Adobe After Effects fyller 25 år

Du trenger ikke å ha ambisjoner om å lage den neste Jurassic Park-filmen for å ta i bruk Adobe After Effects. Men om du har det, er Adobe After Effects trolig programmet du ville ha valgt også i dag til mange av videoeffektene dine.

For programmet har kommet langt på de 25 årene som er gått siden lanseringen. Det vil du se hvis du ser om igjen den første Jurassic Park-filmen fra 1993 og sammenligner effektene med det du ser i dagens filmer, som for eksempel Blade Runner: 2049, Guardians of the Galaxy Vol. 2 og egentlig nesten alt som kommer fra Hollywood i disse dager. Adobe After Effects har en finger med i spillet i det meste.

Gjennombrudd

Men selv om den første Jurassic Park-filmen kanskje ser litt utdatert ut i dag, representerte lyd- og videoteknologien et stort gjennombrudd for sin tid – og ble behørig belønnet. Filmen var nominert til tre Academy Awards-priser – eller Oscar-priser, som vi gjerne kaller det – i 1994, og vant alle tre, for beste lydredigering, beste lydmiksing og beste visuelle effekter. Filmen høstet også en rekke priser i andre prisutdelinger der nettopp de visuelle effektene sto sentralt.

Profesjonelle videoeffekt-redigerere bruker naturligvis mange andre programmer også. Men i tilknytning til 25-årsjubileet til After Effects har Adobe samlet sentrale filmfolk til å diskutere bruken av nettopp After Effects i mange av de mest kjente filmene og tv-seriene gjennom mange år.

Grunnen til at After Effects fikk så stor betydning for den første Jurassic Park-filmen, var at programmet gjorde det mulig å kombinere mange av 3D-dinosaur-klippene som i stor grad var lagd i proprietær programvare, med 2D-skisser til en virtuell forhåndsvisning av filmopptakene.

Et oppkjøpsprodukt

After Effects så dagens lys i delstaten Rhode Island, der firmaet Company of Science and Art – forkortet CoSA – lanserte 1.0-versjonen i januar 1993. Det var et ganske enkelt videoeffekt-program med mulighet for å jobbe med lagdeling, maskering av elementer i videoklippene, noen enkle effekter og nøkkelbilderuter – og programvaren var bare for Mac.

Senere samme år ble programmet kjøpt opp av Aldus, firmaet som sto bak det kjente pionerprogrammet innenfor layout og desktop publishing, PageMaker, som igjen ble kjøpt opp av Adobe. I 1995 kom 3.0-versjonen, den første After Effects-versjonen lansert i Adobe-regi. I 1997 lanserte Adobe den første Windows-utgaven av programmet.

Deretter er det gått slag i slag. Litt inne på 2000-tallet kom 3D-effektene, og så har Adobe bare fortsatt å pøse på med stadig nye effekter og ikke minst støtte for utallige innstikksmoduler – plug-ins – fra tredjepartsutviklere.

Noe for deg?

Så er spørsmålet: Er Adobe After Effects noe for oss vanlige videoamatører?

Både ja og nei. Det kommer litt an på hvor store ambisjoner du har som videoamatør og hvor mye tid og penger du er villig til å ofre på det.

De som bare lager en liten videosnutt fra hver sommerferie, har nok ikke bruk for programvare som Adobe After Effects. Det blir overkill både på tids- og pengebruk. Men har man litt større ambisjoner og for eksempel vil levere inn bidrag til videokonkurranser eller skal lage video som skal vises til litt større publikum enn bare familien hjemme i stua, kan det fort vise seg at Adobe After Effects bør få en plass i verktøykassa.

After Effects er ikke billig programvare, i hvert fall ikke sett fra en vanlige hobby-videoredigerers side. Som kjent har Adobe gått over fra lisensbasert til abonnementsbasert programvaredistribusjon. Du kan abonnere på After Effects for kr 236,25 per måned hvis du binder deg for ett år, subsidiært betale kr 353,75 per måned med mulighet til å stanse abonnementet når du vil. Det finnes også en forhåndsbetalt etterårsplan som man sparer noen få kroner på.

Adobe Creative Cloud

Men ingen vil vel kjøre After Effects alene, uten i samkjøring med andre Adobe-programmer, som for eksempel videoredigeringsprogrammet Adobe Premiere Pro og andre. Da trenger man et fullt Creative Cloud-abonnement

Dette koster i utgangspunktet 590 kroner i måneden – eller 885 kroner i måneden hvis man ikke vil binde seg til ett år. Et fullt Adobe Creative Cloud-abonnement med alle applikasjoner er en veldig profesjonell utrustning, med tilgang til hele samlingen på over 20 skrivebordsprogrammer, inkludert kjerneprogrammer for foto- og videoentusiaster som Photoshop, Illustrator, Lightroom og altså Premiere Pro, After Effects og en bråte andre programmer for kreativt arbeid.

Og da befinner man seg strengt tatt ikke på amatør- eller konsumentnivå lenger, hvilket heller ikke har vært Adobes ambisjoner med After Effects-programvaren.

Et begrep

Men blant profesjonelle som er med på å lage kinofilm, reklamefilm, tv-serier og mye annet er After Effects blitt ikke bare et viktig dataverktøy, men et begrep. Jeg har hørt NRK-folk som ikke har noe med teknikken å gjøre, si at «dette må vi ta en aftereffects på» og lignende utsagn som viser at After Effects er i ferd med å bli et generisk begrep på samme måte som et annet Adobe-produkt, Photoshop.

Når vi snakker om at mediene har «photoshoppet» et bilde, det vil si manipulert det slik at det ikke lenger viser virkeligheten, er produktnavnet altså blitt et verb som egentlig ikke har noe med Adobe Photoshop å gjøre. Adobe-folk sier de ikke er glad for at et av deres produktnavn er blitt et generisk begrep på denne måten, men innerst inne tror jeg de er litt stolt av det. Det er de sikkert av 25-årsjubilanten After Effects, også.

Bratt lærekurve

Vi har altså fastslått at After Effects er profesjonell programvare, som er ganske dyrt for forbrukere, selv om det kanskje ikke er så dyrt sett i profesjonell sammenheng.

Sett fra amatørsiden er det også programvare med ganske bratt lærekurve. Siden jeg ikke har vært avhengig av å bruke det, har jeg heller ikke tatt jobben med å lære det særlig grundig. Derfor har det flere ganger hendt at jeg har startet opp After Effects, men gitt det opp ganske fort fordi jeg ikke har fått det til.

Den beste måten å lære seg After Effects på, er å se noen av de utallige instruksjonsvideoene som ligger på internett. Men da gjelder det å finne noen av de generelle intro-videoene, for mange går rett på avanserte funksjoner som rett og slett kan virke skremmende for dem som ikke kan det grunnleggende om After Effects.

En god introduksjon til After Effects for oss vanlige dødelige finner du i dette YouTube-klippet:

<iframe width="560" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/MA2kVwJPBkg?rel=0" frameborder="0" allow="autoplay; encrypted-media" allowfullscreen></iframe>

Og her er en annen intro-video til After Effects:

<iframe width="560" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/5GKC08EMVRc?rel=0" frameborder="0" allow="autoplay; encrypted-media" allowfullscreen></iframe>

Alternativer

Naturligvis finnes det alternativer til Adobe After Effects. I Hollywood bruker de en del programmer som er enda mer avanserte, mer komplekse, mer spesialiserte og mye dyrere. Men det finnes også rimeligere løsninger og til og med gratis-alternativer, på hele skalaen nedover fra proff- til konsument-programvare.

En rimeligere, men fortsatt ganske profesjonell variant er Apple Motion til 549 kroner – engangspris – som gjerne benyttes som et After Effects-alternativ av Mac-brukere som redigerer sine videofilmer med Apple Final Cut Pro X, som nå koser 3.290 kroner.

For min egen del bruker jeg gjerne denne løsningen litt om hverandre med Adobe Premiere Pro- og After Effects-komboen, men Apple-programvaren er jo ikke et aktuelt alternativ for Windows-brukere.

For svært rimelige eller gratis-alternativer finner man programmer som Wondershare Filmora, Wax, Eyeon Fusion – sistnevnte kan også kjøres under Linux – og Blender samt flere andre, men dette er programvare jeg ikke har noen erfaring med, så på hvilket nivå de kan kalles et After Effects-alternativ, kan jeg ikke si noe om.

Uansett er det på tid å gratulere Adobe med After Effects-jubileet.

Her er for øvrig en video om bruken av After Effects i Blade Runner:2019:

<iframe width="560" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/aJ2mq_WerE8?rel=0" frameborder="0" allow="autoplay; encrypted-media" allowfullscreen></iframe>

Artikkelen ble først publisert på Kamerablogg.no.