Alle som én

Automatiske målesystemer vil gi brukere av 2,8 millioner strømtavler en følelse av å bli overvåket, være en del av IOT, utfordret på strømforbruket og bidra til tiltak for å redusere strømregningen.

Hele energiindustrien venter på neste generasjons strømtilførsel. Automatiske målesystemer er begynnelsen på en bedre forståelse for bruk og behov. Skal energien være lang eller kortreist? Skal energien kun fordeles til brukerne, eller skal de kunne bidra med et energitilskudd.

Hele industrien vil i løpet av de neste ti årene lære mer om transportbehovet av energi enn noen gang tidligere. Smartgrid er et stikkord. Starten var energibørsen hvor strøm blir tilbudt på timesbasis. Den europeiske energibørsen handler allerede kraftkontrakter på det norske markedet. Grønn energi er stikkordet. Norsk energitilførsel bidrar positivt på alle måter. Da er ikke energien lenger kortreist. Den transporteres allerede til Danmark. Andre land er også interessante. Det krever et oppgradert strømforsyningsnett. Målet i Norge må være at den er mest mulig grønn, fri for kulldioksidutslipp, fra fornybare kilder.De store nye datasentrene forsøker å selge seg på grønn energi, effektiv utnyttelse, god datatransport og stabilt klima, men foreløpig er Norge ukjent. Totalbetingelsene har ikke vært gunstige nok. Energiprisen har vært for høy.

For det meste handler om pris. Foreløpig er strømprisene lave, men de kan lett øke hvis etterspørselen blir større. Da gjelder det å ha hjelpemidler som bidrar til å velge mest mulig gunstig tidspunkt for energibruken. Det forutsetter at bruksbehovet er kjent, og at etterspørselen kan anslås basert på tidligere forbruk og øyeblikkets behov i markedet.

Det er våre nye energityver som skaper behov for å kunne mer om energiforbruk. Lys og oppvarming er enkelt å vurdere. Bruk av induksjonsplater og umiddelbar oppvarming av vann er derimot energityver. Og enda mer er el-biler. Derfor bør bruken styres mest mulig.

Til det trengs det innsamlingssystemer, lagring, fakturering, analyse og innkjøpssystemer. For det er dataene som styrer fakturering, etterspørsel og kvalitetssikring. Men først skal strømdataene hentes inn. Det er ikke trivielt. Ideelt sett er det bare å sende en sms, for det er ikke mye data, bare 24 måleverdier, en for hver time.Utfordringen er dekning. Mange av de 2,8 millioner målepunktene er dekningsløse. I flere tilfeller har nettselskapene vært nødt til å skifte strømmåler, sette opp antenner og prøve alternative mobilleverandører for å få overført data.

Telemyndighetene og teleleverandørene bidrar ikke. Det blir ingen ekstra utbygning med økt dekning for å få overført strømdataene. Hva myndighetene har bidratt med er et sett med frekvenser, 169 og 444 MHz. Foreløpig benyttes 444 MHz aktivt.

Istedenfor får Norge 131 nye teleleverandører. Hvert kraftnettselskap må klare å overføre sine måledata. Det er ikke direkte nytt. Fjernavlesning over strømnettet har foregått i mange år for store kunder, men ikke slik det skal gjøres nå.

Det er ikke kundene som skal notere seg forbruket og så kommunisere forbruket en gang i døgnet. Fra den nye strømmåleren trekkes en overføringskabel til en ekstern antenne som via en kabel, plasseres over bakken. Dermed kan strømmålere i kjellere også oppnå kontakt. Antennen skal via tildelt frekvens kommunisere med en ny type nettverkskonsentrator. Bare sjelden når overføringen konsentratoren. Fjord og fjell er utfordrende.

Antennen må søke andre antenner og overføre dataene midlertidig til en annen måler. Denne må finne en ny måler og en ny måler inntil siste måler i kjeden når nettverkskonsentratoren. Det bygges dermed opp et maskenett for å klare dataoverføringen. Tilsvarende arkitektur har vært benyttet i Afrika for mobiltjenester.

Konsentratorene vil så overføre måledataene til lokalt eller sentralt hold. Statnett skal samle inn alle dataene fra de 2,8 millioner målerne og benytte disse for analyse av strømnettet. Tilsvarende gjøres av en rekke lokale nettselskap. De ønsker å ha kontroll med sitt distribusjonsnett.

Kvalitet og utbyggingsbehov blir utfordrende. Det blir et nytt stort marked for avanserte it-tjenester fra en rekke programvareselskap. Mange har allerede erfaring i og utenfor Norge.

Ahlert Hysing er fagredaktør i Computerworld.