Feil tankemåte hindrer utvikling av AI

2024 var året Norsk arbeidsliv skulle ta i bruk AI.

Ifølge SSB er det i september 2024 kun to av ti norske virksomheter som er i gang. Metoden for innføring av nye it-verktøy er en årsak. 

It-verktøyene innføres i dag gjennom ulike typer «bruker-adopsjon», noe som betyr å tilpasse seg endring. Denne metoden er nå under press. Vi må tenke annerledes for å få fortgang i AI-utviklingen i 2025.

Bruker-adopsjon som metode er ikke laget for å håndtere hastigheten til AI-utviklingen. Endringen skjer så raskt at metoden – måten vi tenker og tilnærmer oss AI på – må forandres. 

Kjernen i metodeskiftet er å gå fra adopsjon, det å tilpasse seg teknologi – til å utforske teknologi. Vi må utforske først, snarere enn å tilpasse oss noe nytt. Foruten hastigheten AI kommer i, er det også egenskapen til AI-teknologien som gjør dette mulig.

Adopsjon og tilpassing til det nye

En it-innføring starter ofte med at noen har sett et behov, og løst det gjennom å skaffe tilveie et it-system. For at innføringen skal gi verdi er organisasjonen avhengig av at ansatte støtter opp og tilpasser seg endringen.

De rådende metodene for endringsledelse anbefaler en deltakende og involverende prosess. Ansattes eierskap økes når deres ønsker og ytringer blir tatt hensyn til tidlig i prosessen. Det skjer gjerne gjennom iterasjons- og utviklingsprosesser.

Men uansett involveringsmetode er det kun et fåtall ansatte som deltar i et utviklingsløp. Hvis vi tenker oss at 5 prosent av de ansatte er med i utviklingen, betyr det at hele 95 prosent blir mottakere – og må tilpasse seg.

Ordet «adopsjon» høres hyggelig ut, men for oss som jobber aktivt med endringsledelse dreier det seg om nøye planlagte kommunikasjon-, salgs- og overtalelses-aktiviteter.

Fra tilpassing til utforskning

Metoder for adopsjon og endringsledelse fungerer godt når «ferdigutviklede» løsninger (med eller uten AI) skal innføres.

Men, i de fleste tilfeller er AI ikke ferdig utviklet. AI er et dynamisk verktøy som de ansatte selv kan være med å utvikle til deres og organisasjonens ønsker. En utforskende metode er en brukerdrevet tilnærming hvor ansatte gis mulighet til å utvikle seg sammen med teknologien. Gjennom metoden får ansatte en mulighet til å jobbe kreativt med å koble egen arbeidssituasjon sammen med AI. Målet er å se om det finnes muligheter for å jobbe på nye måter, jobbe smartere, eller mer effektivt enn tidligere.

Den utforskende metoden har fokus på endring hos ansatte, gjerne satt i system av ledelsen som et organisasjonsinitiativ. Metoden har tre faser. Fasene flyter over i hverandre fordi medarbeidere til enhver tid har ulikt ferdighets- og kunnskapsnivå. En organisasjon som ikke er kommet i gang med AI-løftet bør starte med læringsfasen.

Læringsfase

I læringsfasen skal ansatte tilegne seg grunnleggende AI-forståelse. De skal bli kjent med ulike bruksområder og hvordan foregangselskaper bruker teknologien. Et viktig læringsmål i læringsfasen er å forstå og komme i gang med prompt engineering. Det å øke kunnskapen til alle ansatte gjør at en lettere kan utforske hvordan en selv kan bruke AI på egen arbeidsplass.

Men for å gjøre det hjelper det å lære mer om hva kreativitet er og hvordan man på en enkel måte kan lære å tenke nytt.

Kreativitetsfase

Kreativ tenkning er enkelt å komme i gang med, og er ikke forbeholdt kreative yrker. Kreative tankemåter kan læres på lik linje med annen type kunnskap. I dag vet vi at det bygges nye fysiske nevronbaner i hjernen når vi lærer noe nytt. Om du bruker 10 minutter på å tenke gjennom de fem tankemåtene under, vil hjernen din danne nye fysiske forbindelser eller «kreative nevronbaner». Gjentas de kreative tankemåtene daglig dannes større og større klynger av nevronbaner. Gjør du dette over tid hjelper du hjernen til å tenke mer kreativt. Hjernen har da lettere for å bruke etablerte kreative nevronbaner når den må tenke kreativt. Det hele starter med å bruke og repetere de fem tankemåtene. Her er en forenklet presentasjon med noen hjelpespørsmål:

De fem tankemåter for økt kreativ tenking:

1. Sett sammen kunnskap på nye måter. Hvordan kan jeg koble det jeg jobber med, sammen med det jeg har lært om AI så langt? Hva gjøre andre organisasjoner og andre jeg kjenner? Innovasjon skjer ofte ved å kombinere to tidligere ukoblede ting, som eksempelvis bærbar PC = monitor + skrivemaskin.

2. Sette spørsmålstegn ved rammene og reglene du jobber under. Er det mulig å tøye eller flytte regler og rammer. Hvordan kan AI brukes for å tøye/bryte rammer og regler?

3. Se framover og tenk hvordan fremtiden vil se ut. Hvordan vil den framtidige arbeidsstasjonen se ut nå vi legger til AI på alt vi gjør?

4. Tørr å tenke annerledes. Kan jeg gjøre arbeidsoppgaver annerledes ved bruk av AI?

5. Ikke begrens egen tankegang. Er jeg flink nok til å la fantasien løpe fritt over tid, eller begrenser jeg meg selv med selvsensurer når ideer kommer?

Utforske og testfase

For å utforske og teste ut ny bruk av AI bør det skje individuelt og i arbeidsgrupper. Det er viktig å være oppmerksom på at når ideer formidles kan det oppstå sårbare situasjoner. De beste teamene er opptatt av sårbarhet, og jobber med å ta imot ideer på en positiv, spørrende og motiverende måte. Ledere må oppfordre til ideer som ikke nødvendigvis lar seg gjennomføre. Slaktes ideene, stopper den kreative prosessen i gruppen raskt opp.

Utforskende metode for økt innovasjon

Når de tre fasene settes sammen arbeides det etter en utforskende eller eksploderende metode. Da venter man ikke med å tilpasse seg noe nytt, men man er med på å skape det nye.

Erfaringen fra 2024 er at når ledere og ansatte følger den nye metoden, er det mange som oppdager nye, smartere og mer effektive arbeidsmåter som ikke tidligere var vurdert. Metoden ledet til innovasjon i arbeidsprosesser, økt produktivitet og kostnadsbesparelser.

For å lykkes med å få opp hastigheten på AI i 2025 må tankemåten endres. Vi skal ikke være reaktive og adoptere AI. Tiden er inn for å være proaktive og kreative, og utforske det nye.