DEBATT:
Hva er egentlig en grønn og bærekraftig datamaskin?
Det er stort fokus på å skape grønnere teknologi som påvirker miljøet mindre. Men manglende bærekraftige standarder og retningslinjer gjør det vanskelig for både produsenter og forbrukere å navigere i hva som er de riktige, miljøvennlige valgene, skriver Henrik Frydahl.
Det grønne skiftet er i rivende utvikling og har også nådd teknologibransjen. Behovet er stort for produksjonen av teknologiske produkter, i tillegg til en omfattende forsyningskjede. I tillegg har logistikken et enormt CO2-avtrykk og en tilhørende stor påvirkning på miljøet. Elektronisk avfall – «e-waste» – har alene et CO2-avtrykk tilsvarende 3,5 prosent av de samlete utslippene per år.
Vi kan ikke løpe fra det store avtrykket – på samme måte som bilen er en
nødvendighet i det moderne samfunnet, så kan vi ikke klare oss uten
smartmobiler og datamaskiner.
For it-bransjen og hos oss i Acer har vi lenge vært i gang med å iverksette initiativer som forholder seg til vårt avtrykk på kloden vår. Derfor utarbeider vi tiltak for leveransekjeden, logistikkforbedringer, endringer i materialbruk og forandringer i produktet for å forlenge levetiden. Alt for å skape produkter med et mindre miljømessig avtrykk.
Men hvordan kvantifiseres og kvalifiseres tiltakene våre? Hvordan inspireres bedrifter til å gjennomføre de riktige grønnere tiltakene, og hvordan filtrerer forbrukerne markedsføringssjargong og floskler fra oppriktige bærekraftige tiltak?
Kort sagt: Vi mangler standardisering – men hvor starter vi?
Bærekraftige tiltak i teknologibransjen: Hvorfor vi har bruk for standarder
Vi kan ikke løpe fra det store avtrykket – på samme måte som bilen er en nødvendighet i det moderne samfunnet, så kan vi ikke klare oss uten smartmobiler og datamaskiner.
«Kan vi ikke bare lage flere bærekraftige produkter, da?», vil enkelte rope ut. «Så trenger vi vel ikke standarder?». For det første er bærekraftig teknologi en selvmotsigelse og paradoks: Teknologi kan ikke være bærekraftig i seg selv. Det har alltid en kostnad å lage nye produkter, og spesielt teknologi kommer ikke uten en pris. Og det er nettopp de klimamessige kostnadene vi må anstrenge oss for å redusere.
Derfor må fokuset i stedet ligge på å minske avtrykket gjennom produktforbedringer, aktive dialoger og krav til forsyningskjeden, samt mer skånsomme materialvalg.
Og mens denne typen initiativer skjer for vårt felles beste og planeten vår, mangler vi stadig bokser som de kan passe inn i. Det høres kanskje litt ansvarsfraskrivende ut, men det er tvert imot det motsatte: Om tiltakene kan måles og sammenlignes – særlig for forbrukerne – så gir det også et insentiv for bedriftene å etterleve, innovere og igangsette mer bærekraftige initiativer. Felles standarder setter felles retningslinjer, så vi alle kan løfte sammen.
Erfaringer fra andre land og bransjer
Jeg har tidligere vært en del av debatten om dette, der jeg savnet en felles standard eller merking for forbrukerelektronikk som er mer miljøvennlig enn andre. Vi er nødt til å lære av andre bransjer og land, slik at vi sammen kan løse problematikken og for å innføre en felles praksis for utviklingen og fremstillingen av grønnere alternativer.
Det kunne være at det settes et høyere krav til garanti, slik at den gjelder i fire år i stedet for tre – eller å se til hvitevarebransjen, med for eksempel energimerking av produktene eller lignende merkesystemer i andre bransjer.
Ser vi mot andre land, har man for eksempel lagd en offisiell «Repairability index», en oversikt over produkter innen fem forskjellige kategorier (tv-er, smartmobiler, vaskemaskiner, plenklippere og bærbare datamaskiner) med tanke på reparasjonsvennlighet. Her gir man alle testete produkter en skår eller en karakter basert på hvor enkle produktene er å reparere.
Det er en liste som leverandørene selv melder seg inn til – med tilhørende myndighetskontroll for sannferdighet – som er offentlig tilgjengelig for alle. Det hjelper med en felles definisjon på hva det stilles krav til, fra et samfunnsperspektiv.
Reparasjonsvennlighet og bærekraftige tiltak er viktige for å redusere miljøbelastningen, men dette er ikke alltid øverst på forbrukernes prioriteringsliste. Jeg tror at en av grunnene til det, er at det kan være vanskelig å finne informasjon om hvorvidt et produkt er bærekraftig eller reparasjonsvennlig. Derfor er det viktig at vi får satt bærekraftige alternativer i system, slik at forbrukerne enkelt kan gjøre de riktige valgene.
En løsning vil kreve at vi alle – alle oss produsenter og forhandlere, politikere og forbrukere aktivt tar dialogen om hvordan vi setter fart i prosessen. Kun sammen kommer vi i mål.
