Abelia frir til fylkeskommunene
Er bekymret for organiseringen av den norske innkjøpsmodellen for digitale læremidler. Nå ber de fylkeskommunene om å se til Danmark.
Omtrent på samme tid som Rogaland fylkeskommune valgte å melde seg inn igjen i NDLA, sendte Abelia ut et skriv til alle Norges fylkeskommuner der de ba dem om å revurdere sin holdning til den nasjonale digitale læringsarenaen.
I brevet, som skal ha gått ut til samtlige fylkeskommuner i Norge, beskriver Abelia hvordan ordningen med NDLA fungerer: fylkeskommunene betaler årlig 456 kroner (i 2018) per skoleelev til NDLA, som dermed tilbyr digitale læremidler til skolene.
Hemmer valgfriheten
"Siden oppstarten av NDLA i 2007 har man brukt over 600 millioner kroner på å utvikle digitale læremidler til den videregående skolen. En slik finansiering på regionalt nivå gjør at den enkelte skole feilaktig oppfatter læremidlene som gratis. Dermed har skolene ingen motivasjon for å ta i bruk de virkelige gode digitale læremidlene som finnes på markedet", heter det i brevet.
– Når skolene ikke får velge fritt mellom ulike digitale læremidler går det utover elever og lærere. Elevene får et mye dårligere tilbud, og man innskrenker lærernes frihet til å velge digitale læremidler som ikke omfattes av NDLA. Lærerne fratas muligheten til å gjøre valg basert på faglig skjønn, sier leder for utdanning og forskning i Abelia, Ingrid Somdal-Åmodt Vinje, i en e-post som er sendt til Computerworld.
Vinje mener at det er svært problematisk at offentlig-eide NDLA får lov til å fortsette det hun mener er et monopol på salg av digitale læremidler i videregående skole. Hun mener at dette medfører at en stor del av bransjen for utvikling av digitale læremidler holder seg borte fra det norske skolemarkedet, og heller velger å satse utenfor Norge. Dette fører igjen til at elever og lærere her til lands går glipp av mange læremidler av høy kvalitet, hevder hun.
– I tillegg hindrer det utvikling av nye innovative digitale produkter, sier Vinje.
NDLA-G
Vinje forteller videre at den virkelige bekymringen ligger i det som nå planlegges for den enda yngre garde.
KS (kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) jobber med å få frem en nasjonal digital læringsarena for grunnskolen - ikke helt ulikt NDLA. Vinje mener at dette vil forsterke problemet ytterligere.
Nå ber Abelia fylkeskommunene om å se til våre naboer i sør.
– Se til Danmark
– Abelia mener Norge burde se til Danmark, hvor utdanningsdepartementet og flere bransjeorganisasjoner har etablert en portal hvor skolene fritt får velge mellom ulike digitale læremidler, sier Vinje og forklarer hvordan den danske modellen virker:
Danmark investerte i 2012 én milliard kroner i digitalisering av skolen. De etablerte også en institusjon med ansvar for å kvalitetssikre digitale læremidler.
Ifølge brevet fra Abelia får danske elever mer avanserte digitale læremidler enn det som tilbys i Norge.
– Abelia mener fylkeskommunene må frigjøre pengene som bidrar til dagens monopol-situasjon. NDLA må avvikle i dagens format, men de kan naturligvis fortsette å konkurrere på lik linje med andre forlag og aktører som utvikler digitale læremidler. Det bør opprettes en nasjonal portal for digitale læremidler for norske og internasjonale leverandører etter dansk modell, der skolene kan kjøpe digitale læremidler subsidiert gjennom offentlige tilskudd. Senter for IKT i utdanningen bør får ansvar for å kvalitetssikre de digitale læremidlene etter gitte kriterier, og får driftsansvaret for den nasjonale portalen, avslutter Vinje.
