Litt om valget, AI og troen på fremtiden
Valget er over og mens noen slikker sine sår og andre feirer, er andre i gang med å finne ut hva i all verdens som skjedde.
Man skal være forsiktige med å slå i bordet med de dyptpløyende analysene så snart etter at valget ble gjennomført, men jeg tror likevel at årets valg kan oppsummeres som en styrkeprøve mellom to syn på fremtiden. Litt over halvparten av oss valgte fremtidstro og kjente seg igjen i et bilde der lyse, optimistiske farger om hvor Norge er på vei vant frem, mens de som malte opp et nasjonalt skremmebilde der reformer og omstilling fremsto som selveste styggedommen tapte.
Vi så også antydninger til stygge triks og ufine metoder, men alt i alt var det en valgkamp der alle fikk mer enn nok taletid, men kanskje litt for lite lyttetid. Det hersker liten tvil om at Jonas malte med mørkere malerskrin enn det Erna valgte, og til syvende og sist var det kanskje det som gjorde at Arbeiderpartiet tapte valget og nå må gå i seg selv.
Essensen
Vi kan alle lære mye av partienes evne til å ønske å lære av sine valg, og Arbeiderpartiet skal visstnok sende ut 55.000 eposter for å få tilbakemeldinger om hva som gikk galt. Vi håper de benytter moderne teknologi, og tyr til gode algoritmer for å hente ut essensen, hvis ikke blir det som å be to fullsatte landskamparenaer om å rope ut sitt navn - en meningsløs kakofoni av informasjon intet menneske kan få noe intelligent ut av.
Imidlertid vil dette være selve julekvelden for en ny type aktører som er i ferd med å innta norske virksomheter, nemlig dataforskerne. Væpnet med smarte algoritmer, god dataforståelse og enda bedre forretningsforståelse er de stadig mer etterspurt, og det med god grunn. Matet med enorme porsjoner med data er de i stand til å hente ut informasjon og innsikt som raskt konverteres til å bli konkrete beslutninger vi opplever som forbedret kundeservice, men som i styrerommene oversettes til økt salg, forbedret inntjening og nye forretningsmuligheter.
Det er i år ti år siden vi første gang stilte spørsmålet: Hva skal vi lære våre barn når jobbene de skal utdannes til ennå ikke eksisterer, teknologien de vil benytte fortsatt ikke er funnet opp, - for å løse problemer vi foreløpig ikke har forstått.
Boken het «Informasjonshavet – en overlevelse for morgendagens verdiskapere» og handlet om konkrete digitaliserings- og informasjonsveivalg norske virksomheter burde gjøre for å overleve i dagens informasjonssamfunn. Vi skrev også at det fantes ikke lenger mangel på informasjon, kun mangelfullt utstyrte kunnskapsmedarbeidere.
Det er derfor med glede jeg ser at stadig flere av dagens kunnskapsmedarbeidere oppdager kraften i å analysere data - og at stadig flere utdanner seg til å bli Dataforskere eller Data Scientists for å snakke nynorsk.
Som en konsekvens av denne utviklingen vil Big Data and Business Analytics-markedet (BDA) vokse videre, I følge IDC snakker vi om et marked på mer enn 200 milliarder dollar i 2020, det innebærer en dobling på kun fem år.
Kulturell oppvåkning
For å oppsummere utviklingen tror jeg veksten skyldes tre faktorer: Nye muligheter til å samle enorme mengder data, en helt ny generasjon smart programvare basert på Hadoop og andre standarder og sist, men ikke minst, en gryende kulturell oppvåkning og forståelse blant våre ledere og i norske styrerom om at datadrevne beslutninger utkonkurrerer beslutninger basert på mavefølelse og "slik-har-vi-alltid-gjort-det"- betraktninger.
La oss gratulere Erna Solberg og hennes støttespillere i Venstre, FrP og KRF med fornyet tillit, og minne om at det fortsatt er mye ugjort. Mesteparten av innovasjonsgevinstene er slik vi ser det fortsatt ikke hentet ut, men takket være stadig flere dataforskere, som den gamle Business Intelligence guruen Thomas H. Davenport i 2012 i en artikkel i Harward Business review kalte "The Sexiest Job of the 21st Century", vet jeg at vi er på rett vei.
For du er vel i gang med Big Data, maskinbasert læring og AI du også?
Lykke til i fremtiden!
