Kodekraft må ha hodekraft

Alle virksomheter trenger forretningssystemer eller ERP som det ble døpt for 20 år siden. Forretningssystemene er avgjørende for virksomhetens administrative oppgaver. Det er mulig å starte en bedrift uten, men det tar ikke lang tid før minimum et regnskapssystem er nødvendig.

Dagens nystartede bedrifter har en fordel, de er født digitale. De har ingen arv med tidligere tiders it-systemer som må tilpasses morgendagens utfordringer. De kan dermed søke etter løsninger i skyen.

For morgendagens forretningssystemer er på vandring, bort fra det lokale datarommet til et sted der borte. Hvor synes ikke lenger å ha betydning. Men ikke alltid er det riktig, for myndighetene setter krav som må etterleves.

Regnskapslovgivningen er et slikt krav. Den setter krav til data. Det nytter ikke å skylde på en skyleverandør hvis data blir borte. Det nytter ikke å flytte dataene til et sted lovgivningen ikke liker.

Dagens bedriftsledelse synes å ha mangelfull interesse for de grunnleggende styringssystemene i virksomheten. For dem er forretningssystemer et nødvendig onde, men systemene kan være starten på en reise for å bli en mer oppegående bedrift.

Men da må ledelsen forstå, men ledelsen har ikke lært. De økonomiske høyskolene bryr seg ikke om it-systemene studentene deres umiddelbart møter i arbeidslivet. Lærekreftene forstår ikke hva forretningssystemer kan bidra med, med få unntak.

Økonomer med interesse for å lære og forstå forretningssystemer, har dessverre ikke hatt noen stor karriere. De er blitt stemplet som teknikere.

Det er ikke de praktiske detaljene lederne skal kunne, men forstå manglene og mulighetene, så de stiller krav slik at systemene kan bli bedre, slik at de blir lettere å bruke, slik at færre ansatte må utføre rutineoppgaver.

Et intuitivt brukermiljø skal møte brukerne. Det gjelder for en hel rekke web-applikasjoner. Det må gjelde for det neste tiårets forretningssystemer. Mange forretningssystemer må skrives om, til dels betydelig.

SAP har begynt. Fortsatt er det 25 år gamle R/3 som er kjernen, men økonomi begynner å bli nyskrevet i S/4 Hana.

SAP er det største og mest kostbare forretningssystemet, men det finnes mange flere, mange interessante alternativer. Det er å velge blant disse mange virksomheter må, for deres nåværende system halter og makter ikke å fremskaffe de nødvendige styringsdataene.

Det er på tide at virksomheter med eldre forretningssystemer søker råd. Det finnes flere alternativer. De beste er Bo Hjort Christensen og Herbert Nathan. Naturligvis kan Gartner gi råd, men de andre har bedre føling med hva som skjer lokalt.

Særlig Bo Hjort Christensen har forståelse for forretningssystemene på det norske markedet. Hans seminar om forretningssystemer er rene læreboken om utfordringene. Det forstår leverandørene. Det forstår mange av de som skal levere forretningssystemer til kundene. Men bedriftene som skal bruke dem ser ikke nødvendigheten. De glimrer alt for mye med sitt fravær.

For grovt sett skiftes forretningssystemer hvert tolvte år. Det er mange som skal skifte i år og det kommer til å bli flere. Det er nettskyen som nå virkelig utfordrer dagens leveringsmåte og maskineri. Rimeligere og mer dynamisk er stikkord, nettverk og sikkerhet er andre.

Men å komme fra der man er til der man vil, er ikke enkelt. Ikke vet man helt hva man vil. Bedriftene er derfor fullstendig avhengig av leveranseapparatet. Leverandørene av forretningssystemene er helt avhengig av leveranseapparatet. Det er der fagfolkene som forstår forretningssystemer må jobbe. Det er de som er hodekraften.

Det er ufornuftig å velge et veldig godt forretningssystem hvis det er liten kunnskap om systemet i Norge, hvis leverandøren har vanskelig for å tiltrekke seg it-konsulenter.

For prisen på forretningssystemet betyr veldig lite. Innkjøpere som kun stirrer på sluttlinjen bør få korreks. Det er forvaltning av systemet som spiller rolle. Det er evnen til å møte bedriftens nye utfordringer som spiller rolle.

Et nytt forretningssystem levert av et konsulentfirma som virkelig kan systemet, bør minst ha et fortrinn, selv med 50 prosent høyere pris enn en konkurrent med lavere kompetanse.