Vi må diskutere hvor mye strøm du og jeg bruker i datasentre

Eksempelet med Über er tilfeldig. Poenget er at ingen vet når folk flest bruker nettet privat eller når ansatte med datatilgang bruker nettet for å gjøre jobben sin.

Det som er helt sikkert, er at «internett» ligger i skyen, altså i datasentre, selv om en del fortsatt ligger på lokale servere her og der.

Men hvem er det som bruker internett, og i hvilken sammenheng?

«What doesn’t get measured, doesn’t exist», blir det sagt.

Utsagnet betyr enkelt oversatt at det vi ikke måler, det finnes ikke. Det er mange målinger av privat forbruk av internett, men det er lite, om ingen, måling av den jobbrelaterte delen av forbruket.

Mange datasentre

Samtidig er det ingen tvil om at både næringsliv, offentlig sektor og organisasjoner over hele verden suser rundt på internett fra datasenter til datasenter, både i Norge og i utlandet.

Søkemotorer, databaser, samt ulike skriftlige kilder blir blant annet brukt til å skrive denne teksten. Da er mange datasentre involvert.

LES OGSÅ:

Datasentersjef: – Folk bruker datasentre mer enn de tror

Utfordringen er at det faktisk er vanskelig å måle hva som er privat forbruk og hva som er profesjonelt forbruk. Det er litt som å måle om vann går til et næringsbygg eller til en privatadresse. For vann løses dette med å måle forbruket der det brukes.

Mens spesifikk måling av databruken er krevende å bygge opp, blir det sagt at brukerfordelingen er 80 prosent privat bruk og 20 prosent profesjonell bruk. Dette er basert på et nylig muntlig utsagn fra en datasenterekspert, uten skriftlig kilde. Dette er et anslag og «tenk på et tall».

Det sier samtidig litt om at man privat kan tenke gjennom hvor mye tid man bruker på chat-løsninger, sosiale medier, strømmetjenester og nettportaler daglig.

Storforbruk

Målinger av privat internettbruk viser at det er mange som bruker nettet mye. Det er rundt 5,35 milliarder brukere av nettet verden over. Det går frem av en statistikksamling gjort av Datareportal.com. De har kjønn, alder, nasjonalitet og antall timer brukt i døgnet på det rene, for å nevne noe.

Gjennomsnittlig bruker 5,35 milliarder mennesker mer enn en fjerdedel av døgnet på nett. Hver dag. Nærmere bestemt seks timer og 40 minutter. (Se grafikk nederst i teksten.)

Det er formidabelt!

Sosiale medier og meldings-tjenester ligger på topp i bruk, der søkemotorer, shopping, kart- og parkeringsløsninger er på de neste, før e-post, musikk, værmelding og underholdning. Nyheter havner på 10. plass.

Men heller ikke Datareportal.com har noen form for måling av profesjonell bruk av internett.

Bruker mer strøm

Så hvorfor er det grunn til å bry seg om dette?

Jo, fordi datasentre er kraftkrevende.

Nå blir det litt tall, så bær over med meg.

I 2022 hadde verdens datasentre et gjennomsnittlig time-til-time forbruk av kraft på 460 TWh, ifølge en rapport fra International Energy Agency. IEA antar at dette vil vokse til 1000 TWh innen 2026, altså mer enn en dobling.

I dag står norske datasentre for 0,7 prosent av energiforbruket på 140 TWh, eller snaut 1 TWh. NVE antar samtidig at datasenterindustrien her til lands vil ha vokst til 5 prosent av energiforbruket i 2050, altså 10 TWh. Det skriver Norsk Datasenterindustri i en rapport fra rundt årsskiftet.

Når datasentrenes andel av energiforbruket går fra 0,7 prosent til 5 prosent innen 2050 samtidig som det generelle strømforbruket vil øke, betyr det det blir vesentlig at hver og en av oss tenker gjennom hvordan vi bruker nettet!

Mer krevende med AI

Hvorfor er det sånn? Jo, fordi AI har kommet på banen. «High-performance computing» (HPC) har kommet, og «Internet of Things» (IoT) sprer seg raskt. Alt dette gjør den digitale del av vår hverdag mye mer betydelig.

HPC og AI handler begge om enorme regneoppgaver og prosessering av store datamengder i høyt tempo. Dermed vil mye av HPC- og AI-kapasiteten bli utbygget. Dette er i år på full fart inn i datasentre over hele kloden.

Det blir dessuten bygget helt spesialiserte AI-datasentre, så da er det bare å spenne setebeltet!

I tillegg skal mange, mange flere selskaper flytte ERP-systemer, OT-systemer og annet i skyen – altså i datasentre.

Økt datalagring og prosesseringshastighet sammen med flere som bruker datasentre vil i tillegg kreve enda mer avanserte løsninger for avkjøling i datasentrene.

Summen av dette er at det er duket for mye, mye større behov for energi til å kjøre prosesseringen. Samtidig som verden kjemper en kamp mot klokken om klimautslipp, blir fortsatt 76 prosent av energien i verden skapt av kull, olje og gass, ifølge energimix-oversikten til Ourworldindata.com, som viser til Energy Institutes «Statistical Review of World Energy». Sol og vind står samlet for 5 prosent.

Da er det også på høy tid å diskutere hvem som bruker hvor mye av kraften i datasentrene. Du og jeg kan starte med å tenke over når vi er koblet på et datasenter. Det er oftere enn vi tror!