Påsken – en fin tid for å friske opp litt glemt kunnskap

Vi lever i en stadig mer digital verden. Omgitt av verktøy som hjelper oss med å finne fram i både omgivelser og informasjon. Hvis vi er på et fremmed sted, og skal til en høyde i terrenget eller en butikk i en by, er det bare å fiske fram mobilen, taste inn målet, trykke start, stikke nesa ned i skjermen, og starte å gå.

Da finner vi enkelt fram, uten begrep om hvor vi faktisk befinner oss i verden og hva vi har beveget oss gjennom. Vi trenger ikke å snakke med noen, eller ane hvilken himmelretning vi beveger oss i. Vi trenger heller ikke å forstå verken fart eller avstand. Det står jo på skjermen hvor lang tid vi vil bruke. 

Vår digitale verden er både lettvint og praktisk, men er det noe vi har mistet på veien? For ikke å snakke om: hva gjør vi når batteriet går tomt, eller er utilgjengelig av en annen grunn? 

Påsken, når vi tilbringer tid med familie og venner, kan være en fin tid å friske opp litt gammel kunnskap som kan være nyttig å kunne. Ikke bare fordi batteriet på mobilen er flatt. Kunnskap som handler om å løfte blikket og faktisk ta inn hva vi har rundt oss, og hvor vi er i verden.

I alle tider har omgivelsene vist vei. Om dagen kan sola fortelle oss hvilken himmelretning vi beveger oss i. Om natten kan Nordstjernen fortelle oss hvor vi har nord. Hvis vi legger merke til hvor månen var i går kveld, kan vi undres over hvorfor den er litt lenger til høyre på samme tid i kveld. Tegn og kunnskap det kan være nyttig å forstå. Som kan være spennende å lære for barn under fullmånen.

Vi er i ferd med å distansere oss fra kunnskap mennesker har akkumulert fra tidenes morgen. Thomas Hylland Eriksen pekte på paradokset at mens mobilen forteller oss akkurat hvor vi er, forstår vi mindre av det vi har rundt oss. For mange er digital tilstedeværelse andre steder, like viktig som hvor de er i øyeblikket. 

La oss ta litt ferie. I stedet for å dra fram mobilen, kan vi se sammen på et kart. Sammenligne kartet med terreng i naturen, eller veier og bygg i byen. Er vi ute i naturen, kan vi gjøre som deltakerne i 71 grader nord på TV: De staker ut en kurs ved hjelp av kompass. To enkle hjelpemidler som aldri går tom for batteri, og som gjerne fører med seg en samtale. 

Vi kan se hverandre i øynene og snakke sammen om både veivalg og hva vi har rundt oss. Være til stede der vi er, enten det i byen, på hytta eller ute i naturen. Ikke minst, være til stede for de vi er sammen med. 

I en ellers digital verden, kan det være sunt med en mer analog påske. Bruk ferien til å lade batteriene i stedet for å bruke dem opp. Så finner vi uansett fram hvis batteriene mot formodning går tomme likevel.