TEST: Alienware 17 - Røff, harry og hissig
Alienware er ikke akkurat kjent for måtehold, men så er da ikke Alienware 17 en hvilken som helst pc heller.
Er du ute etter en vanlig bærbar har du et vell av pc-er å velge i, fra små ultrabærbare til store saker som aller helst burde ha fast plass på skrivebordet, og fra billige og relativt enkle modeller, til mer forseggjorte og sprekere saker. Er du ute etter noe som duger til spill blir utvalget med ett noe knappere, selv om du etter hvert har en del å velge i her også.
Selv om flere av de store bærbarprodusentene tilbyr litt ekstra tøffe og spreke bærbare til spilling, er det ikke til å komme utenom at Alienware nok fortsatt klinger bedre i ørene til spillinteresserte. Tidligere var Alienware en uavhengig produsent som laget pc-er som skilte seg ut fra hopen, med spesialdesignede kabinetter og litt ekstra hissig innmat. De siste årene har merkevaren hørt hjemme hos Dell, uten at det ser ut til å ha påvirket satsingen på pc-er litt utenom det vanlige.
Alienware leverer fortsatt både stasjonære og bærbare spill-pc-er, men det kan virke som om fokus har flyttet seg mer i retning av sistnevnte. Gitt utviklingen i bransjen ellers, er ikke det fryktelig overraskende.
Fra dyrt til veldig dyrt
På Dells nettsider har du tre bærbare Alienware-grunnmodeller å velge i, med 14-, 17- eller 18-tommers skjerm. Mens du med 14-tommeren er begrenset til ikke alt for spreke Geforce GT750M, kan du få langt heftigere spesifikasjoner med de to større variantene. Går du for 18-tommeren, som koster fra 23 500 kroner, får du til og med to grafikkprosessorer.
Vår testmodell plasserer seg et sted mellom 14- og 18-tommeren, men nærmere sistnevnte. Alienware 17 koster fra 14 000 kroner, da med Intel Core i7-prosessor og kurante Geforce GTX 7654M-grafikkprosessor, via en variant med Intel Core i7 og AMD Radeon R9 M290X-grafikkprosessor, til toppmodellen med Intel Core i7 og råkraftige Geforce GTX 780M grafikkprosessor. Det er sistnevnte vi har testet.
Med omtrent tilsvarende oppsett som vi hadde på vår testmodell, koster Alienware 17 omtrent 22 000 kroner. Tilsvarende oppsett fordi vi på Dells nettbutikk rett og slett ikke klarte å konfigurere Alienware 17 med samme innmat som vi hadde i vår testmodell.
Kraftig innmat
Vi fikk levert Alienware 17 med Intel Core i7 4800MQ-prosessor på 2,7 gigahertz, Nvidia Geforce GTX 780M, 16 gigabyte minne, en LiteOn SSD på 240 gigabyte og en vanlig snurredisk på 750 gigabyte. Eneste prosessorvalg på Dells nettbutikk i toppmodellen er nå Core i7 4900MQ, som er en anelse raskere. Vi fant heller ikke noe valg for å kjøpe pc-en med en kombinasjon av vanlig SSD og harddisk. Nå må du heller nøye deg med en enkel harddisk på 1 terabyte, eller med to slike harddisker i RAID-oppsett. Disse kombineres videre med en cache-SSD på 80 gigabyte.
Vi har for så vidt god erfaring med kombinasjonen av harddisk og cache-ssd, hvor alt av programmer og spill installeres på harddisken, så mellomlagres de mest brukte filene på SSD-en. Det gir langt bedre ytelse enn med kun harddisk. Dessverre er det ikke på langt nær like raskt som med en vanlig SSD til programmer og spill, og slik sett kan nok vår testmodell ha noe bedre ytelse, som blant annet vil gi utslag i raskere lastetider i spill og raskere oppstart av programmer, enn modellen som nå er i salg hos Dell.
For dem som liker hodepine og halvert bilderate i spill, er det også mulig å bestille Alienware 17 med 3D-skjerm og tilhørende briller. Vi har relativt dårlig erfaring med 3D til spill fra tidligere, ikke minst fordi ytelsen blir svært mye dårligere. Rent bortsett fra det kan for så vidt 120Hz-skjermen som er en del av 3D-pakken være et fint alternativ. Raskere skjermoppdatering betyr nemlig gjerne at du får noe jevnere flyt i grafikken i spill. Og det er jo ikke å forakte.
Rånete design
Spillbærbare har gjerne litt røffere og barskere design enn bærbare pc-er flest. Alienware er intet unntak. Alienware 17 er en pc som virkelig skiller seg ut. Designen er kantete og litt aggressiv i fremtoningen. I tillegg til barske linjer, er pc-en utstyrt med en hel haug med fargede lys. Som forventet er det lys bak tastene, i tillegg er det lys i Alienware-logoene både på skjermlokket og nederst på skjermen. Det er også lysstriper på skjermlokket, og en lysstripe som går rundt hele kanten på pc-en. Og så klart enda noen lys her og der.
Via programvaren AW Command Center, kan du selv justere farger og intensitet på lysene, som er delt opp i 10 soner. Om ønskelig kan du gi hver sone sin egen farge, og ende opp med en skikkelig disko-pc.
Alienware 17 virker svært solid og skikkelig bygd, med kvalitetsplast og metall. Det finnes ikke slark eller knirking, og de hele føles veldig skikkelig. Den solide følelsen kan muligens også ha bidratt litt til vekten på pc-en, sammen med den store størrelsen som klart. I likhet med spillbærbare flest, er Alienware 17 mer å regne som en flyttbar, kanskje til og med slepbar, pc enn en bærbar.
Dette er ikke en pc du vil frakte med deg til jobb eller skole hver dag. Vi har prøvd i noen dager i løpet av testperioden, og er fortsatt litt skeive i ramma. For å flytte rundt i huset, eller for å ta med til en venn i ny og ne, fungerer det imidlertid fint. Vekten på omtrent 4,2 kilo, pluss lader, er på nivå med tilsvarende pc-er i samme størrelse - og altså ganske tungt.
Pc-en er kurant, men ikke imponerende, utstyrt med tilkoblinger. Her har du fire usb-porter, to hodetelefonutganger, mikrofoninngang og minnekortleser. For tilkobling til ekstern skjerm har du både DisplayPort og HDMI. Sistnevnte fungerer både som inn- og utgang. Du kan altså koble til en annen kilde og bruke Alienware-pc-ens skjerm til å vise det.
Uvanlig godt tastatur
Tastaturet er at av du beste vi har brukt på en bærbar pc på en god stund. Tasteresponsen er behagelig fast og presis, og tastaturet fungerer godt både til skriving og spilling. Den store, bakbelyste styreflaten følger i samme spor, og er blant de beste vi har brukt på lenge. Styreflaten er presis og har akkurat riktig friksjon.
For de spillinteresserte, og det er vel de fleste som velger å kjøpe en bærbar som dette, har Alienware lagt til noen ekstra taster ovenfor talltastaturet på høyre side. Her finner du et lite knippe programmerbare makrotaster. Vi har ikke for vane å bruke den slags, men det kan komme greit med om du for eksempel er glad i rollespill og den slags.
Skjermen er 17,3 tommer stor og har 1920x1080 pikslers oppløsning. På den rimeligste Alienware 17-modellen må du ta til takke med 1600x900 pikslers oppløsning - som er alt for lavt på en 17-tommer. Bildekvaliteten er jevnt over god, med fin fargegjengivelse og god lysstyrke. Skjermen var fint innstilt rett ut av boksen, og vi trengte ikke hente frem kalibreringsverktøyet før vi satte i gang med testingen. Det er ikke alltid tilfelle, noe vi blant annet erfarte med Multicom Kunshan P177S.
God ytelse, men...
Vår testmodell var utstyrt omtrent identisk med Multicom Kunshan P177S, som vi testet tidligere i år. Den gangen var vi mektig imponert over ytelsen. Det er for så vidt ikke noe i veien med ytelsen her heller, som er jevnt over god til alt fra vanlige programmer til tunge spill. Litt pussig er det imidlertid at Alienware 17 yter dårligere enn Multicom Kunshan P177S i de aller fleste testene vi har kjørt. Det til tross for at det her er en noe raskere prosessor, og spesifikasjonene ellers er like. Faktisk la Alienware seg på omtrent samme nivå som vår 1,5 år gamle Multicom Kunshan P150E med eldre og tregere Core i7-prosessor og Radeon HD 7970M-grafikkprosessor. En pc som på papiret skal være noe svakere, og som var langt billigere enn testmodellen fra Alienware.
Vi merket det allerede da vi kjørte de første syntetiske testene med 3DMark, hvor Alienware 17 Enten lå noe under, eller likt med Multicom-pc-en. For all del, testresultatene var gode og ga en indikasjon om at Alienware-pc-en burde være i stand til å kjøre selv de nyeste spillene uten videre problemer.
I PCMark-testene, som måler alt fra enkel applikasjonsytelse til hvor godt en pc duger til litt tyngre jobber, for eksempel videoredigering eller spilling, ble resultatene omtrent identiske med resultatene fra testen med Multicom Kunshan P177S.
Fin flyt i spill
De litt mer synlige forskjellene kom imidlertid da vi begynte å bruke pc-en til det den er tiltenkt; spilling. Allerede etter de første rundene med spilling stusset vi litt på at testresultatene virket en anelse lave. Dermed tok vi en ekstra sjekk for å forsikre oss om at alt av drivere og den slags var oppdatert. Og det var de, så da var det bare å fortsette med testingen.
Vi gjorde som normalt, og begynte med bilkjøring. Med Alienware pc-en koblet til tv-en på hjemmekontoret, og bakenden godt plassert i racingsete, var det bare å gasse på og prøve som best vi kunne å unngå grantrær og steiner i Dirt 3. Med grafikken stilt til høyeste mulige nivå og med fire ganger kantutjevning, taklet Alienware 17 å pumpe ut en bilderate på rett rundt 94 bilder i sekundet. Mer enn godt nok til at vi i alle fall ikke kunne skylde på treg grafikk om ting gikk skeis. Det er imidlertid omtrent 10 prosent lavere enn vi opplevde med Multicom Kunshan P177S - uten at vi helt forstår hvorfor.
Vi fortsatte testingen med et relativt voksent antall runder i Battlefield 4. I Battlefield 4 bruker vi Fraps til å måle grafikkflyten over flere minutter, for å få et så korrekt snitt som mulig. Vi tester med spillets High- og Ultra-innstillinger og 1920x1080 pikslers oppløsning. Det gjør det enkelt å sammenligne både med andre bærbar, og med stasjonære pc-er.
I Battlefield 4 så vi det samme som vi så antydninger til i de syntetiske testene, og det vi så relativt tydelig i Dirt 3. Ytelsen lå jevnt over omtrent 15 prosent lavere med Alienware 17, enn den gjorde med Multicoms tilsvarende utstyrte pc. Faktisk lå den også en anelse bak undertegnedes egne Kunshan P150E, om enn bare med et par bilder i sekundet i snitt.
Med High-innstillinger endte snittbilderaten på 71 bilder i sekundet, mot 84 og 73 på henholdsvis Kunshan P177S og P150E. Med Ultra-innstillingene, og lekker grafikk som resultat, spilte vi med en snittbilderate på 50 bilder i sekundet, og ned mot 30 bilder i sekundet når det tok av som verst på skjermen. Også det svakere enn P177S og P150Es 61 og 52 bilder per sekund. Med Ultra-innstillingene var spillet greit spillbart, men med litt lugging i de mest hektiske periodene. Da likte vi bedre å spille med High-valget, hvor flyten var behagelig og rask.
Vi har også brukt Alienware 17 til å spille Grid 2, Crysis 2 og Crysis 3, og selv med høyt detaljnivå var flyten i alle spillene god nok til å spille uten å bli plaget av treg grafikk. Våre grafikktester viser altså at Alienware 17 kan gjøre en god jobb som spilbærbar, selv til de nyeste og tyngste spillene. I noen sammenhenger kan det være en fordel å gå litt ned på detaljnivå for å få best mulig flyt. Eller du kan leve med kurant nok flyt og ekstrem grafikk.
Nøyaktig som forventet
Vi har testet mange spillbærbare og andre kraftige bærbare pc-er i løpet av årene. Felles for dem alle sammen mer at batteritiden er ganske så som så, og langt unna det man kan forvente med mer gjennomsnittlige pc-er til enklere bruk.
I flere år har vi ved lett bruk sett omtrent tre timer batteritid på spillbærbare med 17-tommers skjerm, og litt i overkant av to timer med videoavspilling. Ikke overraskende, spesifikasjonene tatt i betraktning, er det tall som stemmer omtrent nøyaktig også med Alienware 17. Som med ytelsestestene, gjør pc-en det også på batteritestene noe svakere enn Multicom Kunshan P177S, men det er kun snakk om noen få minutter.
Et av problemene vi hadde da vi testet Kunshan P177S, og svært mange andre spillbærbare, kanskje med unntak av Asus sine, er at støynivået ved belastning var av det ganske ekstreme slaget. Vi hadde håpet at Alienware skulle ha brukt litt ekstra resurser på å bli kvitt noe av dette problemet, men den gang ei. Støynivået er bittelitt lavere enn med Multicom-pc-en, men fortsatt svært høyt mens en spiller tunge spill. Her er det rett og slett nødvendig med et hodesett som sperrer ute en del støy. Ved normal bruk er det på sin side knapt noe viftelyd å merke i det hele tatt.
Konklusjon
Selv om pc-salget i det store og det hele sies å gå ned, eller vel mest av alt endre seg til andre typer pc-er, selges det fortsatt mye pc-er til gamere. De siste årene viser flere undersøkelser faktisk at det spilles stadig mer på pc.
Og når en snakker om spill-pc-er, er nok Alienware noe av det første mange tenker på. Navnet sier noe om byggekvalitet, stil og ytelse. Og om en prisstrategi som i en del tilfeller minner litt om den Apple bruker - altså en god del ekstra kroner for samme ytelse enn det konkurrentene krever.
Alienware 17 er et beist av en pc, både når det gjelder størrelse og vekt (au, ryggen vår), og når det gjelder spesifikasjoner og ytelse. Her er det kraftig prosessor, rå grafikk, masse minne og raske lagringsløsninger. I det hele tatt det man trenger for å kunne spille alt av spill uten å bekymre seg for dårlig ytelse. Også får man så klart særdeles rånete design med på kjøpte også - og meget god byggekvalitet.
Til tross for heftige spesifikasjoner er det likevel et eller annet som ikke stemmer helt her. På papiret skal Alienware 17 litt sprekere enn Multicom Kunshan P177S, som vi testet nylig. Det meste er likt, men Alienware 17 har litt raskere prosessor. Likevel endte vi opp med svakere resultater i nesten alle våre ytelsestester. Ytelsen er fortsatt god, men når den må se seg slått av en 17-tommer som koster omtrent 3 500 kroner mindre, og til og med en 1,5 år gammel 15-tommer som den gang koster rundt 16 000 kroner, er vi ikke ekstremt imponert.
Der Alienware skinner, er imidlertid på ting som skjerm, tastatur og byggekvalitet, som alle er meget bra. Og så klart på logoen på skjermlokket. Er sistnevnte viktigst, og du kan leve med høyere pris og svakere ytelse, så vær så god, kjør på. Er spillytelsen viktigst, kan det være greit å se andre steder enn til Alienware-seksjonen på Dells nettsider.