Teleåret 2015 starter med et brak

2015 vil by på betydelige strukturendringer i norsk telebransje og gi oss en nasjonal ekomplan som i høy grad vil måtte peke ut de langsiktige politiske rammebetingelsene for bransjen. På mange måter står begivenhetene i kø i år.

14. januar - Baksaas på teppet

Alt om knappe to uker må konsernsjef Jon Fredrik Baksaas og styreleder Svein Aaser i Telenor møte for Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite for å forklare seg om hva de visste eller ikke visste om Vimpelcoms affærer i Usbekistan.

Som kjent har etterforskerne i Sverige og Nederland sterke indiser på at Vimpelcom har overført 700 millioner kroner til et selskap kontrollert av presidentens datter - dette for å sikre seg de ettertraktete mobillisensene.

For konsernsjef Baksaas kan dette bli hans tøffeste utfordring i hans 13 år lange "regjeringsperiode" i Telenor.

15. januar - Tele2-vedtak

Dagen etter - 15. januar er deadline for Konkurransetilsynet for å fatte endelig vedtak i spørsmålet om Teliasonera får kjøpe selskapet. Tilsynet har varslet et nei, men gitt partene adgang til å komme med nye "avhjelpende tiltak".

I sin 75 siders lange begrunnelse for sin skepsis har tilsynet strengt tatt pekt på at bare overføring/salg av kunder til Ice i betydelig omfang og/eller bindende gunstig overføring av Tele2-nettet til Ice vil være det eneste som duger for at de skal få et ja.

Hva Teliasonera har svart 22. desember er ukjent.

Saken kan ankes til Næringsdepartementet slik at det slett ikke er sikkert at vi får en endelig avklaring 15. januar.

23. januar - politiloven

23. januar er høringsfristen for en ny politilov som åpner for at politiet uten rettslig behandling, men etter egne vurderinger kan avlytte all mobiltrafikk i geografisk avgrensete områder.

Loven får på mange måter Datalagringsdirektivet (DLD) til å virke som en mild bris hva overvåkning angår, skriver Hans-Petter Nygård-Hansen i en kommentar i dag. 

Her bør den øredøvende stillheten erstattes med en bred og engasjert debatt der både personvern og terrorbekjempelse vil være viktige ingredienser.

10-12. februar - FTTH Forum Europe I Warszawa

Nesten alle nye telenett er fibernett og fiberinvesteringene er det som preger det store bildet enten vi snakker mobilnett eller fastnett.  Dette årets FTTH Forum finner sted i Warszawa media februar og vil bli behørig dekket i Computeworlds søsterpublikasjon Telecom Revy. 

Utviklingen er særdeles ulik i forskjellige europeiske land. Mangelen på investeringsmidler og investeringsincitament for operatørene preger debatten i EU.

2-5.mars - GSMA World Congress Barcelona

Årets mobilbegivenhet finner sted i Barcelona i begynnelsen av mars. Denne gigantkonferansen og utstillingen gir oss en god innsikt i de siste trendene mobilt. Samtidig et vell av godt timete produktlanseringer. Et av de mest spennende temaene i år blir nok kinesernes inntog på verdensmarkedet.

Lykkes Xiaomi kan det faktisk bety et markant prisfall på smarttelefoner - fra 4-7 000 kroner for toppmodellene nå til 2-3 000 kroner. Mye tyder på at de kinesiske produsentene med sitt enorme hjemmemarked kan henge med Samsung, Sony og Apple teknologisk og faktisk endre hele prisnivået og konkurransesituasjonen.

2015 er forøvrig også året for en viktig frekvenskonferanse som langt på vei forventes å avklare framdriften for 700 MHtz-båndet til mobil.

Her hjemme vil to teknologiske endringer finne sted. Vi får IP-tele via Volte i 4G-nettene og vi får en kraftig hastighetsforbedring via LTE-A. Sannsynligvis snitthastigheter opp mot 70-80 Mbps og topphastighet på 250 Mbps.

17-18. mars - Telecom World Edinburgh

Årets Telecom World-reise går til Edinburgh der norsk og internasjonale sterke foredragsholdere vil diskutere bredbåndsutviklingen både i spennende internasjonal sammenlikning og i norsk relasjon til den kommende bredbåndsplanen.

Skottland har særdeles ambisiøse bredbåndsprosjekter, men en noen annen aksesstilnærming enn FTTH. Mye fiber, men kobber de siste meterne. Også forholdet fastnettoperatører-mobiloperatører, småceller og wifi-soner vil stå sentralt.

Lenger skal vi ikke gå på konkrete datoer. De fleste senere på året er ikke fastsatt.

Ekom-planen

Norge har ingen nasjonal ekomplan og følgelig heller ingen overordnet telepolitikk. Behovet for å se ulike områder samlet er enormt og nettopp det skal den nye ekomplanen som er varslet til høsten adressere. her vil blant annet statens rolle for robuste nett, bevilgningsbehov for å sikre distriktene fullverdig bredbånd og kanskje også nye fiberforbindelser ut av landet bli behandlet.

Bransjen bør kjenne sin besøkelsestid og gjøre seg hørt i diskusjonen både før og etter forslaget kommer.

Fusjoner og oppkjøp

2014 ga oss ett avklart oppkjøp TDCs kjøp av Get og et forsøk: Teliasoneras potensielle kjøp av Tele2. Vi tror 2015 blir året da fast finner mobilt og omvendt. Og vi tror småceller og wifi i forening vil endre spillereglene på mobilmarkedet slik at fastnettoperatører som Get og Altibox/Lyse vil bli betydelige maktfaktorer også mobilt. Ice spiller her en nøkkelrolle. Et spennende spørsmål er hvem som blir deres fastnettpartner.

2015 vil bli året da Telenors monopol på å ha både fastnett og mobilnett blir brutt.

Smarte hjem - smarte byer - smarte folk

Noen har utpekt 2015 til de store IoT (Internet of Things)-året.  Vi har vanskelig for å se at 2015 vil skille seg vesentlig der, men det som er sikkert er at sensorene vil krype inn i mange flere enheter som igjen vil kommunisere med hverandre via fast- og mobilnett. Smart energistyring og sikkerhet vil trolig heretter være standard i alle nye boliger. Og vi kan måle stadig mer av vår helsetilstand via påklednings-sensorer.

Men det er først når sterke vertikale bransjer satser stort noe avgjørende vil skje. eHelse peker seg ut i så måte, men vi tror likevel lite vil skje strukturelt i 2015 i en bransje der faksen fortsatt er en dominerende kommunikasjonsform. Da tror vi faktisk mye vil gå raskere i transportbransjen.

Vi kan ikke tenke oss en virkelig smart by med effektiv styring av blant annet trafikk, parkering, lys, søppel. Uten sterke offentlige eller operatørdrevne wifi-soner.

I så måte ligger vi slett ikke i front verken i den "smarte byen" Stavanger eller i Oslo.  Begge byene er tettpakket mede fibernoder og mye bør ligge til rette, men uten at kommunene selv lager en virkelig smart plan og bevilger penger kanskje etter mønster av Barcelona eller Chicago vil lite skje.

Vi har riktignok ingen storbyer i verdensmålestokk, men vi kan utvilsomt gjøre mye for miljø, trivsel og effektiv transport ved å sette de smarte dingsene i Big data-system.

Fortsatt sterk fibervekst

Fjorårets fibervekst vil ligge på rundt 90 000 nye abonnement i Norge. Vi tror nivået i 2015 vil bli det samme. Fortsatt er det under 600 000 hjem og bedrifter som ikke har fiber og tar vi med HFC kabel er det også da en million igjen i marked.

Lønnsomheten øker hos mange små og store fiberselskaper med flere krevende kunder. Akkurat det stimulerer investeringslysten hos de 20-30 største fiberselskapene som er drivkraften i utviklingen. I 2015 vil Telenor kjøre en tosidig strategi med en mer balansert satsing på VDSL og fiber helt fram. Det er fortsatt kraftselskapene som vil være drivkraften i fiberutviklingen.

I sum tror vi fortsatt investeringsvekst i norsk tele i sterk motsetning til hva som skjer i de fleste europeiske land. Vi har mange sunne og lønnsomme teleselskaper som vil drive utviklingen framover.

Til nå har vi hatt en unnfallen stat, men kanskje er 2015 det året da også politikerne lar penger følge tanker. I så måte vil ganske sikkert oljeprisfallet være en vekker som får flere ut av Tornerose-søvnen og får dem til å se det enorme potensialet som ligger i en ledende it- og teleutvikling.