Helseplattform på sotteseng

Skrytevideoen fra 2020 har riktige ambisjoner, men urealistiske mål. Ideen med Helseplattformen er å realisere den offentlige utredningen om «Én innbygger én journal» som ble vedtatt 30. november 2012.

Plattform er et utrykk for noe stabilt og stødig som en togplattform, men Helseplattformen har vært alt annet enn et stabilt grunnlag.

Pasienter ønsker å bli kvitt behovet for å måtte oppgi de samme dataene når man møter nye helsearbeidere. Skal det oppnås, må dataene allerede være registrert, hvilket ikke alltid er mulig om dataene ble avgitt få minutter tidligere.

Feil, ekstra innsats, ekstra bevilgninger, klager og manglende tiltro beskriver mye av opplevelsene til helsepersonell siden oppstarten. Manglende tiltro er helt prekært. At henvisninger blir borte, er det ikke mulig å leve med i lengden. Pasienter med alvorlige lidelser må kunne stole på at de ikke blir glemt. Det første dødsfallet har skjedd på grunn av manglende henvisning.

Det vil alltid være feil og mangler ved oppstart av nytt it-system, men sjelden tilsvarende opplevelsen med Helseplattformen. Mindre enn ti prosent av legene tror det blir bra etter ett års bruk. Ni av ti mener pasientsikkerheten er truet. Får man ikke med seg legene, er det vanskelig å oppnå tillit.

For det ble ingen forsiktig oppstart på et mindre sykehus for å avdekke svakheter og mangler. Det største sykehuset, St. Olavs hospital, ble valgt, med de mest komplekse problemstillingene. Det gikk galt.

Helse Midt-Norge ville velge noe annet enn de de andre helseregionene. Noe norsk alternativ var ikke ønsket, og ble ekskludert umiddelbart i anbudsinnbydelsen ved et krav om internasjonal referanse. Det ble en batalje mellom to amerikanske tilbud: Cerner og Epic. Cerner trakk seg, Epic vant.

Om Epic virkelig forsto hva de skulle levere eller om valgkomiteen virkelig forsto it-utfordringene ved valget og hvor mye ekstra arbeid som måtte gjøres, er usikkert. For det har ikke manglet på klager siden oppstarten 12. november 2022.

Oppropene mot Helseplattformen er mange. Kostnadene er galopperende. Ledelse har vært en utfordring med mange utskiftninger. I november ble Siri Beate Berg valgt til lede utviklingen. 80 millioner ekstra kroner ble bevilget. De er helt nødvendige for å finansiere arbeidet en rekke it-fagfolk gjør med utbedringer og feilretting, med håp om bedre kvalitet og mindre mishagsytringer.

Per Morten Hoff, tidligere leder av IKT Norge, har skrevet et innlegg om å heve kjøpet og søke om å få erstatning for en feilslått løsning. For det er ikke snakk om millioner, men milliarder av kroner.

Selv stoppet helsemyndighetene prosjektet Akson som skulle realisere en løsning for kommunehelsetjenester. Tilsvarende løsning skal være en del av Helseplattformen.

Epic har gode referanser fra USA. Rundt 80 prosent av alle pasienter i USA håndteres av systemet. I Europa er det verre. Det er svakheter i løsningene til Danmark, Finland og Storbritannia.

Spørsmålet er hvorfor? Ett av svarene er totalt forskjellig helsekultur. Epic er optimalisert for å danne grunnlag for forsikringsselskapenes tilbakebetaling av sykehusenes utlegg for å helbrede sine pasienter.

Spørsmålet er om posten med pasientdata i Helseplattformen er forenlig med hvilke data som er nødvendig i den norske drømmen om en journal? Datastrukturer synes ikke å ha vært noe tema. Arkiveringsstruktur synes ikke å ha vært noe tema ved valget av Epic.

For Epic skal administrere data fra avtalespesialister, fastleger, kommuner og sykehus. Spørsmålet er om det krever nye datastrukturer eller om pasientjournalen bør utvides med ekstra datafelt.

En utfordring er at Epic er gammeldags, rene pensjonisten. Datateknologien bygger på MUMPS, en utviklingsteknologi med opphav i Massachusetts General Hospital fra 1967. Språket er kombinert med et arkivsystem som i Epic betegnes Chronicles.

Utviklingsspråket er preget av teknologien på 60-tallet hvor datamaskinminne og permanent lagring var uhyre kostbart. Derfor er det få fagfolk som kan gjøre nyutvikling direkte selv om datateknologien ble standardisert frem til 1995.

Epic plukket opp teknologien og begynte å utnytte den. Ekstra påbygging for Helseplattformen må da enten gjøres direkte via MUMPS eller M, som fagfolk heller vil det skal hete. Alternativet er påbygninger i andre utviklingsverktøy og datautveksling.

Helsesektoren sliter. Bevilgningene er for små. Håpet er mer effektivisering. Det krever ny medisinsk teknologi, gode helsesystemer og brukervennlig betjening. Helseplattformen suger til seg behovet for ressurser, både økonomiske og ressursmessige med en veldig usikker dato for ferdigstillelse.

Det eneste realistiske er at Helse Midt-Norge innser at Helseplattformen nærmer seg Bravoplattformen i evne til å gjøre en god jobb. Bravoplattformen kantret. Helseplattformen bør skrinlegges før den også kantrer.

Helse Midt-Norge må begynne på nytt. Da er norsk helsekultur vesentlig. Det bør startes forsiktig. Selv om ikke alle liker DIPS, har den norske pasientjournalløsningen blitt forbedret over mange år i bruk på norske sykehus.

Etter oppkjøpet av Kernel som også har journalløsningen Aidn, er det mulig å utvikle neste generasjons norske helsesystemer. Grunnen er at Kernel har tilgang på kapital. Det krever en skrittvis innføring. I den forbindelse er tjenestedesign et vesentlig stikkord. Dips Arena er ikke spesielt populær og trenger forbedring.

Brukervennlighet og enklest mulig registrering av data må til for å oppnå kvalitet og effektivitet. It kan ikke stjele for mye tid av de ansatte. Slik det er med Helseplattformen er ikke effektivitet prioritert. Det store amerikanske sykehuset Kaiser Permanente har dokumentert effektivitetstap.

Total effektivitet i bruken må helsefagfolkene føle at helsesystemet deres bidrar med. Ansatte som bare driver med dataregistrering er alt for kostbart og passer ikke inn i overordnede krav fra myndighetene. Slik status er med Helseplattformen ligger den på sotteseng og bør dø om ingen kan garantere et mirakel.

It-fagfolk som har vært med på å utvikle Helseplattformen, er helt nødvendige ressurser i en dugnad som må til for å oppnå neste generasjons helsesystemer. Fremtidens norske helsesystem må være åpen for samspill med nye smarte punktløsninger som akutt-tjenesten, hvor kvalitetssikrede data bidrar til effektivitet.