Selvstendig eller samarbeid?
KOMMENTAR: It-aktiviteten innen helse brer om seg. Myndigheter og regionale helseforetak jobber med fornying på alle fronter. Spørsmålet er; selvstendighet eller samarbeid.
Det norske lovverket har bidratt godt til drosjenæringen. Pasientjournaler sendt i høyre forsete på øyeblikks varsel, har vært normen. Grunnen er lovverket for personvern som tilsier at data ikke kan sendes elektronisk mellom to selvstendige helseforetak. Stortinget må derfor vedta lovverket om at pasientdata kan sendes elektronisk.
Konsekvensen av elektronisk overføring er at avsender og mottaker må tolke dataene på samme måte. Det er ikke sikkert. Forstår den elektroniske pasientjournalen til Dips innholdet til Doculive? Det er for det meste tekst. Så kan det mottas, kan det leses av kvalifisert helsepersonell.
Konsekvensen av lovverket er at vi har helseregioner, opprinnelig fem, nå fire etter at sør og øst slo seg sammen. På grunn av sin størrelse har Helse Sør-Øst RHF betydelige utfordringer. Det jobbes for å bruke samme applikasjoner og verktøy for alle sykehusene som skal betjene mer enn to millioner innbyggere.
Alle helseregionene bortsett fra Helse Midt RHF skal bruke Dips som pasientjournal. I Helse Vest RHF skal de i løpet av året bare ha én Dips-database i regionen. Foreløpig har de fire databaser, en for hvert av de store sykehusene. Med én database blir det enklere med samme pasientjournal.
En felles database er et eksempel på samarbeid. Det er for lite samarbeid. Det har vært for mye kultur om at vi gjør det som er best for oss. Det sliter Oslo Universitetssykehus med. Der blir det enklere når de i løpet av året får én felles pasientjournal.
Det samme gjelder for Helse Midt RHF. Der har det vært andre valg. I den nye strategiplanen snakkes det mye om bruk av standarder, men ikke noe om samarbeid. Det er lite trolig at Helse Midt RHF vil velge Dips. De ser ut over landet. Det finnes spennende programvare i Sverige. Det finnes spennende programvare i Danmark. Mye av den danske har vært vurdert av andre helseregioner, men valgt bort fordi den krever tilknytning til andre helse-applikasjoner som ikke benyttes i Norge.
Hva er standard innen it-helse? Sannsynligvis ikke mye. Det finnes sjelden en felles applikasjon for noe område. Det nærmeste er regnearket Excel. Det har sine fortrinn. Det har sine ulemper. Felles, gir enklere brukeropplæring og etter hvert færre feil. Felles gjør at utviklingen kan stagnere. Ingen vil det.
Det er sunt med konkurranse. Det skjerper utviklingen. Men applikasjonene må kunne samarbeide. Det forutsetter datautveksling, data som forstås av begge applikasjonene, som tolkes likt. Det forutsetter felles grensesnitt. Det forutsetter internasjonalt samarbeid.
Det finnes interesseorganisasjoner som har foreslått grensesnitt innen helse, som avholder uttestingskonferanser for å se om konkurrerende applikasjoner kan snakke med hverandre. Dette har vært en kultur innen datakommunikasjon i mange år.
Man ønsker konkurranse, man ønsker at data kan overføres over store avstander, gjennom mange produsenters utstyr uten at innholdet forvrenges. Dette gjelder også for helsedata hvor Norsk helsenett skal sørge for å overføre data fra ett sykehus til et annet raskest mulig. Her er det ikke snakk om nettnøytralitet. Her er det snakk om hastighet og leveringskvalitet.
I fremtiden blir hurtig dataoverføring bare viktigere. For akuttmottak er det snakk om kjernejournal. Den er i ferd med å bli realisert. Den skal være felles for hele Norge. Det er ikke viktig med blodtype. Det er viktig med informasjon om hva pasienten ikke tåler.
Derfor er fastlegen viktig. Derfor er personlig helsearkiv viktig. Hver av oss bør bidra med informasjon til helsearkivet. Fastlegen kan ikke bare bli en registreringssentral. Fastlegen skal først og fremst være lege. Vi bør bidra til selvbetjening innen helse.
Helsedirektoratet har mange spennende initiativer. Personlig helsearkiv er bare ett. Kjernejournal er viktig for akuttmottaket. Pasientforløp er viktig for behandlingen. Det må være felles interesse å vurdere hvordan behandlingen skal foregå mest mulig effektivt. Derfor er modelleringsverktøy av betydning for å avdekke det beste pasientforløpet. Derfor er én it-direktør for helse-Norge av stor betydning for fremtidens gode helse.