Altinn søker innovasjon

Tenk deg at du har tilgang til absolutt alle data i alle registre som det offentlige eier og forvalter. Hvilke kreative tjenester kunne du lagd ved hjelp av denne informasjonen? Ville du kombinert data fra vidt forskjellige kilder for å vise nye sammenhenger, eller ville du satt i gang en stordataanalyse eller en maskinlæring på en datakilde som kan brukes til å løse et problem?

Innovation@altinn

Det lurer Brønnøysundregistrene også på. Gjennom programmet «Leverandørutfordringen 2017» ønsker de å få svar på spørsmålet «Hvordan kan Altinn-plattformen benyttes til å lage innsiktsbaserte tjenester i 2020?». Det er først og fremst rettet til leverandørene som allerede jobber med Altinn, men alle som er interessert og har noe å tilby kan også komme med ideer.

Spørsmålet ble stilt på en fagdag og kick-off for innovasjonsprogrammet Innovation@altinn arrangert av Brønnøysundregistrene nylig. Målsetningen til arrangementet var å få innspill i form av en idemyldring for områder Altinn skal jobbe videre med i den framtidige utviklingen av sine tjenester. I salen var representanter fra både en rekke instanser innen offentlig forvaltning og leverandørene som bidrar til digitaliseringsarbeidet i det offentlige.

Nasjonal dataplattform

Grunnlaget er at Altinn skal forandres fra å være en tjeneste til å bli en bred digital plattform for informasjonsflyt, både mellom det offentlige og innbyggerne, men også til å bli en datakilde for kreative virksomheter som kan utnytte dataene til å lage innovative tjenester.

— Vi snakker om en nasjonal tverrsektoriell plattform for deling av data, samhandling, utveksling av tjenester, og først og fremst utveksling av data over denne plattformen. Vi velger bevisst å ikke si at den plattformen er Altinn. I praksis vil det i vår kontekst i Norge, så kommer det til å være dagens Altinn-plattform, ID-porten, den digitale postkassen og de felles tjenestene som er tverrsektorielle, i samspill med de sektorielle plattformene, i for eksempel helse, kommunalsektoren og utdanningssektoren og så videre, forklarte Vidar Holmane, prosjektleder for Målbilder 2020 og 2025, i sin innledning.

Fokus på dataene

Offentlig sektor sitter på enorme datamengder. Det finnes et grovt estimat over hvor mye det dreier seg om, og det er ikke mindre enn mellom 10.000 og 20.000 datasett spredt over alle virksomheter i stat og kommune, forteller Holmane til Computerworld.

— I vår setting har vi i starten fokus på hva slags data som disse offentlige virksomhetene tilbyr. Det kan være data fra Nav, Skatteetaten og helse, men også alle de andre; Bergverksmesteren på Svalbard, Mattilsynet, og alt som finnes i offentlig sektor. De skal kunne tilby data over denne plattformen til brukerne, som ikke bare er innbyggerne, men også virksomheter, fortsatte Holmane i sin presentasjon.

Tenk en katalog med veldefinerte tilgjengelige data, noe tilsvarende slik det i dag ser ut på data.norge.no, men bare utvidet til å omfatte alle data i offentlig sektor. I tillegg er ambisjonen litt lenger fram i tid en tilsvarende API-katalog med dokumentasjon av grensesnittene mot alle de tilgjengelige datakildene. Til sammen vil disse kunne danne basis for en lang rekke tjenester.

Digital verdiskaping

Å utvikle disse tjenestene er ikke utelukkende et anliggende for offentlig sektor. Brønnøysundregistrene er klare på at for å utnytte teknologien best mulig, må også privat sektor være med. Det viktigste er gode tjenester for innbyggere og næringsliv, ikke hvem som implementerte dem.

Det er opplagt at det også ligger store forretningsmuligheter her for innovative bedrifter som ser mulighetene, og som kjenner sin besøkelsestid.

— Vi er veldig klar på at denne plattformen ikke bare skal være fra offentlig sektor til brukerne, men den skal også være for innovasjon og verdiskaping i hele Norge, både i offentlig og privat sektor. Vi kommer til å jobbe for at også privat sektor skal kunne tilby sine data og tjenester over en slik plattform, understreket Holmane.

— Hensikten er også å slippe bedrifter og private virksomheter inn på plattformen, for å skape nye gode tjenester. Sentralt i det er det naturligvis data, og innsikt i forhold til bruken av slike data som flyter over en slik plattform. Og ikke bare flyter over den plattformen, men faktisk også vil være tilgjengelig via plattformen gjennom API-er inn i virksomhetene som er knyttet til en slik plattform. Det er altså ikke bare knyttet til dataene som sendes over den, la han til.

Alle kan delta

Brønnøysundregistrene har ikke gått veldig høylytt ut med sin utfordring. De har en rekke av de store it-selskapene som leverandører, og fram til nå har Leverandørutfordringen 2017 i første rekke vært rettet mot disse. Men det betyr ikke at andre ikke kan delta, understreker Holmane da Computerworld spurte ham om hvem utfordringen er rettet mot.

— Den er til alle som er interessert, og som mener har noe å tilby. Vi forventer at de leverandørene vi har, altså Accenture, Cap og Sopra Steria i hvert fall leverer. Vi forventer også at Evry og IBM leverer. Men vi ønsker også gjerne at alle andre kan delta, svarte Holmane.

Morgendagens tjenester

Vi lurte også på hva han la i begrepet «innsiktsbaserte tjenester», og her åpnet Holmane for at de som svarer skal kunne legge sin egen fortolkning i begrepet:

— Det er jo det vi nesten ber om hjelp til her. Vi håper å få svar på det, og hjelp til å strukturere hva innsiktsbaserte tjenester betyr, i en norsk kontekst og på en slik plattform. Det handler om analyse, det er en dimensjon med ulike ambisjonsnivåer, svarte han.

Dette dreier seg altså om teknikkene som er i vinden for tiden: kunstig intelligens, maskinlæring og stordataanalyser. Det handler også om å se nye sammenhenger og å utnytte data fra vidt forskjellige kilder, for å kunne realisere innovative løsninger som bringer offentlig forvaltning framover, til morgendagens digitaliseringsambisjoner.

— Det er åpenbare nytteverdier i sektorene, for eksempel i Politiet, eller Skatteetaten eller Nav, for å ta kriminelle eller trygdemisbrukere og slikt. Mens på en tverrsektoriell plattform, hvor det unike er å kombinere data fra ulike kilder, for eksempel kartdata, persondata og så videre, så er det vi håper å få til neste generasjon brukerorienterte tjenester. Proaktive tjenester eller datadrevet forvaltning, avsluttet Vidar Holmane hos Brønnøysundregistrene.

Brønnøysundregistrene driver nettstedet Altinnett for å understøtte tjenesteutvikling på plattformen. På nettsiden https://altinnett.brreg.no/utfordringen2017/ ligger foreløpig kun kontaktinformasjon og presentasjonen Holmane gav på innovasjonsseminaret nylig, men Holmane lover at det vil komme mer informasjon om leverandørutfordringen der etter hvert.