Tilbake til tavlen

En tidligere kollega gikk krittvis gjennom pensum. Han benyttet minimum tre tavler og lå alltid minst en halv tavle foran de raskeste til å notere. Mange klagde, men om igjen og om igjen vant kollegaen studentenes vurderinger som beste formidler.

Gamle, gode grønne tavler hadde sin storhetstid for førti år siden. Deretter rykket plastfoilen inn. Med en projektor kunne man vise det samme som på tavlen. Man kunne forberede seg på forhånd, men det ble en annen form for undervisning med korte, mer stikkordsmessige meldinger.

Fortsatt lever projektoren, i beste velgående. Den har fått takplass i de fleste møterom. Den formidler budskapet elektronisk, ikke lenger mekanisk. Projektoren er blitt Microsofts beste venn. Verktøyet heter Powerpoint.

Ikke et eneste amerikansk it-firma klarer seg uten. Det benyttes mye tid på å forberede budskapet. Ofte er det alt for pompøst, alt for mange ord, men når de har lagt ned så mye tid, har budskapet alltid en rød tråd som prøver å synliggjøre viktige synspunkter.

Ulemper

Alt som er detaljforberedt skriftlig har en ulempe. Det passiviserer, enten tilhørerne, formidleren eller begge. Det blir lett som studentforelesningen klokken åtte. Da blir professorens notater studentenes uten at budskapet har blitt bearbeidet av noen.

Alternativt har formidleren en tendens til å snakke i vei om innholdet før tilhørerne ha fått med seg noe. To meldinger på en gang, slitsomt for alle.

Da er det bedre at foreleseren ikke har hjelpemidler, men fremfører budskapet utenat. Det er krevende, men det blir en opplevelse for alle. Men de fleste vil ha dokumentasjon. En Powerpoint er dokumentasjon.

Vi er blitt for mye opptatt av enveis formidling. Utfordringen er å gjøre noe med det. Første forutsetning er at hjelpemidlene tillater toveis kommunikasjon. Videokonferanser kan være toveis. For det gjelder å samhandle, ikke passivt sitte å se på Powerpoint i en web-konferanse mens man hører noen snakke.

Men web-konferanser er fremtidens undervisningsform. Du kan slå av når du vil, du kan fordøye litt og litt av gangen. Du kan se på når du har tid. Høyere undervisning har veldig tiltro til web.

Samordnet kommunikasjon

I videokonferanser skal det være aktivitet. Grunnlaget er samordnet kommunikasjon slik at deltagere kan spores opp. Deltagerne skal bidra. For det er samhandling alle ønsker.

Konferansens fortrinn er at deltagerne kan være langt borte. Det er diskusjonen alle ønsker seg, og beslutninger, gjerne omforent. Men samhandling kan foregå på andre måter.

Man kan diskutere en problemstilling som presenteres i sann tid på en tavle, og ta beslutninger, beslutninger som kan være livsviktige. Trykkfølsomme elektroniske tavler som presenterer livsviktig informasjon der og da, kan ikke lovprises nok.

Det er evnen til å reagere på fagfolkenes berøring som må være best mulig. På viktige varsler skal fagfolkene kunne gå inn i detaljene i informasjonen for å finne ut mest mulig.

De kalles gjerne for whiteboard, ofte fordi de kan skrives på som en del av samhandlingen. Men de kan også bare være informasjonstavler som presenterer kritisk informasjon, informasjon som på grunn av samordnet kommunikasjon allerede er presentert i lommen til de som har behov for å vite.

I slike tilfeller gjelder det å løpe til nærmeste tavle og samhandle rundt den presenterte informasjonen. Kanskje blinker det resultater fra en laboratorieprøve på tavlen som tilsier at det må gjøres tiltak umiddelbart. Det er diskusjonen og erfaringsutvekslingen mellom fagfolk som bidrar.

På sykehusene på Sjælland i Danmark ønsker de seg et enklest mulig miljø. Det forutsetter færrest mulig hjelpemidler. Der vil de heller samhandle rundt den elektroniske tavlen. Det skal være kortest mulig vei å gå. Tavlene skal være så store som mulig. Hundre tommer er ideelt når flere skal stå rundt og diskutere.

Informasjonen er sensitiv så tavlene bør ha lav innsynsvinkel. Det er den ansattes roller som avgjør detaljeringsgraden. Så snart fagfolkene beveger seg bort fra skjermen forsvinner informasjonen.

Med slike hjelpemidler øker effektiviteten, 41 minutter daglig ifølge forskningsundersøkelser i Danmark.