Veien blir til mens vi går
AHLERTS HJØRNE: Forvirringen rår. Nå skal det digitaliseres, men er det ikke det norske virksomheter har drevet med de seneste femti år?
Digitalisering er fremtiden. Det har det vært i 50 år. AI og VR er fremtiden, men har ikke fagfolk sagt det samme med ujevne mellomrom de seneste 50 år? Så hva er nytt? Forvirringen er igjen stor, slik den har vært det tidligere når det har vært endringer i måten it bidrar til forretningsvirksomheten.
På nittitallet var det klient/tjener og etter hvert internettet som preget utviklingen. På totusentallet ble det effektivisering ved hjelp av virtualisering. Nå er det digitalisering, tingenes internett, mye data, kunstig intelligens, virtuell virkelighet, autonomi, kyberangrep og analyse.
Industri 4.0 er blitt et veldig slagord. For industrivirksomhet skal digitaliseres. Det skal ikke presses, bøyes, hamres, støpes, sveises og freses på samme måte som før. Nå skal det skapes digitalt ved lagvis produksjon og bruk av automatiserte, robotiserte hjelpere.
Det er i praksis en ny omdreining på digitaliseringsskruen, men ikke alle har krefter til å skru.
Internettet er mye mer ødeleggende for praktiske bedrifter enn det de virkelig har forstått. For mange er internettet et nett som kobler sammen nett så det er mulig å få utført datamaskintjenester.
For de digitale innbyggerne er internettet fundamentet for helt nye måter å drive forretning på. Det er nok å nevne Airbnb og Uber. Overnatting og transport tilgjengeliggjort ved hjelp av digital teknologi, det vil si nye forretningsmodeller basert på digitalisering.
Dette er utfordringen de nærmeste årene. Hvordan kan en ledelse tenke at forretningen skal bygges opp rundt digitale tjenester? De fleste har alt for liten forståelse for digitale muligheter.
Data er og skal være stedbundne. Ansatte skal være mobile. Riktignok har vi en kultur med kontorplass, men i mange større virksomheter er ikke den lenger fast. Konsekvensen er at forretningsprosessene må ses på med friske øyne.
For 25 år siden gjaldt det samme. Da var den tids it-løsninger lite fremtidsrettede. Derfor begynte fagfolk å snakke om arv, Legacy. Arv ble et belastende begrep. Men mange store systemer måtte leve videre fordi kostnadene ved å bygge dem om ikke kunne rettferdiggjøre innsatsen.
Digitaliserings-strategien fra 25 år siden har mye for seg.
IBM har nytt godt av at ombyggingskostnader ikke kan forsvares. Deres stormaskinsteknologi lever 50 år etter at de første datamaskinene kom i praktisk bruk. Men nå bør IBM innse at stormaskinen kommer til å bli et offer av digitaliseringsbølgen. Det store flybestillingssystemet Amadeus har skrudd av sin siste stormaskin. Verdens beste datamaskin, kan ikke lenger forsvares fra et kostnadssynspunkt. Det er programvaremiljøet som ødelegger.
Digitaliseringsstrategien fra 25 år siden har mye for seg. De betegnet den BPR, Business Process Reengineering. Og det er nettopp å se på grunnlaget for forretningsprosessene dagens digitaliseringsbølge handler om.
Til forskjell fra 25 år siden hvor teknologien støttet forretningsprosessene, er forretningsprosessene i dag mer og mer teknologi. For Uber er teknologien forretningsvirksomheten. Bilene er et virkemiddel for å realisere teknologien.
Det er brukernes mobile datamaskiner som er grunnlaget for den nye digitaliseringsbølgen. Til daglig kaller vi dem nettbrett og smarttelefoner. Men telefoni er en tjeneste, ikke lenger hovedhensikten med apparatet.
Og det er å sette spørsmålstegn med hovedhensikten for et virkemiddel, et programvaremiljø og en applikasjon som vil drive neste generasjons digitalisering. Det handler om forenkling av prosesser.
Brukernes mobile datamaskiner er grunnlaget for den nye digitaliseringsbølgen.
Dagens verdikjede for en rekke av forretningsprosessene er fundamentert på en bedriftsorganisering fra 30 år tilbake. Derfor er Fintech en utfordring for dagens bankvesen. Det handler om teknologi og hva det medfører for bankprosessene.
Når samtykke-modulen til det offentlige kommer i bruk, slik at lånetagere kan gi midlertid samtykke til at bankene kan hente ut nødvendige data fra Skatteetaten, vil bankene spare millionbeløp i forbindelse med lånetilsagn. Det er forenkling og digitalisering.
Forenkling av tjenester er en utfordring for det offentlige. Det holder ikke å bare starte på en digitalisering. Altinn er verdensledende i konsept med en oppsplitting ved hjelp av grensesnitt som gjør at andre kan bruke felles komponenter.
Men at det offentlige ikke bevilger midler til forbedring som utskifting av web-teknologi som går ut på dato, og et brukermiljø som kan tilpasse seg brukernes hjelpemidler, er en skandale.
Ahlert Hysing er fagredaktør i Computerworld.