God dag, mann! - hostesaft

Vi har et folkeeventyr om fergemannen som var så tunghørt at han ikke hørte hva lensmannen sa da han kom og skulle ta ut pant. Fergemannen hadde derfor forberedt seg og svarte i henhold til sin innlærte lekse. 

Da lensmannen sa God dag, mann, svarte fergemannen økseskaft. Siden har dette uttrykket blitt et symbol på et svar som er tullete eller ikke besvarer spørsmålet. 

Nå har myndighetene latt analyseselskapet Gartner være lensmannen. Gartner har spurt seg for hos en rekke norske helseleverandører og fått svar som ikke tilfredsstiller spørsmålet. 

For norske helsesystemer tar seg bare av mindre deler av løsningen. De kommer fra små selskaper. Disse vil ifølge Gartner ha problemer med videreutvikling og kostnadsnivået i kamp med internasjonale konkurrenter. 

Derfor har Gartner trukket sine konklusjoner. Bring inn et totalintegrert helsesystem som tar seg av alle de behovene norsk helsevesen trenger. Siden vi ikke har et totalintegrert helsesystem, siden det vil ta tid å innføre, vil det gå minst ti år før sykehusene vil ha nytte av det. 

Norge er derfor ti år på etterskudd hvis det totalintegrerte helsesystemet er målet. Gartners argumentasjon er at det helsefaglige er så standardisert at en internasjonal løsning kan benyttes. 

For når Gartner hevder noe blir det overskrifter. Norsk helse ti år på etterskudd skrev Dagens Næringsliv. De fleste som har lest Gartners rapport tar det ikke tungt, for hva er egentlig sammenligningsgrunnlaget? Store integrerte helseløsninger fra USA, kan ikke brukes. De er for gamle, reflekterer amerikansk kultur og lovgivning og er tilpasset et helsevesen som er fullstendig avhengig av forsikring. 

Men ti år på etterskudd på et område som tar så mye av statsbudsjettet, får kanskje noen til å reagere, for vi trenger bedre it-systemer på en rekke områder innen helse. 

De nyeste sykehusene er lang fremme både med hensyn til organisering og systemer, men selv disse har løsninger som ikke er godt nok integrert. Det vil ta tid før norsk helsepersonells it-kompetanse kan brukes uansett arbeidssted. 

Helsedirektoratet forstår, og kan mye. Politikerne forstår ikke, og kan lite om et helsevesen som krever it-løsninger for at pasientbehandlingen skal bli effektiv. Det kom tydelig og klart frem i rapporten Helseomsorg21 fra slutten av juni i år. 

Veldig mye fornuftig, men veldig lite tilknytning til It. Før den endelige rapporten hadde det kommet nærmere 200 kommentarer med uttrykk som alt for luftig, manglende brukerperspektiv, for lite teknologisk innovasjon. Helseomsorg21 vil derfor sannsynligvis bli glemt. Det er en rapport som ikke får digitaliseringen av norsk helse til å komme videre. For vi trenger å få til gode it-løsninger for administrasjonen og oppfølgingen av alle sider rundt pasientbehandlingen. 

Helseomsorg21 med sine ti satsningsområder trenger å komme i en versjon to hvor innsatsområdenes tilknytning til eller behov for it utredes nærmere. Det holder ikke at statsministeren uttalte at kunnskap og kompetanse spiller en nøkkelrolle i alt vi gjør innen helsesektoren. Det kunne vært sagt for 50 år siden. 

Uttalelsen bidrar ikke til ytterligere digitalisering for å øke produktiviteten og bedre brukerbetjeningen i pasientbehandlingen. 

Befolkningen blir eldre, plagene mer omfattende, alt fra lårbensbrudd til kols. For kols nytter det ikke å gi hostesaft, selv med opium. 

Vi må derfor utvikle gode spesialsystemer, men ikke frittstående. De må spille sammen med de andre fagsystemene innen helse. Helt sentralt er elektronisk pasientjournal. Denne kan ikke hentes fra en internasjonal leverandør. Den reflekterer politiske vedtak som vanskelig kan programmeres inn i en internasjonal utgave. 

Utfordringen fremover er å få en oversikt over alle nødvendige it-systemer som kan bidra til å effektivisere helsetjenesten. Kravet er at disse må kunne snakke sammen. For Gartner har rett i at det trengs en totalintegrert løsning. 

Derfor må systemene snakke sammen i henhold til helsestandarder. OpenEHR er selve grunnlaget. HL7 er selve koblingen. Det er særlig HL7 som må standardiseres. Internasjonalt brukes versjon 2. Noen norske systemer bruker versjon 3, men det er neste versjon alle må enes om.