Drømmemaskinen

For femti år siden var en datamaskin en drømmemaskin. I dag er den en nødvendighet, bortgjemt, vurdert ut fra tjenesten den leverer, som sjelden er en drøm.

Forretningsmaskiner, understreket IBM i 1924. Da endret firmaet navn fra CTR til IBM. I 2014 synes forretningsmaskiner å være på vikende front. Drøyt 14 prosent av IBMs omsetning i 2013 var maskiner, rundt åtte prosent i 2014, det året stormaskinen runder femti.

For ti år siden samlet de første studentene på Harvard seg om sosiale nettverkstjenester. For å betjene dem krevdes det en web-tjeneste. Med over en milliard brukere er dagens web-tjeneste styrt av datamaskiner som bare vokser i omfang. De leveres ikke som én drømmemaskin.

For 20 år siden ble Amazon grunnlagt med en idé om å selge et begrenset antall varer, først og fremst bøker. Hensikten var ikke å tjene penger med en gang, men å bygge seg opp. Det har Amazon, som omsatte for 74,5 milliarder dollar i 2013, rundt ti ganger mer enn Facebook.

Felles for disse to selskapene og andre store nettsteder som Google, Myspace, Rackspace, Twitter og Yahoo er at de ikke kjøper datamaskiner fra de etablerte produsentene, men fra de billigste produsentene de kan få maskiner fra. Siden bygger de sine drømmemaskiner etter egen design.

De internasjonale it-tjenestene har flyttet til veldig store datasentre. Det er pc-en som har påvirket deres datamaskiner. Da Cern bygget opp et nytt datasenter for ti år siden koblet de sammen tusenvis av rimelige pc-er.

Nå kjøpes det ikke pc-er, men sandardiseringen fra pc-ene har definert komponentene i datamaskinene til de virkelig store datasentrene. Det medfører store omkalfatringer hos datamaskinprodusentene.

Oracle var kynisk etter oppkjøpet av Sun. En enkel datamaskin er ikke en god datamaskin. For en maskin uten noe ekstra gir ikke nok dekningsbidrag. Distribusjonskostnadene ødelegger. Hadde det vært tusen maskiner per ordre ville kostnadene vært fornuftige, men ikke for én eller noen få maskiner.

Salg av enkeltmaskiner ble nedtonet. Kundene har hylt, men til ingen nytte. Nå er det IBM som ikke lenger vil selge enkeltmaskiner. Derfor skal de selge sin datamaskindivisjon for standardiserte maskiner til Lenovo, om de amerikanske politikerne tillater.

Selv IBMs avanserte sammenkoblingsteknologi blir solgt. Troen var at den skulle medføre mulighet for høyere pris på datamaskinene, men i en standardisert volumverden er det bare pris, pris, pris som gjelder.

Egenutviklet teknologi var stort på åttitallet. Mye felles var stort på nittitallet. Industristandard maskiner var stort forrige tiår. Nå er det konvergert eller tett integrert og nøye testet, som skaper dette tiårets drømmemaskin.

Hvem som skal levere øyeblikkets drømmemaskin er avhengig av kundens preferanser. For mye av drømmemaskinen bygges av de kjente datamaskinkomponentene, men nettverk og lagring er forskjellig fra maskin til maskin.

Derfor må kundene vurdere nøye sine egne behov for datamaskineri. For drømmemaskinen koster mer enn summen av delene. For drømmen blir skapt ved ingeniørarbeidet med å finstemme de enkelte delene så de yter optimalt. Oracle har optimalisert det interne nettverket. Cisco har optimalisert nettet for Netapp og VCE.

Men drømmemaskinen kan lett bli for generell. Den må finstemmes i forhold til kundenes bearbeidingsbehov hvor ytelse, transaksjonshåndtering eller arkivering er det viktigste valgkriteriet.

For å gjøre det enklere må det bygges ferdiglagde profiler som er forskjellige avhengig av om det er tung bearbeiding, mye data som skal flyttes eller mye som skal arkiveres. Som mennesker vil drømmemaskinen komme i alle størrelser, fra de minste til de aller største.

Dell har laget en drømmemaskin for små forhold. IBM har levert flest drømmemaskiner for tung ytelse. Men mange drømmemaskiner er bare et grunnlag som vil bli forfinet med programvare for en spesiell tjeneste. De fleste ser tjenester fra Microsoft.

Men det må være alternativer med andre komponenter. Alle drømmemaskinene kan ikke være avskygninger av hverandre. Power og Sparc er stikkord for ytelse. Arm er viktig for strømsparing. Arm og web er en drøm. Stormaskinen har fortsatt jobb, men er ingen drømmemaskin.