TEST: Alienware 17 R2 (2015) – Heftig, men dyr

De fleste som liker å spille på pc har nok fått med seg hva Alienware er. Pc-er fra selskapet Dell kjøpte i 2006 er kjent for å være litt ekstra forseggjort og kraftige. Vi har testet et knippe Alienware-pc-er tidligere, og jevnt over vært svært godt fornøyd med det vi ble servert. Byggekvaliteten er meget god, og kombinasjonen av komponenter er gjennomtenkt.

Det er i det hele tatt normalt sett lite å utsette på Alienwares pc-er. Skulle det være noe, måtte det være prisen, som ofte er i overkant stiv. Det koster rett og slett ofte litt mer enn det smaker å få en Alienware-logo på lokket på den bærbare, eller på de tøffe kabinettene Alienwares stasjonære pc-er er bygd inn i.

Denne sommeren har vi hatt Alienwares ferskeste 17-tommer inne til test, enkelt og greit kalt Alienware 17-R2. Dette er en oppdatert versjon av fjorårets modell, hvor det i hovedsak er snakk om litt nye godsaker innvendig.

Heftig med god byggekvalitet

Som normalt med Alienware de siste årene er designen barsk, men uten å bikke over i det rånete. Linjene er stramma og stilige, og byggekvaliteten virker svært god. Noe annet skulle vel egentlig bare mangle, gitt at prisen på vår testmodell lå på 23.490 kroner.

Skjermen på 17 tommer er utstyrt med et IPS-panel med 1920x1080 pikslers oppløsning. Skjermoverflaten er matt, eller nesten mer litt halvmatt, noe som gjør at du slipper plagsomme refleksjoner i skjermoverflaten. Skjermen har god kontrast og fine farger, men vi merket oss at bildet kunne være en anelse mørkt i noen spill – noe som lett kan fikses i grafikkinnstillingene. Skjermen er videre ganske så lyssterk. Vi målte den til like over 350 cdm.

Skulle vi kommet med et forslag til Alienware/Dell, måtte det være å vurdere en G-Sync-skjerm neste gang. Selv om vi ikke var nevneverdig plaget med forsinkelser eller problemer med bildet i spill, merket vi godt hvor mye det hadde for seg da vi testet Multicom Kunshan P771ZM tidligere i sommer.

Kraftig innmat, men «lite» minne

Innvendig i Alienware 17-R2 skjuler det seg en rekke godsaker, og et par små skuffelser. Prosessoren er en kraftig, firerkjernet Intel Core i7 4980HQ på 2,8 gigahertz, og med mulighet for automatisk overklokking til fire gigahertz ved behov. Dette er per i dag den kraftigste Intel Core i7-prosessoren en får kjøpt i bærbare pc-er, i alle fall i Norge - med mindre man går for en bærbar med stasjonærprosessor.

Videre kommer vi til den første av skuffelsene, gitt prisen Dell krever for Alienware 17-R2. Her har du nemlig bare åtte gigabyte minne til rådighet. Ønsker du mer må du ut med ytterligere 3.000 kroner, men da får du samtidig også dobbelt så stor SSD, 512 gigabyte mot 256 gigabyte. I tillegg til SSD-en, som altså er på greie 256 gigabyte, har du en vanlig harddisk på én terabyte. Her har Alienware valgt en modell med 7.200 o/min, som er noe raskere enn de vanlige 5.400 o/min-diskene som sitter i det fleste bærbare. Det kan vi like.

Rask grafikkprosessor

Med en kraftig prosessor og rask SSD om bord, mangler det bare grafikken. Også her har Alienware valgt fra øverste hylle. Alienware 17-R2 er nemlig utstyrt med en Geforce GTX 980M-grafikkprosessor. Denne har vi testet i flere pc-er tidligere, og erfart at kan levere virkelig god grafikkytelse i selv tunge spill. Her kommer imidlertid skuffelse nummer to inn. Alienware har nemlig valgt å gå for modellen med fire gigabyte minne, som er den mest utbredte, fremfor åtte gigabyte. Det er ikke noe stort problem, men gitt prisen hadde vi gjerne sett at grafikkminnet var noe større.

Enn så lenge er det ikke all verdens av spill som krever mer enn fire gigabyte, så de fleste vil nok ikke merke noen praktisk forskjell. Er du en av de som gjerne vil spille «Grand Theft Auto V» vil du nok imidlertid merke at litt ekstra grafikkminne kunne vært kjekt å ha. Vi har tidligere erfart at det fort går «tomt» for grafikkminne om du vil kjøre grafikken til topps i «GTA V», og at det da hjelper mye med fire gigabyte ekstra. Igjen, ikke noe stort problem, men gitt prisen hadde vi håpet på mer enn fire gigabyte.

Fargerikt tastatur

Alienware 17-R2 er utstyrt med et behagelig og passe fast tastatur og en stor og god pekeplate. I tillegg til standardtastene har du også et knippe programmerbare taster til venstre for tastaturet, for dem som liker å bruke den slags.

Som med tidligere Alienware pc-er, og også Dell XPS i sin tid, er 17-R2 utstyrt med fargede lys her og der. Tastaturet er så klart intet unntak. Du kan justere fargene ganske etter eget ønske, men det er ikke fullt så avansert som en del nyere spilltastaturer hvor du kan programmere fargene i hver tast for seg. Pekeplaten har for øvrig også innebygd lys, som aktiveres i det du bruker den. En morsom ekstradetalj.

Tilkoblinger

Alienware 17-R2 er en relativt stor og tung pc, som spillbærbare med 17-tommere gjerne er. Den føles likevel ikke som noen mastodont, og vi vil heller ikke klassifisere den som slepbar – slik det gjerne var med store spillbærbare for noen år siden. Samtidig er ikke en pc med vekt på omtrent 3,8 kilo noe en gjerne vil bære rundt på hver dag.

Pc-en er utstyrt godt innvendig og utvendig. Her har du fire USB-porter, tilkobling for kablet nettverk (i tillegg til raskt trådløst), lyd inn og ut, og HDMI eller DisplayPort (mini) for tilkobling til skjerm. Minnekortleser for SD-kort i full størrelse er også på plass.

En av de mer interessante tilkoblingene sitter bak på pc-en, sammen med skjermtilkoblingene. Her har du nemlig en port som lar deg koble til Alienware-grafikkforsterker, en ekstern boks hvor du kan plassere et vanlig grafikkort beregnet på stasjonære pc-er. Dermed kan du «enkelt» oppgradere den bærbare med kraftigere grafikk om du skulle ha behov for det.

Løsningen gjør pc-en også litt mer «fremtidssikker», ved at du kan oppgradere om den interne grafikkprosessoren skulle bli litt i svakeste laget for nye spill om noen år. Vi så for øvrig samme tilkobling bak på Alienware 13, da vi testet den tidligere i år.

Vi har ikke testet Alienwares løsning for eksterne grafikkort tidligere, men har forstått så pass som at denne vil ta over jobben fra den interne grafikkprosessoren. Det eksterne grafikkortet vil altså fungere akkurat som om det var montert inne i selve pc-en, og fungere både opp mot skjermen på selve den bærbare, og eventuelle eksterne skjermer.

God ytelse

Med noe av de kraftigste komponentene en får til bærbare pc-er under panseret kom det ikke som noen overraskelse at Alienware 17-R2 gjorde det ganske så skarpt i våre ytelsestester. Og testene som tar for seg vanlig applikasjonsytelse, underholdning (unntatt tunge spill), video og så videre, visste vi allerede før vi kjørte dem at ville gå knirkefritt.

Så ble da resultatene også svært gode, om enn noe svakere enn om minnemengden hadde vært det dobbelte, og mer på linje med andre, dyre spillbærbare. Alienware 17-R2 gjorde det blant annet en anelse svakere enn Asus G751JY, som hadde de samme spesifikasjonene, med unntak av en noe eldre og svakere prosessor – og så klart 16 gigabyte minne. Og noen tusenlapper lavere pris.

Ikke overraskende gjorde Alienware 17-R2 det også noe svakere i applikasjonstestene enn Multicom Kunshan P711ZM, som vi testet tidligere i sommer. Denne pc-en var imidlertid utstyrt med en kraftigere Intel Core i7-prosessor beregnet på stasjonære pc-er.

Selv om Alienware 17-R2 skuffet litt, sett opp mot andre alternativer vi har testet, er det likevel ikke tvil om at det er mer enn god nok ytelse til dagligdags bruk, til kontorarbeid og selv tunge arbeidsoppgaver.

Spill uten problemer

Med resultatene fra testene av vanlig bruk i mente, gikk vi løs på å teste hvor godt Alienware 17-R2 duger i spill. Kort sagt gjorde Alienware 17-R2 det solid i spilltestene, men igjen vil du se at du går glipp av en del prosenter i bildeflyt her og der, sammenlignet med pc-ene vi har testet fra Asus og Multicom.

Som normalt startet vi det hele med å kjøre en rekke «syntetiske» tester i 3DMark. Selv om de ikke sier direkte hvor godt en pc duger i et gitt spill, gir 3DMark-testene oss en sammenlignbart resultat, og en god pekepinn for hvordan spillytelsen vil være når vi kommer så langt.

I 3Dmark så vi det samme som vi har sett flere ganger tidligere. De største forskjellene ser vi i de letteste testene, hvor Alienware 17-R2 gjorde det en del svakere enn vi hadde forventet. Resultatene var for så vidt meget gode, de var bare ikke på nivå med de sammenlignbare pc-ene vi har testet. På de tyngre testene jevnet forskjellene seg mer ut, og resultatene ble nær sagt identiske med det vi fikk med Asus G751JY og Multicom Kunshan P771ZM.

Etter å ha unnagjort 3DMark-testene var det på tide å gyve løs på faktiske spill, for å se hvordan Alienware 17-R2 taklet praktisk bruk.

God bildeflyt i tunge spill

Vi startet med å kjøre flere løp i «Grid Autosport», og selv med «Ultra»-innstillingene var bildeflyten upåklagelig, med omtrent 95 bilder per sekund i snitt. Det er godt over det man trenger for å ha en god spillopplevelse. At bildeflyten aldri var under 80 bilder per sekund hjalp også på. Meget godt, altså, men igjen, ikke på nivå med de omtrent 130 og 150 bildene per sekund vi målte med henholdsvis Asus og Multicom.

Videre gikk vi løs på flere runder med kriging i «Battlefield 4». Først med spillets «High»-innstillinger, så med «Ultra». Begge deler er relativt krevende innstillinger, som setter de fleste pc-er på en god prøve. Snittmålingen vår, fordelt på flere runder, endte på 125 bilder per sekund med «High» og 90 bilder per sekund med «Ultra». Til sammenligning var Asus G751JY god for henholdsvis 140 og 108 bilder per sekund i samme test.

Det siste spillet vi brukte til å måle ytelse var også det tyngste. Etter at «Grand Theft Auto V» ble lansert tidligere i år, valgte vi å inkludere det i ytelsestestene våre. Og er det et spill som virkelig gir pc-en en utfordring, er det nettopp «GTA V» med høye grafikkinnstillinger og kantutjevning aktivert.

Dette er spillet som vi selv med en stasjonær pc med to Geforce GTX 970-kort, eller en stasjonær med Geforce GTX 980, ikke klarte å få over 85 bilder per sekund. For all del, det er meget god flyt, men sier sitt om hvor tung spillet er. Så ser det så klart fantastisk lekkert ut.

Med Alienware 17-R2 oppnådde vi en snittbilderate på rundt 55 bilder per sekund. Det er greit spillbart og flyten fremstår som god. I områder med mye som skjer, for eksempel mange biler eller mange folk, vil bildeflyten være noe tregere, mens den i mindre og roligere områder vil være noe høyere. Totalt sett var spillopplevelsen god, om enn noe svakere enn på Multicom Kunshan P771ZM, som er den eneste andre spillbærbare vi har testet med «GTA V» så langt.

Støysnill med imponerende batteritid

Om Alienware ikke gjorde det fullt så skarpt som vi hadde håpet i en del av ytelsestestene, var det andre elementer som trakk opp. Vi er blant annet imponert over hvor støysvak Alienware 17-R2 er, selv under tung belastning. For all del, det er ikke støyfritt, men absolutt blant de beste spillbærbare vi har testet når det gjelder viftestøy og varmeutvikling.

Et annet element som imponerte var batteritiden. De siste årene har batteritiden på bærbare pc-er økt markant, men for spillbærbare har ikke utviklingen vært fullt like imponerende som for mer vanlige bærbare og bedriftsbærbare. I en del tilfeller virker det nesten som om de spillbærbare har stått på stedet hvil når det gjelder batteritiden. For så vidt imponerende det også, gitt at ytelsen har blitt mye kraftigere.

Derfor ble vi positivt overrasket over batteritiden på Alienware 17-R2. For mens Asus G751JY klarte så vidt i overkant av tre timer med variert bruk, og Multicom Kunshan P771ZM ga opp etter omtrent to og en halv time, holdt Alienware 17-R2 det gående i et stykke over fem timer med variert bruk. Med variert bruk mener vi surfing, litt video, litt musikk, og andre «lette» oppgaver.

Så klart, ønsker du å bruke pc-en til tyngre ting, som nyere spill, vil du oppleve at batteriet er tomt langt tidligere. Da vil nemlig den dedikerte grafikkprosessoren kobles inn, samt den vanlige prosessoren jobbe tyngre, og batteriet tappes raskere.

Konklusjon

Det er mye å like med Alienware 17-R2. Den er sprek, den er stilig å se på, byggekvaliteten virker meget god, materialvalgene er gjennomtenkt og du har muligheten til å oppgradere den med eksternt grafikkort om du ønsker. I tillegg er den relativt stillegående, har et behagelig tastatur og en meget god skjerm. Den er i hele tatt en veldig god spillbærbar.

Vi har testet Alienware 17-R2 med både programmer, daglig bruk og tunge spill, og den takler alt sammen uten det minste problem. Slik sett er den et trygt valg både til spill, jobb og lett bruk.

Med det sagt, er det likevel flere argumenter mot å velge Alienware 17-R2. Joda ytelsen er knallgod, men den er ikke like god som det flere av konkurrentene kan levere, til lavere pris. Av spillbærbare vi har testet den siste tiden er det spesielt de to pc-ene vi gjentatte ganger har nevnt i løpet av testen, fra Asus og Multicom, som er både billigere og sprekere.

Og prisen er det neste ankepunktet. Vår testmodell kostet fra 23.490 kroner, før du velger å endre på ting i konfigurasjonen. Ikke at det er stort å endre. Du kan doble fra åtte til 16 gigabyte minne, og det er egentlig det - og det koster deg relativt stive 1.200 kroner. Til sammenligning koster Asus G751JY i underkant av 20.000 kroner, med mer minne og ellers de samme spesifikasjonene, mens Multicom Kunshan P771ZM koster omtrent 21.000 kroner med stasjonærprosessor, 16 gigabyte minne, G-Sync-skjerm og dobbelt så mye grafikkminne.

Det er altså ikke noe direkte galt med Alienware 17-R2, den er bare litt for svak og dyr, sett opp mot konkurrentene. Fordelen er så klart at du om ønskelig kan oppgradere med heftigere grafikkort, og at byggekvaliteten er hakket bedre enn Asus-pc-en, og virker et par hakk bedre enn Multicom-pc-en. Så spørs det om de to tingene er verdt flere tusenlapper ekstra. Vi tror ikke det.