Eksperter uten ekspertise

Ser man bare på LinkedIn, er det nå flere og flere som publiserer artikkel etter artikkel. Et estimat viser at over halvparten av innleggene på LinkedIn – skrevet på engelsk – er laget av AI.

Jeg skal innrømme at jeg stort sett bare har tid til å lese innlegg om fagfeltet mitt, it-sikkerhet. Men tar meg i å registrere at flere og flere publiseringer bærer preg av å inneholde de samme vinklene og analysene.

Det er lett å være kunnskapsrik

Det er ikke vanskelig å lage en tekst som både fremstår som smart og kunnskapsrik. Vi er ennå i startfasen med AI, og mange kan fortsatt vise til gode tekster fordi man kan «prompte». Altså formulere en god bestilling til tekst via en AI-motor. Men jeg tror vi har fått og får mange nye eksperter som stoler ukritisk mye på AI. Mangler man kunnskapen til å kvalitetssikre AI -teksten, bedriver man faktisk vranglære og er en risiko i seg selv.

I utgangspunktet er jeg ikke negativ til AI. Men jeg hater å bli forledet. Bruk gjerne AI for å få bedre tekster, samle data for til ideer, oppsummeringer av møter, eller komme i gang når du har skrivesperre. Men når det kommer til å publisere viktig innhold, som folk faktisk lytter til og gjør veivalg basert på, handler det om at du som personlig avsender må kunne kvalitetssikre innholdet. Slik at kildene er riktig, datagrunnlaget stemmer og konklusjonene gir mening.

Vi må huske at AI ikke er noe annet enn en avansert kalkulator. Du skriver noe inn, og får svaret ut basert på hva du spør om. Motoren som gir deg svaret benytter enorme mengder med data for å gi deg et svar, og forhåpentligvis vil svaret være reelt. Men du må aldri glemme at svarene kan inneholde feil eller være unøyaktig. Det som ofte kalle hallisuasjoner. Har du ikke kompetansen eller tid til å kvalitetssjekke svaret fra AI-boten, vil du kunne bidra til å spre falsk informasjon.

Desinformasjon er en fare 

World Economic Forum mener at økning av desinformasjon og feilinformasjon er verdens mest alvorlige risiko. Allerede brukes teknologien til å forvirre offentligheten i politiske saker og på andre områder. 

Jeg er redd for at viktige fagfelt også kan bli preget av mye kunstig skapt innhold, der vi som lesere må være kritiske og bruke lupe når vi vurderer rådene og meningene. I en hektisk hverdag er ikke det alltid like lett, og spesielt innenfor fagområder der du ikke har forkunnskapen. Likevel, aldri har det vært viktigere å bruke den kritiske sansen, nå som skillet er utydelig mellom hva som er skapt av mennesker eller maskiner.

Opplys leseren

Jeg mener at «forfatterne» av ren AI-generert tekst bør legge med en referanse til hvilken AI-motor de har benyttet, og hvilket «prompt» de har skrevet inn. EU foreslår i sin AI-forordning (AI Act) lignende type merking av AI-generert innhold. Regjeringen ønsker også å merke denne typen innhold, selv om det er litt uklart hvor grensene skal gå. Dette så leserne på lik linje med reklameopplysninger kan velge å lese AI-innholdet med en posisjon sunn skepsis. Mange store medier er for eksempel tydelige på når de har brukt AI til å oppsummere nyhetssaker og lignende. Det er bra, og bygger tillit til oss lesere.

Til slutt vil jeg bare oppfordre dere til å være nysgjerrige på AI, men samtidig huske at selv om vi alle nå kan få spyttet ut svaret på store spørsmål fra ulike AI-løsninger, så gjør det oss ikke til eksperter. Vi trenger kompetente fageksperter som kan kvalitetssikre at AI-innhold gir mening og er riktig. Og er du «fair», opplys leserne om at teksten er AI- generert