The computer says yes

Jeg husker en sketsj fra det britiske humorprogrammet Little Britain for noen år tilbake, der en av personene går inn i en bank for å be om et lån. Den litt sure dama i skranken klaprer i vei på tastaturet, og det viser seg fort at hun ikke kan innvilge lånet. «The computer says no» er svaret lånesøkeren får uten videre begrunnelse.

I dag kan teknologien oppføre seg nesten stikk motsatt. Når jeg spør ChatGPT om noe, svarer den velvillig som en reell samtalepartner: «Ja, selvfølgelig kan jeg hjelpe deg med dette!» Det er lett å bli overbevist av praterobotene; de er høflige, selvsikre og raske. Det er ikke rart at både studenter, skribenter, saksbehandlere og journalister har tatt i bruk prateroboter for å få hjelp i arbeidet.

Mange bruker KI som skrivestøtte

Om språkrådet

Språkrådet er statens forvaltningsorgan i språkspørsmål og følger opp den norske språkpolitikken på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet. Språkrådet skriver fast i Computerworld om temaer hvor språk møter teknologi. Språkrådets direktør er Åse Wetås (bildet). 

KI-verktøyene har altså funnet veien inn i norske lesesaler, redaksjoner, klasserom og kontor. For staten er det en ønska utvikling, og digitaliseringsminister Karianne Tung har bedt om at hele 80 prosent av offentlige virksomheter skal ta i bruk KI i løpet av 2025. Som Inga Strümke skriver i en kronikk i Aftenposten, kan KI innebære mange ulike ting. I helsevesenet kan det være bistand til å tolke røntgenbilder, i politiet kan det bety automatisk transkribering av lange avhør. Men for oss vanlige kontorrotter er KI som oftest en praterobot basert på generative språkmodeller som vi bruker som hjelpemiddel i tekstarbeid.

Studiebarometeret for universitets- og høyskolestudenter for 2024 viser at 81 prosent av studentene som svarte på undersøkelsen, bruker KI-verktøy i studiene. ChatGPT dominerer blant verktøyene, og nesten all bruk har med tekstarbeid å gjøre, for eksempel å oversette, forbedre eller generere tekst, forklare pensum osv. Språkrådets egen befolkningsundersøkelse viser at halvparten av respondentene bruker prateroboter i jobbsammenheng, og de fleste synes robotene er nyttige.

Vi står overfor et veivalg

Det er ikke tvil om at kunstig intelligens og generative språkmodeller virker inn på språkpolitikken på en måte vi ikke har sett før. Vil praterobotene gi oss mer nynorsk, et klarere og mer korrekt språk og et styrka språkmangfold, slik språkloven legger opp til? Eller vil det føre til at utenlandske selskaper tar kontroll over språkutviklinga i Norge, at de fleste offentlige nynorsktekster blir automatisk oversatt fra bokmål, og at språket blir mer ensretta og fullt av anglisismer?

Jeg tror begge deler kan skje. Det siste scenarioet er veldig sannsynlig dersom vi ikke raskt foretar oss noe. Men vi kan oppnå det første scenarioet om vi tar noen grep. Viktige stikkord er norske språkmodeller og språkkompetanse.

Sats på norsk!

Tore Wig og Aksel Braanen Sterri skrev nylig en tankevekkende kronikk om behovet for at Norge utvikler sin egen KI. De skrev blant annet at en norsk KI vil kunne ivareta det norske samfunnets verdier. Jeg vil legge til at vi også må ivareta selve språket; det er for verdifullt til at vi skal la modeller som er trent i USA eller Kina, legge premisser for språkutviklinga. Språkrådet støtter derfor forslaget om et norsk språkmodellsenter, der det bygges opp kompetanse, data og maskinvare for på lengre sikt å kunne levere egne språkmodeller.

Selv om vi satser på teknologi, går ikke gammeldags språkkompetanse av moten – tvert imot. Om vi bruker prateroboter som skrivestøtte, må vi være kritiske medforfattere eller redaktører. Elles risikerer vi å levere fra oss tekster med skrivefeil, der engelske formuleringer skinner gjennom, og der formvalget er inkonsekvent og ofte gammeldags og stivt.

Der teknologien ikke lenger begrenser oss, blir det vår oppgave å være kritiske og nøye. Når ChatGPT sier ja, må skribenten av og til si nei.