Studentens blodprøve på doping-laben
LEDER: En masteroppgave er et selvstendig vitenskapelig arbeid som skal bidra til utvikling, ny forståelse og ny forskning. Dagens studenter bør ta kravene på alvor i stedet for å klage.
Det har gått inflasjon i masteroppgaver. Snart er en master like grunnleggende for en jobbsøker som eksamen artium (videregående) var en gang i forrige århundre. Hvis det skyldes at det har blitt veldig mye lettere å skrive en, bør det gi grunn til refleksjon.
Før var det noe som het hovedfag, og det var ikke til å spøke med. Studenten var gjerne en litt fjern person med rufsete hår, slitte klær, sokker i sandalene og ekstrajobb i taxi, som jobbet med hovedfagsoppgaven. År ut og år inn. Flere av dem forble i taxinæringen.
I dag er en master noe mange tar samtidig med at de står i full jobb. I den grad hovedfag var noe litt eksklusivt før, er en master i dag en forutsetning, noe grunnleggende.
I dag er en master noe mange tar samtidig med at de står i full jobb.
Skyldes det at vi har blitt mye smartere og mer effektive, eller skyldes det at oppgaven har blitt mye lettere å skrive?
«Masteroppgaven skal være et skriftlig, selvstendig vitenskapelig arbeid med relevans for studieretningens fagområde. Oppgaven skal skrives i henhold til vitenskapelige kriterier, og dokumentere kjennskap til og forståelse for forskning, teorier og metoder som er relevante for oppgavens problemstilling. Masteroppgaven kan være et praksisbasert, et empirisk eller et teoretisk arbeid innenfor studieretningens område.» (Fra UiO sine nettsider).
Det stilles strenge formelle krav. Det er greit å bruke andres arbeid eller data, under forutsetning av at det tydeliggjøres. Høyesterett skal avgjøre om det samme også gjelder eget, tidligere arbeid.
Jobben blir veldig mye enklere bare man gir verktøyene fritt spillerom.
Studentene har fått tilgang til internett, søkemotorer og kunstig intelligens. Jobben blir veldig mye enklere bare man gir verktøyene fritt spillerom.
Men da vil kravene også bli høyere. Både til kildehenvisninger, og til sluttresultatet. For til syvende og sist må det være studenten som skal bidra til å bringe vår kollektive og vitenskapelig dokumenterte kunnskap ett museskritt videre. På skuldrene av ting som er dokumentert fra før.
Dette bør dagens ambisiøse studenter ta på aller største alvor. Verktøykassa til sensor blir også bare bedre. Det som går under radaren i dag, passerer ikke når oppgaven er ferdig neste år.
Skulle oppgaven passere nåløyet, ligger den der i all framtid. Som en nedfryst blodprøve på en offentlig dopinglab, venter den på at teknologien for å avsløre juks skal bli bedre.
Oppgaven venter på at studenten skal komme i drømme-posisjonen. Og at en journalist skal få lyst til å grave.
