Norsk opprop mot autonome våpen

Vi har i lang tid sett en økende militær bruk av droner og andre fjernstyrte enheter. Det er mange år siden slike enheter ble utstyrt med våpen, allerede under Iran-Irak-krigen på 80-tallet ble bevæpnede droner tatt i bruk.

I dag finnes det en lang rekke slike droner, også varianter som i større eller mindre grad er autonome. Enkelte systemer kan ta beslutningen om å avfyre våpen uten mennesker i loopen, og denne utviklingen bekymrer mange.

Norske forskere, akademikere og teknologer har derfor lagd et opprop til Stortinget og regjeringen, som oppfordrer til at Norge skal ta et tydelig standpunkt mot og støtte internasjonal innsats mot utvikling og bruk av dødelige autonome våpen.

Dødelige våpen

Opprinnelig var militære droner fjernstyrte fly som ble kontrollert av et mannskap på bakken. Utviklingen videre har forlengst gått forbi det stadiet, og i dag finnes det mange eksempler på militære droner utstyrt med våpen og evnen til å ta sine egne beslutninger.

De mest kjente eksemplene på slike droner er kanskje amerikanernes stridsdroner Predator og Reaper, men også Kina, Israel, Storbritannia og flere andre land har utviklet lignende våpen.

I det norske oppropet mot slike våpen kan vi blant annet lese følgende om disse våpnene:

«Dødelige autonome våpensystemer har egenskaper som er ganske forskjellige fra kjernefysiske, kjemiske og biologiske våpen. Dødelige autonome våpen utfordrer humanitærretten, menneskerettighetene og menneskets verdighet. Humanitærretten forutsetter at mennesker må holdes ansvarlig for handlinger som begås. Autonome våpensystemer gjør dette ansvaret uklart. 

Dødelige autonome våpensystemer vil kunne initiere og eskalere konflikter uten menneskelig overveining, senke terskelen for væpnet konflikt, destabilisere land og regioner, og gi økt global usikkerhet. Hendelser kan for lett føre til dominoeffekter som det internasjonale samfunnet verken har tekniske verktøy eller et globalt styringssystem for å håndtere». 

Mange kjente underskrifter

Det norske oppropet har fått mange kjente navn på listen. I en pressemelding fra bransjeorganisasjonen Ikt-Norge kan vi lese følgende:

«Per 11. juni 2019 har over 500 underskrevet oppropet, deriblant flere av Norges ledende forskere på feltet, og flere rektorer i universitets- og høyskolesektoren: Curt Rice, rektor OsloMet, Johann Roppen, rektor Høgskulen i Volda, Arne H. Krumsvik, rektor Høyskolen i Kristiania, Ole Gustavsen, rektor Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Anne Husebekk, rektor UiT Norges arktiske universitet, Frank ReSunniva Whittaker, påtroppende rektor ved Universitetet i Agder og Frank Reichert, rektor ved universitetet i Agder.

Blant andre kjente navn finner vi Aksel Tjora, NTNU, Nils Butenschön, UiO, Lars Fr. H. Svendsen, UiB, Jill Walker Retterberg, UiB, Lars Gule ved Oslomet og Heidi Austlid, administrerende direktør i IKT-Norge».

Ikt-Norges Torgeir Waterhouse sitter også i styringsgruppen til oppropet.

Den 18. juni skal oppropet lanseres i et arrangement på OsloMet, der den kjente AI-eksperten Toby Walsh og OsloMets prorektor Morten Irgens kommer til å forklare bakgrunnen for oppropet.

Hele oppropet kan leses og signeres her.

Påmelding til lanseringsarrangementet finnes her.