Teknisk gjeld hemmer AI-utviklingen

Det snakkes mye om hvordan AI kan løse utfordringer og skape verdi i norske bedrifter – fra automatisering av rutineoppgaver til avanserte funksjoner som å bruke generativ AI til å planlegge vedlikehold av strømnettet. En forutsetning for dette, er imidlertid tilgangen til store mengder pålitelig selskapsspesifikk data. Her utgjør selskapenes tekniske gjeld et betydelig hinder.

Ifølge Gartner er teknisk gjeld forventet å overstige 1000 milliarder dollar globalt innen 2025, noe som viser hvor utbredt problemet er, ikke bare i Norge, men på verdensbasis.

Hus og bedrifter

Teknisk gjeld kan sammenlignes med et hus fra 60-70-tallet, der kun overfladiske oppgraderinger er gjort. Dårlig ventilasjon, utdaterte rør og elektriske systemer gjør det vanskelig å implementere ny teknologi som smarthus-løsninger. Hvis man for eksempel ønsket å installere solceller, måtte man først oppgradere hele det elektriske anlegget.

Dette bildet er dessverre også representativt for norske bedrifter. Mange virksomheter fra før 2000 har fortsatt IT-løsninger fra 80- og 90-tallet, som er vedlikeholdt, men ikke modernisert. Nye IT-løsninger er lagt oppå de gamle systemene, ofte med raske løsninger for å få dem til å fungere sammen. I tillegg er mange nye systemer utviklet raskt for å møte markedets behov, men med dårlig kodekvalitet, manglende testing og svak integrasjon med resten av IT-arkitekturen.

Ikke i stand

Dette representerer bedriftenes tekniske gjeld: en blanding av gamle legacy-systemer og nye løsninger som er laget raskt og/eller ikke fungerer godt sammen.

Konsekvensene av denne tekniske gjelden man har bygget opp over tid er at selskapene ikke er i stand til å utnytte det fulle potensialet i nye verktøy som AI og automatisering. Dette skyldes enkelt og greit at AI er avhengig av store mengder data, og at kvaliteten på dataene må være høy. For eksempel, hvis AI skal brukes til beslutningsstøtte for en ledergruppe, er det avgjørende at de stoler på analysene og forslagene som kommer fra AI-modellen.

Høy teknisk gjeld øker også risikoen for at datalagring og datahåndtering ikke er samsvar med gjeldende regelverk som GDPR, NIS2, osv. Det betyr større sannsynlighet for alvorlige sikkerhetshendelser eller for bøter fra regulatoriske myndigheter.

Gjennom å håndtere teknisk gjeld og modernisere eldre IT-systemer, vil bedrifter oppnå bedre datakontroll og høyere datakvalitet, begge viktige faktorer for å oppnå suksess med bruk av kunstig intelligens. Norske bedrifter må med andre ord starte med en skikkelig oppgradering av sitt digitale «hus»!