TEST: AOC U3477PQU - Endelig en vettug 21:9-skjerm
Vi har testet 21:9-skjermer tidligere, men først nå har det noe for seg.
En stund ble skjermene bare større, uten å få stort høyere oppløsning. Så ble de større med høyere oppløsning, før de også ble bredere. I alle all noen få av dem. Tidligere har vi testet et knippe 21:9-skjermer, altså i filmformat. Vi har imidlertid ikke vært særlig begeistret så langt.
Frem til nå har vi testet 21:9-skjermer i 29-tommers størrelse, og med 2560x1080 pikslers oppløsning.
Argumentet har vært at disse skjermene kan erstatte to skjermer på skrivebordet, siden de gir en del ekstra bredde. Realiteten har imidlertid vært at det har hatt lite for seg. Prisen har vært omtrent den samme som for minst like gode 27-tommere i 16:9 og 2560x1440 piksler. En 27-tommer tar mindre plass og byr på flere piksler. Da forsvinner noe av poenget med 21:9.
Både bred og stor
Denne gangen har vi fått AOC U3477PQU til test. Den har det samme størrelsesforholdet vi har hatt lite tro på tidligere, men AOC har valgt å øke størrelsen fra 29 til 34 tommer. Hadde oppløsningen vært den samme som tidligere, hadde det vært enda mer meningsløst, men AOC har heldigvis tenkt riktig.
U3477PQU har nemlig en god del høyere oppløsning, 3440x1440 piksler. Det er ikke like mye som på en 4K-skjerm (3840x2160), men gir fortsatt en respektabel mengde piksler. I høyden er oppløsningen den samme som på en WQHD-skjerm (2560x1440), men du har altså 880 piksler ekstra i bredden.
Og plutselig føles det som om det har litt mer for seg med en 21:9-skjerm. I alle fall om du har plass til den på skrivebordet. En 34-tommer i 21:9 er nemlig rimelig bred, hele 83,5 centimeter. Det er omtrent 20 centimeter mer enn en gjennomsnittlig 27-tommer i 16:9-format. Fordelen er jo så klart at en del nok kan klare seg med én i stedet for to skjermer.
Fin, men litt vinglete
AOC U3477PQU har en ganske fin design, med sort ramme mot panelet og en sølvfarget ramme ytterst. Designen er ganske stram, men ødelegges litt bak ved at deler av skjermen bygger ganske mye ut. Det er for så vidt bare et «problem» om du plasserer skjermen slik at baksiden synes – og selv da er det vel ikke noe stort problem. Foten er relativt stor og god, og sølvfarget.
Da vi monterte foten på skjermen, merket vi at den var litt vinglete og løs. Byggekvaliteten og materialvalget virket rett og slett ikke helt på toppnivå. Det kan man kanskje heller ikke forvente til denne prisen. AOC U3477PQU koster rundt 6.500 kroner i norske butikker.
Foten er imidlertid funksjonell og byr på god ergonomi. Her har du høydejustering, rotasjon og vipping. Høydejusteringen er av de mer ekstreme, og skjermen kan nå hele 25 centimeter opp fra skrivebordet, mot normalt 10-15 centimeter.
Gigantportrett
Det må til for å kunne benytte seg av muligheten til å rotere skjermen 90 grader til portrettmodus – om du er av typen som liker å få nakkeproblemer av å se på en skjerm som nesten strekker seg helt til taket. Vi håper at vår testskjerm ikke er representativ for byggekvaliteten ellers, for da vi stilte den i portrettmodus ble den stående litt på skakke, og ville ikke låse seg fast i rett 90-graders posisjon.
Bak på skjermen finner du som vanlig en rekke tilkoblinger. Her har du DisplayPort, HDMI, DVI og VGA til rådighet, i tillegg til at du har en usb-hub med to USB 3.0 og to vanlige usb-porter gjemt inn litt bak på siden av skjermen. Skjermen støtter bilde-i-bilde og bilde-ved-bilde, slik at du kan vise signal fra to kilder samtidig.
Klar til bruk
Som normalt startet vi med å bruke skjermen litt i ukalibrert tilstand, og var relativt godt fornøyd med det vi fikk servert. Fargene var ganske naturtro og fine. Kalibreringen gjorde ikke de altfor store endringene, men justerte skjermen noe nærmere korrekt.
Våre målinger viste at du ikke kan forvente deg det aller råeste av bildekvalitet om du vil ha skikkelig bredformat i stor størrelse og med høy oppløsning. Dette er et litt underlig og lite utbredt format, noe som nok bidrar til å dra opp prisen på IPS-panelet AOC har brukt.
Ikke dermed sagt at det er dårlig. Det er heller snakk om at det er ganske middels. Skjermen takler sRGB ganske godt, med tett opp mot 100 prosent dekning, men er ikke like god når det gjelder å gjengi alle fargene korrekt, med en gjennomsnittlig Delta E-verdi på like under tre. Tretallet regnes ofte som grensen for fargeforskjeller et utrent øye kan se. For et mer trent øye må en gjerne ned mot én. Skjermen takler blåfarger bra, men bommer litt på det røde og grønne.
Svartnivået er også ganske gjennomsnittlig, og det blir aldri helt sort. Kontrasten følger i omtrent samme klasse, vi målte den til 881:1. Hvitnivået er bra, med ganske små avvik fra slik det skal være.
Ikke for de mest kravstore, men moro for oss andre
Totalt sett ikke fryktelig imponerende, men helt greit. Dette er nok ikke skjermen du velger om du har strenge krav til fargekorrekthet. Til mer vanlig kontorbruk kan den imidlertid være et spennende valg. Her kan du få plass til en god bunke dokumenter på skjermen samtidig, og å jobbe i for eksempel Word fungerer ypperlig. AOC U3477PQU kan også være spennende som skjerm hjemme.
Skjermen er også fin-fin til film i bredformat, gitt at det ikke er hardkodet inn sort ramme i topp og bunn av filmen. Til spill som støtter 21:9 kan den også være godt egnet, gitt at du ikke har problemet med at den stopper på 60Hz oppdateringshastighet.
Det brede skjermformatet gir deg mer informasjon på skjermen, og kombinert med størrelsen og den høye oppløsningen får en litt ekstra god innlevelse i spillene. Moro.
Konklusjon
Da vi koblet opp Philips 40-tommer med 4K-oppløsning, tenkte vi at det var den særeste skjermen vi har hatt på testbenken. AOC U3477PQU er vel så sær, og spennende. Dette er nemlig en skjerm litt utenom det vanlige, og skal en først ha en skikkelig bred skjerm har den langt mer for seg enn de mindre 29-tommerne med lavere oppløsning.
Prisen er ikke altfor skremmende, selv om byggekvaliteten ikke overbeviser helt. Fargene er heller ikke helt på topp, men fine til vanlig bruk. For de mer kravstore vil nok AOC U3477PQU komme litt til kort.
Vi likte godt å sitte foran AOC-skjermen i løpet av testperioden. Her har du mye plass å boltre deg på, og det er alltid kjekt. Skjermen er ypperlig til spill og film, for dem som ikke plages med 60Hz. Den er også en kjekk skjerm til typiske kontoroppgaver.
Ved siden av litt sviktende fargegjengivelse og fargekorrekthet, er AOC U3477PQUs største problem at den føles som et litt underlig alternativ når du kan få 4K-skjermer i stor størrelse til omtrent samme pris. Skjermer som ofte kan by på bedre bildekvalitet.
Et spennende eksempel er Philips-skjermen med sine 40 tommer og høyere oppløsning. Bildekvaliteten er relativt lik, men du får altså flere piksler både i bredden og i høyden, og 40-tommeren er ikke mer enn syv centimeter bredere. Og det for knappe tusenlappen mer. Ulempen med Philips-skjermen er at den har ganske håpløs ergonomi, noe som passer dårlig om du sitter foran pc-en og jobber hele dagen.