25 år med photoshopping

Bildebehandlingsprogrammet Adobe Photoshop er nå 25 år gammelt, og Adobe Systems Inc. feirer bursdagen med mange skrytebilder fra et kvart århundres markedsdominans.

Men Photoshops historie er også full av kontroversiell bildemanipulering som gang på gang har fått debatten til å rase.

Så sent som for få dager siden kom det frem at ett av fem finalebidrag – 20 prosent, altså – i den prestisjetunge World Press Photo-konkurransen ble disket på grunn av overdreven photoshopping, melder NRK.no.

Også norske pressefoto-konkurranser har vært rammet av lignende skandaler.

Allerede i 1990, det året da Photoshop ble født, ble frykten for svekket tillit til fotomediet trukket frem i hissige debatter på amerikansk tv, etter at skaperne av Photoshop hadde vist hvilke muligheter det nye programmet kunne by på.

Siden den gang har mye tvilsom bildemanipulering sett dagens lys. Et av de mest kjente er bildet nedenfor, med kjendisskuespillerne Angelina Jolie og Brad Pitt i birollene og en photoshoppet kopi av deres datter Zahara i hovedrollen. 

Men selv om Adobe mer eller mindre ufrivillig assosieres med verbet «å photoshoppe», var det ikke bildemanipulering med tvilsomme motiver som var drivkraften bak utviklingen av programmet, som altså så dagens lys 19. februar 1990.

Verktøy for bildebehandling

For flere generasjoner av profesjonelle fotografer, designere, typografer, deskmedarbeidere, AD-er i reklamebransjen, filmtrikseksperter i filmbransjen og utallige andre yrkesgrupper, samt for fotoentusiaster og til og med en del hobbyfotografer, har Photoshop vært det foretrukne verktøyet for å håndtere og forbedre fotografier.

Adobe opererer med et tosifret antall millioner brukere på verdensbasis. Siden programmet har vært hyppig piratkopiert gjennom 25 år, er det faktiske tallet på brukere ganske uvisst.

Gjennom diverse abonnementsløsninger med hyppige oppdateringer håper Adobe nå å få bukt med piratkopieringen.

Forløper til digitalkameraet

Programmet kom til verden lenge før digitalkameraet var kommet i allmenn bruk – dét skjedde strengt tatt ikke før i siste halvdel av 1990-tallet.

I vårt eget Macworld Norge nr. 2/1990 ble første utgave av Photoshop omtalt mest som et verktøy for typografer og reprofotografer til å bringe fargebilder inn i prepress-faget.

Artikkelforfatteren, nå avdøde Arild Steen, var innom faren for tvilsom bildemanipulering, men fastslo at programmet egentlig dreide seg om arbeidsoppgaver som reklame- og trykkeribransjen hadde gjort i generasjoner på manuelt vis, men som nå endelig kunne gjøres elektronisk eller digitalt: innkopiering, ferdiggjøring og retusj. 

Tittelen på vår artikkel om den første Photoshop-versjonen var likevel: «Deilig, deilig, men farlig, farlig»...

Å gjøre bildene «riktige»

Alle manipuleringsmulighetene til tross – mange av oss bruker også Photoshop som et verktøy til å gjengi motivet slik vi selv så det for oss da vi tok bildet, ikke slik kameraet registrerte det på minnebrikken, med altfor mørke skyggepartier, utblåste høylyspartier og en himmel som er blass i stedet for blå. 

I en slik sammenheng må man fastslå at grensen mellom akseptert og uakseptabel bildemanipulering i høyeste grad er flytende.

Photoshop-konkurranse for unge

For å markere 25-årsjubileet vil Adobe nå hedre 25 av de mest kreative brukerne av Photoshop under 25 år, melder Adobe i en pressemelding.

Deltakerne kan bruke hashtag #Ps25Under25 og laste opp sine bilder på Behance, det sosiale nettverket for kreative som nå inngår som en del av Adobe Creative Cloud-abonnementet.

Premien? I de kommende månedene vil Adobe deretter velge ut de som får lov til å ta over Photoshops Instagram-profil i to uker.

Nedenfor er en jubileumsvideo som Adobe har lagt ut, med bidrag fra kreative Adobe-brukere over hele verden, med kjappe glimt fra kjente filmer som er produsert til dels med Adobe-verktøy, og med fokus på lagdelingen som er så viktig i den kreative utfoldelsen i programmer som Photoshop. Dette er også et eksempel på sammenhenger der bildemanipulering ikke bare er akseptabelt, men høyst påkrevd.