TEST: LG G Watch - Smart på armen?

Smartklokkene er her. Men det gjenstår å se om de er kommet for å bli og om de blir allemannseie, slik smarttelefonene er blitt.

Det som for noen år siden var kjempespennende og bare for de spesielt interesserte, er nå i stor grad bare blitt telefoner. For all del, det er da fortsatt rikelig med hype rundt en del mobillanseringer, men det er ikke til å stikke under stol at mye av mystikken og magien er borte.

En ny telefonlansering i dag dreier seg mest om litt større skjerm, litt bedre kamera og bedre maskinvare. Hva selve telefonen gjør, har ikke endret seg stort på en stund, den bare gjør det litt bedre for hvert år som går.

Sånn kommer det nok til å fortsette en god stund til, så da er det ikke rart at bransjen har funnet ut at de må ha noe mer å tilby forbrukerne.

Vi begynte så vidt å se konturene av det i fjor, med Samsungs smartur som var ment som en slags forlengelse av Galaxy Note-telefonene. Siden den gang har det blitt lansert stadig flere smartur.

Over tid har mobilprodusentene nesten klart å ta livet av det klassiske armbåndsuret og fått folk til å heller hale telefonen opp av lomma for å sjekke hvor mye klokka er.

Nå kan det altså se ut til at mobilprodusentene vil få folk til å spenne på seg et slags ur på armen igjen.

Android på armen

De mest spennende alternativene er smartur basert på Googles miniversjon av Android, kalt Android Wear, og nå sist Apple Watch.

Smarturet vi har hatt på venstre håndledd den siste tiden er LG G Watch, og basert på Android Wear.

Enn så lenge er ikke utvalget av Android Wear-ur noe å skrive hjem om, med bare noen få modeller å velge i, men det vil nok endre seg etter hvert som stadig flere produsenter får opp farten for å rekke å bli med på karusellen.

Jeg er av typen som aldri har vært noen fan av å lete frem telefonen for å se hvor mye klokka er, og har tviholdt på mitt armbåndsur. Siden jeg var liten pjokk har jeg alltid hatt et ur plassert på venstre håndledd, fra enkle, analoge greier i starten, via 80-tallets tøffe Casio-klokker, en gammel analog Certina, og nå de siste 20 årene, eller så, et ekstremt presist Certina Quartz-ur jeg kjøpte for min første lønning da jeg fikk min første skikkelige jobb.

Certina-uret er alltid på håndleddet, uansett om jeg sover, dusjer, bader, jobber, snekrer eller mekker. Den siste tiden har det imidlertid måtte vike til fordel for LG G Watch, noe som føltes veldig rart i starten.

Skeptisk start

Jeg skal gladelig innrømme at jeg har vært svært skeptisk til smartur helt siden det først begynte å bli snakk om det. Det er flere grunner til det. Først og fremst har jeg ikke helt klart å se nytteverdien. Det er tross alt ikke så vanskelig å fiske frem telefonen for å sjekke meldinger eller epost. Og det er raskere og lettere se hvor mye klokka er med et vanlig armbåndsur, noe jeg nå fortsatt mener er den viktigste oppgaven til et ur, smart eller ei.

Det kan muligens ha noe å gjøre med at jeg panisk sjekker hvor mye klokka er hver gang jeg løper for å rekke toget til eller fra jobb. Da er det en fordel å slippe å trykke på uret eller slite med å se hva som står der på grunn av lav lysstyrke.

Skepsisen til tross, eller kanskje mest på grunn av skepsisen, tenkte jeg det var på tide å ta en skikkelig titt på et smartur. Kanskje kunne jeg bli overbevist, eller i alle fall mindre skeptisk?

Klumpete armbåndsur

Som de fleste smartur som har dukket opp så langt er LG G Watch en relativt stor og klumpete greie. Tykkelsen er nesten en centimeter, 9,95 millimeter for å være mer presis. Bredden er 37,9 millimeter og høyden 46,5 millimeter. Det er altså relativt stort til armbåndsur å være. Heldigvis er vekten relativt lav, bare 63 gram.

G Watch har en bakside i plast, et mellomparti i metall, hvor blant annet remmen er festet, og så klart en skjerm lengst opp. Designen er ikke veldig spennende, men det er stilrent og enkelt. Vår G Watch var utstyrt med en bred, hvit gummirem, som ga det et litt billig utseende. Remmen er heller ikke veldig behagelig å ha på i lengden. Siden den ikke puster, kan det bli litt klamt rundt håndleddet.

Om ønskelig er det heldigvis mulig å bytte rem, så lenge den er 22 millimeter bred. Vi ville nok vurdert å gå for en sort stållenke, om det var opp til oss, men en god lærrem kunne nok også gjort seg godt. Det ville både gjøre smarturet penere og mer behagelig å ha på seg.

Svak, men rask

Innvendig er LG G Watch utstyrt omtrent som en par generasjoner gammel mellomklassemobil, med en 1,2 gigahertz Snapdragon 400-prosessor, 512 megabyte minne og fire gigabyte lagringsplass. Gitt de enkle oppgavene et slikt smartur skal utføre, er det imidlertid rikelig. Både navigasjon og åpning av apper og lesing av beskjeder går glatt og smertefritt. Den kanskje eneste ulempen med at det er brukt en litt eldre prosessor og brikkesett, er at det ikke er like snilt mot batteriet som nyere arkitektur.

LGs smartur er utstyrt med en skjerm som er 1,65 tommer stor og har en oppløsning på 280x280 piksler. Det gir skarpt og fint bilde på en så liten skjerm. At G Watch har IPS-skjerm hjelper også på, og både farger og kontrast er bra.

Lysstyrken, som er noe av det viktigste på en enhet som dette, er kurant, men kunne godt vært enda litt bedre. Du kan for øvrig velge om du alltid vil ha skjermen på, om den skal dempes, eller om den skal slås helt av når du ikke bruker den. Sistnevnte sparer naturlig nok litt på batteriet, men gjør at det tar enda litt lenger tid å finne ut hvor mye klokka er, eller å se hvilken meldinger som har dukket opp siden sist.

Smart nok?

LG G Watch er altså utstyrt med Android Wear, en Android-versjon tilpasset smartur. Her er det meste av funksjonalitet strippet bort, og du er for det meste avhengig av å være koblet til en Android-telefon for å dra nytte av mer enn de absolutt enkleste funksjonene G Watch har å by på. Tilkoblingen skjer enkelt via Bluetooth ved hjelp av en egen Android Wear-app som lastes ned fra Google Play-butikken. Dette får du beskjed om i det du setter opp smarturet første gang, og får i samme slengen en god guide og opplæring i hvordan smarturet fungerer.

Når du setter opp LG G Watch kan du velge om du vil at klokka skal vises via urskive eller typisk digitalt. Du har også en rekke forskjellige urskiver og digitale bakgrunner å velge i, og det er en smal sak å skifte mellom dem i ettertid også. Det er også mulig å laste ned andre bakgrunner om du ikke er fornøyd med dem LG har forsynt G Watch med.

Til vanlig vises en forenklet versjon for å spare på batteriet, men så fort du løfter smarturet opp, eller trykker på skjermen, våkner «fullversjonen» av uret til liv. For å slukke det igjen kan du vente til det går i hvilemodus av seg selv, eller legge hånda på skjermen.

I aktiv modus har du flere valg. Du kan trykke på skjermen for å åpne menyen som gir tilgang til apper og funksjoner, eller du kan snakke til uret. I de fleste tilfeller er det vel så raskt å trykke og bla, som å snakke.

Varsler og apper

I utgangspunktet er det ikke all verdens med apper installert på smarturet. Du har kompass, skritteller, fjernutløser til mobilkameraet og verdensur. I tillegg har du en del småfunksjoner som alarmer, stoppeklokke, tidsur og små notater. De sistnevnte kan enten styres ved hjelp av menyen eller ved tale. Android Wear støtte foreløpig ikke norsk, slik at du må da eventuelt snakke engelsk til smarturet ditt, noe som ikke ser direkte smart ut når du er ute blant folk.

Vel koblet til telefonen får du ytterligere litt funksjonalitet. Det meste av meldinger som ramler inn på mobilen din, om det er fra apper, epost eller sms, dukker også opp på smarturet, og du gis beskjed via vibrasjoner.

Meldinger som kommer til telefonen din dukker opp som små fliker nederst på skjermen på smarturet, og du kan trekke dem opp for å se hva det står. Det samme gjelder kalenderoppføringen og mas fra apper på telefonen din. Aktive apper på selve uret vises også i tilsvarende fliker. En flik som nesten alltid ligger klar til å trekkes opp er skrittelleren, som virker å være relativt presis. Den teller dagens skritt, og gir i tillegg oversikt over hvor mye du har beveget deg tidligere.

Flikene er enkle å bruke, og gir akkurat passe mengde informasjon til at du ofte slipper å hente opp telefonen fra lomma. I tillegg til å lese det som dukker opp, kan du også svare på en del typer meldinger.

Svak talegjenkjenning

Du kan for eksempel lese sms-er og epost uten å plukke telefonen opp fra lomma, og om så svare på dem ved hjelp av tale-til-tekst. Men igjen, det må gjøres på engelsk. Talegjenkjenningen fungerer litt så som så. Ved et par anledning har jeg forsøkt å lese inn korte svar på epost eller sms-er, og resultatet har sjelden vært til å skryte av.

Hadde jeg vært dårlig i engelsk, eller hatt uttale som Thor Heyerdal eller Petter Solberg, kunne jeg tilgitt det, men etter å ha bodd flere år i Australia og fartet mye rundt i USA, har jeg fortsatt til gode å bli oppfattet som noe annet enn en med engelsk som morsmål.

I løpet av testperioden har jeg vært innom omtrent alt det Android Wear har å by på av funksjonalitet, og funnet noen av dem mer nyttige enn andre – og ikke minst at noen fungerer langt bedre enn andre.

De mest brukte funksjonene for min del har vært å sette alarmer, å måle hvor mye jeg beveger meg i løpet av en dag (altfor lite) og å gløtte kjapt på innkommende epost. Også så klart muligheten til å avvise eller svare på innkommende samtaler på telefonen. Å kunne avvise en samtale uten å plukke opp telefonen er for eksempel veldig kjekt i møter, og faktisk nesten grunn nok til å skaffe seg et slik smartur. Å svare er litt mer tungvint, og litt meningsløst. For så fort du har svart, må du stresse med å finne frem telefonen fra lomma. Det er nemlig ingen mulighet til ta samtalen via smarturet.

Konklusjon

Som nevnt tidligere i testen, var jeg svært skeptisk til hvor mye smartur som LG G Watch egentlig har for seg. Hvor vanskelig er det egentlig å hente telefonen opp fra lomma når det tikker inn en melding? Og er det egentlig verdt å bruke et par tusenlapper på noe som enn så lenge har ganske begrenset funksjonalitet?

Jeg må nok innrømme at jeg fortsatt ikke er helt overbevist, selv om mye av den opprinnelige skepsisen nå er borte. Det er tross alt en del som er ganske kjekt med et smartur, og en del snedige og smarte funksjoner i Android Wear.

Dessverre er det ikke helt nok ennå, i alle fall ikke for min del. Jeg er nok ikke overbevist nok til å droppe mitt vanlige armbåndsur med det første. En ting er at det ikke byr på mange nok funksjoner ennå. En annen at G Watch er litt for stor og klumpete, og ikke kjempelekker. Akkurat det siste kunne nok vært rettet opp med en fin stållenke. Hovedproblemet for min del er nok batteritiden. Jeg er vant med å ha et armbåndsur som holder det gående i alle fall 3-4 år før batteriet må skiftes ut, og som ikke må tas av armen for å lades hver natt.

Når smarturene blir litt penere, har litt mer funksjonalitet og et batteri som holder det gående i alle fall en uka om gangen, kan det være at jeg må pensjonere min trofaste Certina. Men enn så lenge får nok den fortsatt fast plass på håndleddet mitt.

Skulle du føle for å teste ut et smartur, er det i det minste ikke skremmende dyrt å gjøre det. Med en pris på rundt 1700 kroner koster LG G Watch mindre enn et greit armbåndsur, og gir tross alt langt mer funksjonalitet. Det skulle bare vært litt lettere og raskere å se hvor mye klokka er?