AI kan ha påvirket én av fem nordmenn under årets valg
Det viser en fersk undersøkelse fra Respons Analyse.
Mer en av fem norske velgere (21 prosent) mener AI-basert markedsføring kan ha påvirket deres stemmegivning, mens hele 38 prosent er usikre på om de har blitt påvirket av denne teknologien.
– Teknologiske fremskritt, spesielt innen kunstig intelligens kan potensielt ha store konsekvenser for vår demokratiske prosess og individets rettigheter, sier Anne Gretteberg Meyer, leder av Respons Analyse i en pressemelding.
Undersøkelsen gir indikasjoner på at AI har hatt en betydelig påvirkning på norske velgeres beslutninger under årets valg, og den store andelen usikkerhet gir et innblikk i den potensielt skjulte påvirkningen avanserte algoritmer og dataanalyse kan ha.
Flere menn enn kvinner
Syv av ti nordmenn mener bruk av kunstig intelligens i markedsføring og søkemotorer kan føre til økt politisk polarisering ved å skape «informasjonsbobler» som forsterker folks eksisterende overbevisninger. Dette synet deles spesielt sterkt av menn med 75 prosent av dem som er enige, sammenlignet med 66 prosent av kvinnene.
- At så mange mennesker er usikre på om de har blitt påvirket av kunstig intelligens under valget viser potensialet for skjult påvirkning gjennom avanserte algoritmer og dataanalyse, sier sikkerhetsekspert i Check Point, Erling Schackt.
Trussel for personvernet
En annen bekymring som kommer fram i undersøkelsen er den økte trusselen mot personvern fra automatiserte overvåkningssystemer basert på AI. Hele 64 prosent av respondentene er enige i at AI-baserte overvåkningssystemer utgjør en betydelig trussel mot personvernet.
Regulering av AI er allerede på agendaen hos EU, som jobber med AI Act. Eu-parlamentsmedlem Svenja Hahn uttalte i august til Computerworld at AI Act vil påvirke hvordan AI brukes på viktige samfunnsområder som i helsevesen, fengsler og domstoler, der det utvilsomt er behov for godt personvern. I mai var EU etter to år med forhandlinger klare for neste steg med AI Act. GDPR har vært i kraft siden 2018.
– Selv om GDPR ble implementert nettopp for å styrke personvernet, ser vi nå at kunstig intelligens utfordrer dette prinsippet. Vi må være oppmerksomme på balansen mellom sikkerhet og personvern når vi tar i bruk AI i overvåkningssystemer, advarer Schackt.