It-stopp er bråstopp
KOMMENTAR: Robuste nett er undervurdert. Vi forstår det ikke før katastrofen skjer. Da må vi forstå hva vi skal gjøre, skriver Ahlert Hysing.
It-systemer feiler. Før, mens systemene bare var i datarommene, ble mange feil rettet opp i det stille. Kun når det var sammenbrudd, ble it et tema. Med god sikring var systemene klare for ny dyst i løpet av noen timer. Sikkerhetskopiering har derfor blitt en disiplin, en disiplin som kontinuerlig må forbedres fordi it-systemene blir mer og mer synlige.
For hvert år kryper it-systemene lenger og lenger frem. De kommer til nærmeste lomme eller veske. Vi tenker ikke over det. Vi blir vant til at det er slik. Vi forventer at nye tjenester skal følge oss uansett hvor vi er. Men for å komme til lommen er det en lang kjede, en kjede som helst ikke skal bryte sammen.
For det meste går det bra, men ikke alltid. Da blir spørsmålet - hvor robust skal leveransekjeden være? Kan vi sikre oss, kan vi forsikre oss? Definisjonen av robust bør derfor klargjøres i it-sammenheng. Gjenskaping av tapte data er et viktig område. Kontakt er et viktig område. Overføringskapasitet er et viktig område.
I forbindelse med brannen på Lærdalsøyri, ble kontakten brutt, overføringskapasiteten ødelagt. Nødnettet var ikke bygget ut. Det gamle analoge nødnettet tillot ikke brann, helse og politi å samordne seg.
Myndighetene må forstå. Robust er et viktig stikkord for samfunnet. Hva det betyr må utredes og forskes på. Simula Research Laboratory gjør en innsats. Den må forsterkes.
Det går alltid et tog. NSB fremsto som et alternativ til personlig transport. Alt for ofte er det nå bråstopp. Signalsystemet får skylden. Når lyset blir rødt kan ingen kjøre. Det er ikke lov. Det går derfor ikke alltid et tog. Det går ofte en buss.
Det blir mye ventetid. Sinte pendlere synes ikke å bli hørt. Alle skylder på alle. For NSB er ikke lenger NSB. Dagens NSB får bare drive med transporten av de reisende. Jernbaneverket skal sørge for at NSB trygt kan sende togene av gårde.
Jernbaneverket har arvet gammelt signaleringssystem. Det må skiftes, men bevilgninger mangler. Beslutningstagere forstår lite. Helhetlig er et vanskelig ord. Litt bevilgning hvert år har vært god tone, men det passer ikke for signalering som bryter sammen, ikke for tog som må bråstoppe selv om de kunne ha kjørt.
Når dagens signalering skal erstattes av morgendagens blir det enda verre. Da forsvinner signallysene, da overtar styring og oppbremsing av togene. Er togstyringen robust nok? Det må være mulig å ha reserveløsninger. Det bør være mulig å ha reservesystemer som kan sende tog av gårde uten it. Sivilforsvaret eller Heimevernet bør kunne bli utdannet til å overta stasjonsmesterens jobb med røde og grønne flagg der tog må vente på kryssende tog.
I september 2013 var det stortingsvalg. I tolv kommuner skulle det være prøve på e-valg. Det gjaldt også Larvik. Men brudd på internettlinjene til Skagerak Fiber tok ned kommunens nettside og forbindelsen til alle skolene.
Da reddet Simula Research Laboratory valget fra en katastrofe. På grunn av sin forskning på robuste nett har de utviklet løsninger som utnytter alle tilgjengelige nett i nærheten. Løsningen Nornet Core er for fibertilkobling, Nornet Edge er for mobilt bredbånd.
Nornet Edge reddet elleve av tolv valglokaler i Larvik. Det var tilkoblingen til manntallet som krevde internettforbindelse.
Den flyttbare noden Nordnet Edge kobler seg til fem trådløse leverandører. Om den ville vært nyttig på Lærdalsøyri er usikkert. Da måtte den hatt strøm og prioritert tilkobling til ICE.
Vi forventer telefondekning. Det analoge nettet er forbausende robust. Det digitale har utfordringer. Strøm og basestasjoner er to. Med dagens teknologi kreves det mange basestasjoner. Med lavere frekvenser kreves det færre.
Det digitale bakkenettet bør avgi frekvenser for mobilteknologi. Det krever imidlertid nye radiobrikker. Det finnes mobiltelefoner for CDMA 450 MHz, men ICE har ikke vært interessert.
Utbyggingen av nødnettet har tatt tid. Nå er det snakk om utgangen av 2015. Det er mulig at raskere utbygging ikke lar seg gjøre av praktiske årsaker. Alternativt bør politikerne bevilge det som skal til. Togets mobiltelefoni GSM-R må være robust. Det må kunne brukes til å styre togene, for de kan ikke stå. Alternativet er røde og grønne flagg.