Tynt her, kraftig der
KOMMENTAR: Tynt og kraftig er stikkordene for de nærmeste ti årene. Datarommet representerer det kraftige. Brukerne vil ha det tynnest mulig.
Tynn har fått en ny betydning. Flere og flere brukere ønsker seg tynnere og tynnere hjelpemidler. Vekten skal ned. Intel viste frem Llama Mountain på Computex i Taiwan. Dette pc-brettet er 7,2 millimeter tykk, veier 670 gram. Det er en prototyp på en pc som også kan brukes som nettbrett.
Intel vil ikke konkurrere med sine partnere, men er ivrig etter å vise hva som er mulig. For det er produkter basert på Arms arkitektur som har tatt føringen, både nettbrett og telefonbrett, smarttelefon med ekstra stor skjerm.
Også Microsoft har vist hva som er mulig med Surface Pro 3. Fremtidens pc-er vil veie mye mindre enn i dag, på bekostning av tilkoblingsmuligheter. Den vil sannsynligvis bli mye mer avhengig av applikasjoner og data et annet sted.
Tynne klienter får en ny dimensjon. Vi er på vei til andre generasjon. For tynne klienter har vært forbundet med enkle apparater tilkoblet en skjerm for bearbeiding av Microsoft Office, ofte kalt VDI. For internasjonale konsern og større virksomheter har tynne klienter også vært hjelpemiddelet for å bruke de sentraliserte forretningssystemene.
Klientene har hatt mye for seg. Riktigere antall lisenser, rimeligere brukerhjelpemidler og mulighet for bedre sikkerhet, er tre argumenter. Men først og fremst har tynne klienter demmet opp for lokale applikasjoner, applikasjoner som ble tilpasset én eller noen fås behov.
Powerbuilder var et utviklingsverktøy for selvstendige løsninger på pulten til den ansatte. Powerbuilder la grunnlaget for at den ansatte jobbet selvstendig med et kraftig hjelpemiddel for spesialiserte fagapplikasjoner.
PC-en vokste fra å være slank til å bli fet. For alle brukernes applikasjoner satte stadig større krav til ytelse, minne, lagringskapasitet og tilkoblingsmuligheter. Det ble for mye jobb for it-avdelingene som skulle sørge for nødvendig sikkerhet og sikring. Alt for ofte klarte brukere å ødelegge for seg selv.
Førstemann som reagerte var Oracles toppsjef Larry Ellison. I 1995 lanserte han konseptet om nc, nettverksdatamaskinen. I 1996 relanserte han ideen. De første enhetene kom på banen. Ideen var riktig, teknologien umoden. I dag er Chromebook en nc. I praksis la Larry grunnlaget for nettskyen selv om han i flere år hevdet at nettskyen nærmest var noe tull.
Hva slags klient brukeren trenger er avhengig av graden av selvstendig arbeid. Arkitekter, designere, ingeniører, konstruktører og rådgivere har jobbet selvstendig. De har derfor fått fetere og fetere klienter, arbeidsstasjoner, som har bearbeidet avanserte konstruksjoner og mye data.
Grafikk for tredimensjonal konstruksjon har vært et krav. Å få effektivitet i prosjekter har derfor krevet fysisk samling. Det har Vianova demonstrert på sin brukerkonferanse hvor 16 ingeniører konstruerte en mulig ny veitrasé på E39.
Utfordringen er at fagfolkene ikke alltid kan være til stede, at det midlertidig ønskes ekstra kompetanse. Derfor trengs det samhandling selv om ikke alle er fysisk samlet. Kanskje ønsker ikke prosjekteier å ha de innleide fagfolkene gående i gangene. Da er videokonferanse svaret for muntlig kontakt. Da er virtuell arbeidsstasjon svaret på bidrag i prosjektet.
Virtuell arbeidsstasjon er en tynn klient med effektiv datakommunikasjon med grafikk i en felles datamaskin hvor bruk av data legger grunnlaget for høyere produktivitet.
En standard maskin med to av de mest avanserte grafikkortene gjør at en bruker kan jobbe hjemmefra. Andre kan jobbe fra lokale avdelinger med sine tynne klienter som om alle var tilstede i ett rom med sine kraftige redskap.
For å effektivisere arbeidet kreves det effektiv datakommunikasjon. Citrix har tatt i bruk videostandarden H.264 som sørger for å komprimere datastrømmen. Vmware benytter PCOIP. Det finnes andre protokoller for bruk av tynne klienter. Spørsmålet er om de er like attraktive. Og effektive må de være for tungt grafisk arbeid.
Spørsmålet er hva det koster? En arbeidsstasjon koster typisk fra 25.000 kroner. En fellesmaskin med to avanserte grafikkort kommer raskt på 200.000 kroner. Da er det spørsmål om hvor mange brukere maskinen kan betjene. Det er ikke gratis hvis hver bruker må ha sin grafikkprosessor.