Kunstig intelligens og standardisering

Samtidig stilles det høye krav til ansvarlig og sikker bruk av KI-teknologi. EUs AI-forordning (AI-act) blir en del av norsk rett som KI Forordningen. Den setter en tydelig ramme for hvordan KI skal reguleres i Norge. Kommisjonen har bestilt harmoniserte standarder, som grunnmur for å sikre samsvar med lovverket. 

Men for at norske virksomheter skal lykkes, trengs det en bredere forståelse av hva disse standardene kan bidra med.

Standarder som grunnmur

Europeiske standarder gir et felles europeisk rammeverk som dekker kritiske områder som terminologi, risikostyring, tillit, datahåndtering og cybersikkerhet. Ved å adoptere disse standardene som et grunnlag, kan norske virksomheter bygge videre for å møte kravene i AI-act. Standardene etablerer felles terminologi, slik at vi snakker samme språk når vi diskuterer KI. Dette er avgjørende for å sikre presis kommunikasjon og samarbeid på tvers av virksomheter, sektorer og landegrenser.

En felles forståelse av terminologi er mer enn bare et språkspørsmål. Det reduserer risikoen for misforståelser og bidrar til at norske virksomheter kan tilpasse seg europeiske krav. I tillegg til de planlagte harmoniserte standardene har ISO utviklet en rekke internasjonale standarder, som for eksempel beskriver rammeverk for systemer for kunstig intelligens som bruker maskinlæring.

Risikostyring: Sikker bruk av KI

Et annet nøkkelområde er risikostyring. KI bringer med seg en rekke nye utfordringer, og det er avgjørende at teknologien implementeres på en ansvarlig måte. Harmoniserte europeiske standarder gir retningslinjer for å identifisere, evaluere og håndtere risikoer. Dette gjør det enklere for norske virksomheter å adressere sårbarheter, samtidig som de sikrer at systemene deres er pålitelige og etisk forsvarlige.

For å sikre offentlig tillit og samsvar med regelverket må virksomheter kunne demonstrere at de har kontroll på risikoene. Standarder for risikostyring gir et rammeverk som gjør dette mulig, og gir samtidig verktøy for å håndtere fremtidige utfordringer.

Tillit er en avgjørende faktor for å sikre aksept og ansvarlig bruk av KI. Standarder fokuserer på gjennomsiktighet, ansvarlighet og ytelse. De hjelper norske virksomheter med å bygge systemer som er rettferdige, transparente og verdt å stole på.

Manglende tillit kan bremse utviklingen av KI, både teknologisk og kommersielt. Ved å følge harmoniserte standarder kan norske virksomheter styrke sitt omdømme og sikre at deres KI-løsninger møter både etiske og juridiske krav.

Datahåndtering og styring

Effektiv datahåndtering og styring er fundamentalt for å sikre ansvarlig bruk av KI. Standarder gir retningslinjer for hvordan data bør samles inn, administreres og brukes. Disse standardene legger særlig vekt på datakvalitet, sikkerhet og etisk styring.

I en tid hvor datamengdene vokser eksponentielt, blir det stadig viktigere å ha klare rammer for dataforvaltning. Norske virksomheter som følger disse standardene, vil ikke bare redusere risikoen for datamisbruk, men også styrke sin konkurranseevne i et globalt marked.

Testing og samsvar er avgjørende for å sikre at KI-systemer fungerer som forventet. Standarder kan gi retningslinjer for hvordan ytelse, nøyaktighet og robusthet i KI-løsninger skal testes. Dette sikrer ikke bare teknisk kvalitet, men også etisk og juridisk samsvar.

Ved å følge retningslinjene i de harmoniserte standardene kan norske virksomheter være trygge på at deres KI-systemer er klare for bruk, samtidig som de oppfyller kravene i AI-act. Dette gir en viktig trygghet, både for virksomhetene selv og for brukerne av teknologien.

Norsk deltakelse i internasjonal standardisering

For å sikre norske interesser er det avgjørende at norske eksperter deltar aktivt i standardiseringsarbeidet. Standard Norge inviterer aktører fra offentlig og privat sektor, akademia og teknologiindustrien til å bli med i dette arbeidet. En nasjonal arbeidsgruppe for språk og modeller er under etablering for å sikre at norsk språk og oversettelse av standardene blir ivaretatt ut fra nasjonale behov.

Språkmodeller, som er kjernen i mange KI-applikasjoner, trenger retningslinjer som tar hensyn til norsk språk og kultur. Dette kan være er en unik mulighet for Norge til å sette sitt preg på det internasjonale standardiseringsarbeidet.

Ved å adoptere og implementere europeiske standarder kan norske virksomheter ikke bare sikre samsvar med AI-act, men også styrke sin evne til å bruke KI på en ansvarlig, sikker og etisk måte. Dette krever aktiv deltakelse, samarbeid og investering i standardiseringsarbeidet.

Norge står nå ved et veiskille. Ved å satse på deltagelse i standardiseringen kan vi sikre at KI-teknologi blir en styrke for samfunnet, en driver for innovasjon, og en garantist for tillit. Vi må bygge en fremtid der teknologi og etikk går hånd i hånd.