Børs eller katedral?

Det er liten tvil om at kunstig intelligens, AI, kommer til å bli en stadig viktigere ingrediens i morgendagens gjennomdigitaliserte samfunn. Denne teknologien vil gjennomsyre vår omgang med datateknologi på alle områder, fra helt uskyldige stemmestyrte lyspærer til tung forskning på både folkehelsen og enkeltpersoners prognoser når kreftdiagnosen er et faktum. Det foregår en intens forskning innen en lang rekke anvendelser av AI for tiden, både hos kommersielle it-giganter og i akademia. Vi har sett et par initiativer for revitalisert AI-forskning på norske universiteter og høyskoler denne våren, og det hilser vi velkommen. Det bidrar til åpenhet rundt metodene som utvikles, og anvendelsene av dataene som ligger i bunn.

En så omseggripende teknologi som AI kan ikke overlates til den internasjonale it-industrien alene. De siste årene har de største it-selskapene i verden vært blant de som er lengst framme på området, og det er i og for seg en ærlig sak. At de bruker noen av sine enorme ressurser på å brøyte veien for nye teknologier er en god ting. Problemet er bare at de bruker sin teknologi for å oppnå sine egne mål, og ingen er flinkere til å utnytte de digitale sporene hver og en av oss legger igjen når vi ferdes på nettet. Hva de gjør, hvordan de gjør det, hvilke data de bruker, og hvilke resultater de oppnår, er ikke offentlig kunnskap.

Det må finnes innsyn i utviklingen av AI, siden denne teknologien kommer til å ligge i bunnen av det aller meste av morgendagens it-systemer. Dette er for viktig til å overlate til «FAMGA» ­– det mangehodete trollet Facebook, Apple, Microsoft, Google og Amazon med flere utgjør. Vi mener at den beste måten å sikre det på, er at samfunnet satser på AI-forskning forankret i akademia. Da sørger vi for at kompetansen på området, sammen med åpenhet om metodene, og en etisk vurdering, også befinner seg på utsiden av selskapene med sine snevre, kommersielle motiv. Det må nok til.