En milliard til AI-forskning: - Personvernet må ikke ofres
Vi må kunne gripe inn hvis algoritmene «går bananas», mener Per Øyvind Hodøl i NITO.
NITO ser på det som et skritt i riktig retning at det settes av én milliard til forskning på kunstig intelligens og hva slags konsekvenser teknologien kan ha for det norske samfunnet. Den teknologiske utviklingen går veldig fort, og vi er nødt til å ligge i forkant og henge med på det som skjer.
– Det er veldig bra at regjeringen endelig anerkjenner at satsingen på kunstig intelligens handler om behovet for kompetanse. Men personvernet må ikke ofres på en uakseptabel måte i jakten på forskningsresultater, sier leder for NITOs ekspertutvalg for it og digitalisering, Per Øyvind Hodøl, i en pressemelding. Han fortsetter:
– Forskning i et slikt omfang som det forespeiles vil kreve stor tilgang på data, som igjen vil legge press på å få tilgang til offentlige registre og opplysninger om Ola og Kari Normann. Etikken må bidra til å ivareta dette, så en del midler må fordeles til etisk AI-forskning, sier Hodøl.
NITO mener at Datatilsynet må få styrket sin kompetanse og mandat til å kunne gripe inn hvis algoritmene «går bananas». Et algoritmetilsyn bør etableres.
NITO har flere ganger satt etikken rundt AI høyt på agendaen gjennom eget etikkutvalg og samarbeid med andre organisasjoner for å øke kunnskapen om hvordan kunstig intelligens brukes til overvåking og kontroll.
– Vi bistår gjerne regjeringen i dette arbeidet, så bruk fagorganisasjonene, sier Hodøl.