Lytt til språkråd – del språkdata

Sju av ti offentlige virksomheter bruker språkteknologiske løsninger. De mener at språkteknologien effektiviserer og forbedrer tjenestene de tilbyr. Halvparten av virksomhetene melder at de trenger bedre råd om språkteknologi. Likevel har bare fem prosent av dem rådført seg med Språkrådet. Det viser en fersk undersøkelse som Ipsos har gjennomført for Digitaliseringsdirektoratet og Språkrådet.

Gode råd er gratis

Språkteknologien omgir oss på alle kanter og blir stadig viktigere for samfunnet. Ifølge undersøkelsen ser offentlige virksomheter at språkteknologiske løsninger vil bidra til bedre brukertjenester, effektivisering av virksomheten, arbeidslivsinkludering og bedre interaksjon med personer med nedsatt funksjonsevne.

Flere offentlige virksomheter har blant annet tatt i bruk prateroboter (chatboter), som gir oss raske svar på våre vanligste spørsmål. Skatteetaten, Nav, kommunene og mange andre offentlige aktører har gode erfaringer med disse tjenestene. For å kunne utvikle tjenestene på smart vis må data deles for gjenbruk, og Språkrådet kan gi råd om hvordan.

Språkrådet gir råd om hva som fungerer best for norske språkbrukere, og hvilke lovkrav som må oppfylles, og Språkrådet hjelper offentlige virksomheter med å utvikle smarte språkteknologiske løsninger. I samarbeid med Nasjonalbiblioteket åpner Språkrådet store mengder språkdata for gjenbruk, helt gratis, slik at ingen trenger å begynne på bar bakke.

I undersøkelsen fra Ipsos viser svarene at delingspotensialet for språkdata er stort, men at få driver aktiv informasjonsutveksling med andre virksomheter. Digitaliseringsdirektoratet legger til rette for at offentlige data deles når de kan, og skjermes når de må – her er språkdata også viktige. Høsten 2020 åpner dessuten Digitaliseringsdirektoratet et ressurssenter for juss og datadeling, hvor man vil få råd og veiledning om lover og regler som oppleves som hindre for å dele data.

Gode språkdata kommer godt med når virksomheter investerer i prateroboter, talegjenkjenning, rettskrivningsprogram, søkefunksjoner, automatiske oversettelsesverktøy, tekstanalyseverktøy, verktøy for skrivehjelp og andre produkter og tjenester. Og de kommer godt med når dyr teknologi skal utvikles på både bokmål og nynorsk i konkurranse med større språk som engelsk.

Språkbanken tilbyr gratis uttak

Halvparten av virksomhetene rapporterer at de er bevisste på at tjenestene de tilbyr, må være tilgjengelige på bokmål og nynorsk, og en fjerdedel er enige i at det er viktig å støtte dialektmangfoldet i Norge. Dette viser at en del, men langt fra alle offentlige virksomheter er oppmerksomme på utfordringene i språksamfunnet. Bevisstheten må bli større for at de språkteknologiske løsningene skal fungere godt.

Utvikling av norsk talegjenkjenning kan være ekstra utfordrende siden vi ikke har et norsk standardtalemål, men mange levende dialekter som skal tas vare på. Språkutviklere i Norge har derfor behov for uttaleleksikon med korrekt transkripsjon av ulike dialekter. Det trengs lingvister med kompetanse i dialektologi og datasett med nok taledata fra mange nok dialekter.

I Nasjonal strategi for kunstig intelligens (2020) skriver Kommunal- og moderniseringsdepartementet at vi har behov for å utvikle bedre språkteknologiske løsninger for norsk og samisk, og at vi har behov for en god infrastruktur og innarbeidede rutiner for deling av språkdata. For å få teknologien til å fungere på norsk er det avgjørende å dele språkressurser til gjenbruk.

Nasjonalbibliotekets språkbank er et godt eksempel på deling av språkressurser. Språkbanken tilbyr viktige grunnlagsdata til alle som ønsker det. Fra 2019 har Språkbanken fått økte midler til å utvikle ressursene videre. Dette gjør at banken kan tilby enda større tekstdatabaser og kvalitetssikrede taledata som dekker flere dialekter. Med datadeling blir de språkteknologiske produktene og tjenestene billigere og bedre, og slik kan offentlige virksomheter lettere utnytte det potensialet som ligger i disse produktene.

Vi trenger informasjon og kunnskap

Ipsos’ undersøkelse viser at bedrifter med ledere som har god kunnskap om språkteknologi, får mest ut av teknologien. Det kommer både de ansatte og brukerne til gode. Vi oppfordrer derfor ledere til å sette seg inn i hvordan språkteknologien fungerer.

Undersøkelsen viser også at virksomheter som har rådført seg med Språkrådet, er mer bevisste på at teknologien må tilpasses språksituasjonen i det norske samfunnet. Vi samarbeider gjerne med flere virksomheter, utviklere og fagmiljøer for å dele denne kunnskapen videre.

Slik kan vi sammen lære robotene bedre norsk.

----

Steffen Sutorius, direktør i Digitaliseringsdirektoratet

Åse Wetås, direktør i Språkrådet