Flere kjører raskt bredbånd

Den siste internett-målingen til Statistisk sentralbyrå (SSB) ble lagt ut denne uken. Forrige kvartal var det 14.000 nye abonnenter som fikk bredbånd, og veksten i antall husholdninger i Norge ligger for tiden på omlag 25.000 i kvartalet.

Totalt noterte SSB seg 2.038.986 bredbåndsabonnenter, 2.061.000 om man tar med bedriftsbredbånd.

Fortsatt økning

Ifølge SSB hadde 83 prosent av norske husholdninger bredbånd i andre kvartal 2016, mot 79 prosent tilsvarende kvartal i fjor. En del av økningen skyldes riktignok at SSB siden den gang har endret måten de regner på, en måte som gir færre husholdninger.

Bredbånd er fortsatt mest utbredt i Oslo og på Svalbard, der 91 prosent av alle husholdninger har bredbånd. Finnmark ligger på bunnen, men fortsatt har 72 prosent i Norges nordligste fylke bredbånd.

Gjennomsnitt på 43 Mbps

Hastighetsøkningen fortsetter som ventet i stort tempo, og dette er målt i hva folk abonnerer på. Gjennomsnittshastigheten for private bredbåndstilknytninger har økt fra 40,2 Mbit/s til 43 Mbit/s i andre kvartal, hele landet sett under ett. I løpet av det siste året har gjennomsnittshastigheten økt med 36,5 prosent, med en medianverdi for nedlastingshastighet på 26,3 Mbit/s. Dette er en økning på 15,4 prosent det siste året, noe som er under gjennomsnittshastigheten.

I de underliggende tabellene til SSB finner vi raskt ut at det er økningen i høyhastighetsbredbånd som er årsaken til dette. 108.000 husstander abonnerer på over 128 Mbps, og i tillegg 259.000 husstander på over 64 Mbps. Her er det verdt å skyte inn at SSB ikke bryr seg det minste om at regjeringen har satt et mål med lista på 100 Mbps og måler på andre terskler.

Flere årsaker

Det er mange årsaker til hastighetsøkningen. Det ene er utbyggingen av fibernett. Altibox og Telenor fikk til sammen 32.000 nye fiberabonnenter første halvår. Høyhastighet med ytelse på over 100 Mbps vil nok øke med godt over 100.000 i løpet av året, mens totalveksten vil have kanskje litt lavere enn i fjor. Årsaken er frafallet på ADSL.

Bak hastighetsøkninga ligger ikke bare at folk flest bestiller så mye høyere hastighet. De fleste store operatørene har hevet lista for minste-abonnement. Hos noen fiberoperatører får du ikke lenger kjøpt tjeneste på under 50 Mbps. På den andre siden er det fortsatt fiberoperatører som ikke selger over enn 25 Mbps. Samlet har vi grunn til å tro at det er 77 prosent, omlag 1,7 millioner husstander, som har tilbud om tilkobling til nett som kan gi 100 Mbps eller mer.

Strømming av film og TV-serier

En underliggende årsak til at høyhastighet øker mest, kan være at halvparten av befolkningen strømmer filmer og serier.

Ifølge SSB har nemlig 50 prosent av befolkningen strømmet filmer og serier fra kommersielle tilbydere i løpet av de siste tre månedene, mens 69 prosent har sett video fra gratis videodelingstjenester. 64 prosent av befolkningen har hørt musikk over internett, enten gratis gjennom nettradio eller via betalingstjenester.

Unøyaktige tall

Det er all grunn til å være litt tilbakeholden med bastante konklusjoner på bakgrunn av veksten i bredbånd. Det er nemlig to aktører som måler, Nkom og SSB. Begge leverer analyser basert på rapporter fra operatørene selv, og begge kommer alltid til forskjellige konklusjoner.

Ettersom undertegnede også er engasjert i å lage en grundig analyse for dette markedet, har Telecom Revy søkt litt bak tallene. De viser følgende:

Vi har nemlig gått gjennom alle selskaper med over 1.000 abonnement på Nkoms oversikt. Det viser seg da at Opennet og Nordix Data var uteglemt for 2015 og at NEAS hadde rapport for mye. Justeringen er foretatt etter innspill fra selskapene. Med vår justering er det en forskjell mellom Nkom+justering og SSB på hele 12.000 kunder. Og vi garanterer heller ikke å ha fanget opp alt hos 138 aktive operatører.

Uansett er det her feilmarginer så det holder. Det er også slik at det graves mer fiber i andre halvår enn i første. Det internettmålinga til SSB viser, er at folk kjøper mye mer høy hastighet og at veksten i totalmarkedet kanskje er litt lavere enn i fjor. Men den kan også være like stor eller høyere.