Én standard for alt

Tingenes Internett (IoT - «Internet of Things») bringer løftet om et langt smartere samfunn, ved at nær sagt alle ting vi omgir oss med, blir koblet sammen for å dele data. Når tingene har blitt koblet sammen i svært stor skala, vil helt nye typer av informasjon og sammenhenger kunne hentes ut, til nytte og glede for hele samfunnet.

Problemet akkurat nå er at «tingene» ikke har noen forutsetninger for å dele data ved hjelp av felles grensesnitt og metoder. Utstyret kommer fra en lang rekke forskjellige bransjer og industrier, alle med sine egne standarder og teknikker. Dette akter det store standardiseringsorganet IEEE (Institute of Electrical and Electronics Enginers) nå å gjøre noe med.

IEEE P2413 – en av mange

IEEE er kanskje den viktigste standardiseringsorganisasjonen i it-verdenen, med ansvar for blant annet Ethernet-standardene og standardene for trådløs datakommunikasjon (IEEE 802.11).

I juli i år etablerte organisasjonen arbeidsgruppen IEEE P2413, som har det ambisiøse mandatet å jobbe fram standarder for en overordnet IoT-arkitektur som skal åpne for at alle «ting» skal kunne utveksle informasjon og jobbe sammen. Tanken er altså at P2413 ikke skal erstatte eksisterende IoT-initiativer, men være et rammeverk som skal knytte sammen en myriade av industrier og teknologier.

- Aktivitetene for å utvikle IoT er i dag disjunkte, ikke sammenfallende, sa Oleg Logvinov. Han er leder for IEEE P2413-gruppen, og Computerworlds søsterpublikasjon Infoworld.com var på et møte i gruppen i forrige uke. En IDC-analytiker som deltok på møtet talte opp syv andre industrigrupperinger som også jobber med IoT, i tillegg til IEEE.

Derfor står koordinering med andre organisasjoner, blant andre ETSI (European Telecommunications Standards Institute), ISO (International Organization for Standardization) og maskin-til-maskin grupperingen oneM2M på tiltakslisten til IEEE P2413, fortalte Logvinov.

Komplisert problem

Det er et enormt og komplisert problem IEEE forsøker å løse. Selv innenfor én og samme industri er det slett ikke sikkert at utstyr fra forskjellige leverandører klarer å utveksle informasjon.

Dr. Julian Goldman ved Massachusetts General Hospital illustrerte problemet med praktiske eksempler fra sin egen sektor. Pasientovervåkingsutstyr fra forskjellige fabrikanter snakker ikke sammen, slik at legene ikke får så god informasjon som de kunne fått. En oksygensensor på pasientens finger kan bli påvirket av en blodtrykksmåler som klemmer rundt pasientens arm, uten at systemene tar dette automatisk med i betraktningen, fortalte han.

- Om vi ikke tar lærdom av det som skjer innenfor helseteknologi i dag, kommer ikke tingenes internett til bli noe mer enn haug med ting, mente han.

I det større bildet blir dette problemet enda mer komplisert. Utstyr fra vidt forskjellige teknologiområder har enda mindre til felles, noe som forvansker integrasjonen. Flere av møtedeltakerne sammenlignet dagens situasjon for IoT som grupper av øyer, og målet for dette prosjektet er å bygge broer mellom alle disse øyene.

Ferdig i 2016?

Arbeidsgruppen håper på å kunne definere de grunnleggende byggeklossene for IoT-systemene, som er felles for alle industrier. Blant annet ønsker gruppen å forvandle datastrømmene fra forskjellige plattformer til felles dataobjekter.

Målet nå er at standardene som prosjektet skal drive fram, skal være klare i 2016. Det er et svært ambisiøst mål, medgir Logvinov.

- Men dette er verd innsatsen, for tingenes internett er verd å prøve å bygge, avsluttet Logvinov.

I skrivende stund består IEEE P2413 av 23 leverandører og organisasjoner, blant andre Cisco, Huawei, General Electric, Oracle, Qualcomm og ZigBee-alliansen.