Framgang mot EU-regulering av AI
Europeiske folkevalgte tok torsdag et nytt steg på veien mot strengere regulering av kunstig intelligens og verktøy som ChatGPT.
Lovforslaget AI Act, som først ble lansert i 2021, ligger an til å etter hvert bli verdens første grundige lovverk for teknologien, med regler rundt bruken av ansiktsgjenkjenning og andre kunstig intelligens-verktøyer. Torsdag ble to komiteer i EU-parlamentet enige om et første utkast.
Etter to år med forhandlinger, går forslaget nå videre til neste steg i prosessen, der de folkevalgte skal finpusse lovverket i samarbeid med EU-kommisjonen og de individuelle medlemsstatene.
Lovforslaget vil klassifisere AI-verktøy etter risikonivå – fra lavt til uakseptabelt. Myndigheter og selskaper som tar dem i bruk, vil så bli underlagt forskjellige krav, avhengig av risikoen.
De folkevalgte ble også enige om å forby bruk av ansiktsgjenkjennelse i det offentlige rom, forby verktøy til prediktivt politiarbeid og om å innføre nye åpenhetstiltak for generativ AI. Det er verktøy som tar i bruk AI for å generere tekst, bilder og annet innhold som svar på spørsmål, for eksempel ChatGPT.
Lovforslaget skal ut i plenumsavstemning i EU-parlamentet i juni, før representanter fra parlamentet, EU-rådet og EU-kommisjonen samles for å ferdigstille vilkårene.
Om forslaget til slutt blir vedtatt, følger en periode rundt to år der berørte parter får tid til å rette seg etter nye regler.
(©NTB)
