God magefølelse sammen med gode analyseverktøy er gull

- Det er ingen tvil om at man i stadig større grad beveger oss mot det vi kaller datadrevne beslutninger rundt om i virksomhetene. Vi får stadig flere og bedre analyseverktøy som hjelper oss. Men magefølelsen er svært viktig og i mange tilfeller avgjørende for å lykkes, sier forskningsdirektør Dan Sommer i analyseselskapet Gartner.

Sommer nevner to store selskaper som i flere år har vært toneangivende aktører innenfor analyse og ”datadriven”-beslutninger, nemlig detaljhandelsgigangtene Walmart og Tesco.

- Begge disse selskapene har i flere år styrt sine virksomheter basert på analyse. De har redusert kostnadene og vært svært prosessdrevne, sier Dan Sommer og legger til:

- Men de har ikke fornyet seg og har blitt tatt på sengen av nye konkurrenter. Dermed har de nå nedadgående resultater. Systemene kunne ikke forutse hvordan markedet utviklet seg. De skulle kanskje stolt mer på magefølelsen.

Magen som verktøy

Per Haakon Vestby er mangeårig it-direktør i dagligvaregiganten Coop, nå har han tatt et steg tilbake og er senior rådgiver i it-avdelingen.

Han forteller at selskapet i mange år har jobbet bevisst med analyseverktøy og fortelle at verktøyene er mest populære når de underbygger det du trodde fra før.

- Magefølelse er viktig, og det kan være sundt å være skeptisk til analyser og statistikker. Gode svar er avhengig av at vi klarer å stille riktige spørsmål. Det er derfor sunt å være kritisk til hva som kommer frem, sier han og fortsetter:

- I starten var det mange kritiske spørsmål til svarene analyseverktøyene gav, spesielt når det ikke stemte med hva vi antok var riktig. Men over tid bidrar verktøyene til viktige diskusjoner.

Vestby sier beslutninger har blitt mer faktabasert og diskusjonene bedre, men at det har vært en vei å gå for å få folk til å stole på analysene.

- Man må bli trygg på analysene som gjøres, og det skjer ikke med en gang. Du starter ikke med å ta beslutninger etter innspill fra et nytt analysesystem, sier han.

- Vi bruker våre systemer mye til hypotesetesting.

- Jeg tror ikke vi bruker mindre magefølelse, men den har blitt bedre. Mer kunnskap gir bedre avgjørelser, sier Vestby.

Taus kunnskap

I fjor fikk masterstudentene Anders Sjøtrø og Per Ivar Olsen ved Høgskolen i Nord-Trøndelag mye oppmerksomhet for sine konklusjoner etter intervjuer med innsatsledere ved Sentrum politistasjon i Tronheim.

I pressede situasjoner fant studentene ut, etter intervjuer, at magefølelsen erstattet strukturer av kunnskap og erfaring, og begrep som magefølelse, teft, intuisjon og taus kunnskap blir en vesentlig del av oppdragsløsningen, fortalte studentene til forskning.no.

"Alle informantene er klare på at magefølelsen overstyrer de mer formelle tilnærmingene i vanskelige situasjoner", var en av konklusjone i oppgaven.

En kan anta at de samme mekanismene i større eller mindre grad virker inn i beslutninger av mindre dramatisk karakter enn det politiet ofte opplever.

Også it-analytiker i svenske Radar, Nils Molin, fremhever magefølelsen som viktig, ikke minst er den nyttig i behandlingen av analyseresultater.

- Magefølelsen er alltid viktig. Fordelen nå er at man kan vurdere om resultatet fra analyseverktøyet er korrekte eller om man har behov for å kontrollere utvalget, dataene og tolkningen en gang til.

Flere datakilder

Business Intelligence, på norsk forretningsanalyse eller bare analyse, har vært en del av it-verktøykassen i flere tiår. Og ifølge Nils Molin er det flere og flere virksomheter som klarer å utnytte verktøyene for å skape konkurransekraft. Han trekker frem spesielt detaljvarehandelen som er dyktige i å skape verdi av informasjon om kundene gjennom for eksempel lojalitetskort og tilpassede kampanjer til hver enkelt kundes kjøpemønster.

- For tiden snakkes det vel mest om Big Data. Det som er relativt nytt er at man kostnadseffektivt kan bearbeide veldig store mengder datamengder i sanntid og dermed kan tappe eksterne datakilder som Facebook og Twitter for informasjon, sier Molin.

Radar har nylig gjennomført en studie som viser at 39 prosent av virksomhetene opplever Big Data som svært viktig, selv om temaer som skytjenester og sikkerhet ble rangert som viktigere.

Videre går det frem av undersøkelsen at 28 prosent av de spurte virksomhetene har ett eller flere Big Data-prosjekter i produksjon.

- Klarer virksomhetene å skape verdi av analyse i Big Data?

- Som i så mange andre investeringer er det vanskelig finne nøyaktig hva som fører til lønnsomheten på bunnlinjen, sier Molin for så å spørre retorisk:

- Var det analyseverktøyet som ble brukt til å velge ut kunder for et budskap, eller var det utformingen av selve budskapet som gjorde kampanjen vellykket?

- Men når så mange virksomheter som bruker analyseverktøy, går videre og investerer for å analyser Big Data, går jeg utfra at de opplever en forretningsverdi, sier Molin videre.

Populært med analyse

Også Gartner har en fersk analyse klar. Dan Sommer sier de akkurat har fått svar fra 2.800 respondenter hvorav halvparten av it-direktørene forteller de har analyse på toppen av prioriteringslisten.

- De som er best på analyse vinner. Likevel ser vi en fallende trend i analysemarkedet, sier Sommer.

For mens økningen i salgs av analyseverktøy økte i 2010 med hele 13 prosent har økningen blitt redusert jevnt og trutt til 8 prosent i fjor.

- Lavere fart i markedet har nok sin forklaring i at it-sjefene de siste årene ikke har opplevd budsjettvekst. De må da faktisk gjøre mer med mindre penger, sier han og legger til:

- I tillegg er det nok litt for forvirring rundt begreper som Big Data som gjør at markedet er umodent. Selv om man ser viktigheten vil de ikke investere. Vi mener det ligger svært mange muligheter ute i skyen, spesielt er potensialet for mange virksomheter stort ved å analysere data fra sosiale medier og web-analyser.