Femtitoåring prøver sin tiltrekningskraft

IBM er fortsatt en kraft på It. IBMs evne til å gjennomføre er det få som setter spørsmålstegn ved. Det er sjelden noen av analyseselskapene ikke har med IBM som en av de ledende på områdene som vurderes.

Hvert år er IBM verdensmester i antall nye patenter. Det gir en forståelse for veldig mange innsatsfelt, men få patenter kan utnyttes for å lage enda bedre datamaskiner. Patentene gir derimot inntekter fra en rekke virksomheter som ikke direkte er i it-bransjen.

Unntaket er alle programvarepatentene som kan benyttes for enda bedre analyse. Først slo en datamaskin fra IBM verdensmester Garry Kasparov i sjakk i 1997. Så slo analysedatamaskinen Watson de beste i Jeopardy, de to tidligere vinnerne Brad Rutter og Ken Jennings.

IBM Watson er blitt et begrep for hva en avansert datamaskin kan makte. Watson leder an i trenden om kunstig intelligens, en trend som har kommet og gått mange ganger de seneste femti årene.

Nå forsøker IBM å få en rekke industrisegmenter interessert i hva Watson kan tilby. Forståelsen har økt, for det gjelder å begrense analyse til et område. Helse er veldig lovende. Det kan deles opp i spesialiteter som alle kan få sin ontologi slik at dokumenter kan inngå i søk og analyse for bedre behandling.

I løpet av noen år kan Watson bli et trekkplaster for IBM. Men IBM trenger flere trekkplastre. Håpet er at den 52 år gamle stormaskinen igjen skal vekke interesse. For riktignok er International Business Modernization en bedre betegnelse enn International Business Machines, men datamaskiner står IBMs hjerte veldig nær.

IBM innser at fagfolkene som flokket seg om stormaskinen på åttitallet, trekker på årene. De er eldre enn 55. Mange har gått for aldersgrensen. Applikasjonene fra syttiårene og fremover er alt for preget av datidens tekniske muligheter. De bør også pensjoneres.

Ingen kunde har noen gang fått til et positivt regnestykke ved å konvertere en stormaskinsapplikasjon med sitt kjøremiljø til en annen type datamaskin. Flere leverandører har prøvd basert på rimeligere teknologi.

Platform Solutions benyttet Hewlett-Packards Superdome basert på Intel Itanium og teknologi fra Amdahl for å modernisere IBMs stormaskin. Det endte i rettsak og oppkjøp. IBM ble kvitt en konkurrent. Hewlett-Packard prøvde å tilby et alternativ ved å konvertere stormaskinapplikasjoner til sin Superdome, men det ble ingen særlig suksess.

IBM kan selv gjøre konvertering av gamle applikasjoner basert på programmeringsspråket Cobol, transaksjonsmiljøet CICS og databasen IMS til sin Power-baserte datamaskin enten med Unix eller Linux. Det har IBM kunnet gjøre siden 2008 etter kjøpet av Transitive med sitt verktøy Quick Transit som oversetter kode fra en maskin til en annen.

Men IBM vil ikke konvertere. IBM vil ha den gode inntekten fra programvaremiljøet på stormaskinen. I januar økte prisen med fire prosent, nærmest uhørt sammenlignet med det generelle kostnadsnivået. Ifølge programvarespesialisten BMC utgjør de månedlige programvarelisensene 30 prosent av det totale budsjettet for stormaskinen.

På Power utnyttes Quick Transit til en rekke funksjoner. Power-miljøet med IBMs egenutviklete prosessor Power 8 er avansert. Men Power som mest forbindes med IBMs Unix AIX, har ikke nok appell. Derfor prøver IBM å fremheve Linux. Power med Linux koster mindre enn Power med AIX. IBM har en formidabel oppgave i å få frem kvaliteten på sitt datamaskinmiljø med Power 8.

Tilsvarende koster stormaskin med et kraftig utvidet Linux-miljø en brøkdel av stormaskin med det klassiske programvaremiljøet. Dette er interessant. Stormaskin med Linux-miljø har bruksbasert prising hvor kundene kan variere bearbeidingskapasiteten avhengig av behov.

Det er spennende for nye behov hos eksisterende kunder. Det skal friste kunder som ikke har et forhold til stormaskinen. Utfordringen er å overbevise virksomheter at stormaskinen er et bra alternativ. Den har ikke prisfortrinn. Den har et grunnlag for oppsplitting i logiske maskiner og virtualisering som ikke overgås av noe maskineri basert på Intel-teknologi.

Men IBM har ikke gitt opp Intel selv om maskinene er solgt til Lenovo. Maskinene er bare pakket inn som grunnlag for tjenester. Eksempler er Pure Application, Pure Data og ikke å forglemme Softlayer som vil være teknologigrunnlaget for Evry.