Den ene mot de mange

For det handler om prosessorer. Kundene av it-produsentene bryr seg ikke. Konsulentfirmaene bryr seg sjelden. Applikasjonsleverandørene bryr seg ikke. App-leverandørene bryr seg.

For ingen ting er så kjedelig som en prosessor. Den skal bare virke. Den skal bli bedre.

Men for de fleste andre enn brukerne er prosessoren den grunnleggende byggestenen i en verdikjede som ender med den tjenesten brukeren kan få på sin pc, nettbrett og smarttelefon.

Da har programvareleverandører av operativsystem, virtualisering, applikasjonstjenester, databaser, applikasjoner, app-er, administrasjon, sikkerhet, sikring, analyse, brukerbetjening og web måttet bry seg.

Industristandard har blitt et begrep. Compaq satset tungt på maskiner med Intels pc-prosessor og Microsofts programvare. Etter oppkjøpet har Hewlett-Packard videreført satsningen sammen med Dell, Fujitsu og IBM. Samtidig har Intel videreutviklet prosessoren til et ytelsesnivå som kan konkurrere med andre prosessorer for tyngre oppgaver.

Resultatet er Intel mot røkla. Røkla består av alle prosessorprodusentene. De er mange, men prosessorene er spredd på mange områder, det som nå betegnes tingenes internett. Det omfatter store volumer av prosessorer som foreløpig ikke er tilknyttet internettet. De utfører en dedikert oppgave som å åpne inngangsdøren. Og det er inngangsdøren til nye oppgaver Røkla ønsker seg.

Fremst blant røkla er Arm. Arm utvikler bare prosessorarkitekturen. Andre produserer den. Nå håper mange flere på Arm for tyngre oppgaver. Apple har allerede designet en Arm-prosessor for Iphone 5S som kan være et startgrunnlag for mer krevende oppgaver. Kombinert med det nye brukermiljøet IOS 8 blir forbrukernes hverdag enklere med hensyn til bilder og videoer.

Hewlett-Packard viste for snart to år siden Moonshot, en ny datamaskinarkitektur med mange Arm-prosessorer, men den ble nedprioritert i forhold til Intels Atom. For Intel er redd Arm på grunn av arkitekturens energieffektivitet. Moonshot benytter foreløpig Intel Atom, men skal i løpet av høsten komme med andre prosessoralternativer, først og fremst Arm.

Industristandard har medført en dramatisk prisreduksjon, både på grunn av volum og intens konkurranse. Det er ikke de kjente it-produsentene som leder an, men asiatiske produksjonsselskaper som jobber på oppdrag for verdens største skyleverandører.

Det skremmer it-produsentene som ikke lenger har vekst. Det har skremt IBM som selger til Lenovo. I løpet av året vil Intel ikke være hovedleverandør av prosessorer til IBM, men en spesialleverandør.

Grovt sett sitter IBM igjen med egenutviklete prosessorer for stormaskin og tyngre oppgaver basert på Unix. På stormaskin kan IBM holde et prisnivå med godt dekningsbidrag. Femti års programvareutvikling kan ikke konverteres til Intel. Mange har gjort en vurdering, men å bruke millioner av kroner på en konvertering som ikke gir noe mer, kommer ikke på tale.

Det blir ikke mange flere brukere av stormaskin. Langsomt blir det færre når veletablerte oppgaver erstattes. IBM ønsker derfor at andre it-leverandører skal dra nytte av IBMs prosessorteknologi Power.

Motorola utviklet en versjon av Power for Apples Mac-er, men prosessoren ble erstatt av Intel. IBM må derfor gjøre en mye større innsats for å få andre leverandører interessert. Nå er håpet at en spesialisert versjon av Power for Linux skal fatte interesse. Prisnivået er tilpasset og IBM kan tilby et godt grunnlag for applikasjoner.

Tilsvarende gjelder for Oracle som ved kjøpet av Sun fikk Suns prosessor Sparc. Denne er blitt forbedret i to utgaver, en for web og en for tyngre oppgaver. Med Unix-systemet Solaris er Sparccluster en av de kraftigste datamaskinene for kommersielle oppgaver. I tillegg har Fujitsu sin Sparc-prosessor K10 som kanskje er den kraftigste på markedet.

Vi trenger alternativer som Arm, Power og Sparc, men det er kundene som må tørre å velge alternativt. Ellers går det med røkla som det gjorde med det BUNCH, fem kjente datamaskinprodusenter.

I slutten av mai ble den siste av disse borte da Atos kjøpte Bull for fem milliarder kroner. Atos kan nå bli en formidabel skyleverandør. Håpet er at de ikke glemmer Power.