell fylles opp av en slik satsing.
Klar for å prioritere opp. Og ned.
Abelia regner med at de vil få utdype merknadene i høringsmøtene med stortingskomiteen. Der er Haugli også klar med forslag til hva som kan prioriteres ned for å få rom for å øke it-satsingen.
- Vi mener at egenutvikling av nye it-løsninger internt i offentlige etater må begrenses. Det finnes ofte kompetanse for å utvikle og levere i markedet allerede, og både gjenbruk og konkurranse kan redusere kostnadene. Det vil også bidra til økt aktivitet i næringslivet.
Haugli tar forslaget om et digitalt helsekort for gravide som eksempel. Dette skal utvikles av direktoratet i følge budsjettforslaget, noe som han mener er unødvendig.
- Her er det allerede ferdigutviklete løsninger i markedet, blant annet så leverer et norsk firma en slik løsning i Finland.
Penga må inn også!
Han vil også ta opp et forslag om å fristille og konkurranseutsette flere av forskningsinstituttene som får oppdrag fra Staten. Dette skal både bidra til mer forsking fra mer uavhengige forskingsmiljøer enn i dag, og også mer forsking for pengene.
Generelt er også Abelia bekymret for fraværet av satsing på inntektssiden. Det er et ekspansivt budsjett med høy pengebruk, men Haugli mener for lite brukes på å skape nye inntekter.
- Bedre vilkår for oppstartsvirksomheter gjennom skatteinsentivordning er et tiltak vi savner. Også tiltak for å finne og skape nye eksportmuligheter basert på teknologiske fortrinn er fraværende, poengterer Haugli.
