Vi trenger ikke en spektakulær krasjlanding for AI-act
LEDER: Det som er viktigst å regulere er vanskeligst å bli enige om. Store språkmodeller kan bli unntatt fra loven, eller hele beslutningen kan bli utsatt et helt år.
EU har fått mye skryt for besluttsomhet og hurtighet når det gjelder lovgivning og reguleringer knyttet til digitalisering og personvern. Unionen har maktet å reagere og ta grep nærmest før enkeltland (i det minste Norge), har kommet ut av startblokka.
Det har vist seg å være tvingende nødvendig i en stadig mer multipolar verden. Men farten EU har maktet å framvise de siste årene gir ingen grunn til å hvile på laurbærene. Det er tvingende nødvendig at lover og regler blir vedtatt, så Europa kan opptre som én kraft i den globale maktkampen som utspiller seg i en cyber-verden.
I disse dager er arbeidet med AI-act, som mange ser på som toneangivende modell for hvordan man skal regulere kunstig intelligens, på oppløpssiden. Samtidig har toneangivende nasjoner fått kalde føtter. Tyskland, Frankrike og Italia frykter at lovgivningen skal bremse utviklingsfarten på store språkmodeller, og ønsker å holde denne typen kunstig intelligens utenfor lovgivningen. Arbeidet med å vedta loven den 6. desember har bremset opp.
EU ønsker å sørge for at det ikke utvikles eller benyttes uansvarlig eller diskriminerende kunstig intelligens i eller mot unionen og borgerne i den. Problemet er bare at mer autoritære regimer, som for eksempel Kina eller Saudi-Arabia, fosser fram uten å vise hensyn. Risikerer Europa å havne i bakleksa bare fordi vi legger for sterke bånd på oss selv?
Det ironiske er at dersom store språkmodeller unntas fra lovgivningen, lar vi være å regulere teknologien det er mest grunn til å frykte. Omfattes de store språkmodellene av loven, frykter man at Europa sakker akterut på det mest potente området. Sendes spørsmålet uavklart tilbake, kan det ta ett helt år før et nytt lovutkast vil være i sluttstadiet.
Tanken om at det skal eksistere et slags fritt og demokratisk globalt nett-univers døde for mange år siden. Internett kom opprinnelig fra USA, og lenge var nettet en global arena uten grenser, som alle bare skulle koble seg til. Jo større plass nett-økonomien fikk i den globale økonomien, jo viktigere ble det å ha kontroll over den. I dag er nettet helt avgjørende for alle ledd i et moderne samfunn.
Det er ikke bare teknologien som endrer seg raskt. For eksempel oppfattes ikke lenger USA utelukkende som en stabil og trygg partner. Alt fra Snowden-avsløringene, til forholdet mellom EU og et USA under Trump, har tæret på tilliten. Mange ønsker nok seg et enda sterkere og mer tydelig Europa i god tid før det amerikanske presidentvalget neste år. For sikkerhets skyld.
Europa trenger å beskytte både union og borgere. Ikke bare mot negative konsekvenser av kunstig intelligens, men også mot eksisterende og fremtidige autoritære regimer. Da passer det ekstremt dårlig å starte med uenigheter og somling nå.
